Tilgi utro kjæreste?

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker å tilgi så gjør du det. Men det er viktig å huske på at det ikke er vits å rippe opp i dette ved å feks dra inn utroskapen i eventuelle diskusjoner/krangler dere har fremover. Da er tilgivelsen ikke vits. Enten tilgir man med det som er, eller så gjør man det ikke. I tillegg bør du kunne klare å stole på ham. Jada, det er jo lite som tilsier at du skal kunne stole på ham. Men hvis du skal gå rundt å mistro ham og følge med på hver minste ting han gjør så er også poenget vekke ved å tilgi. 
Dere bør også snakke sammen om hvorfor han var utro. Har han et større behov for sex enn deg? Savner han noe i forholdet deres som dere kan jobbe med? Forsøk å bruke dette til begges fordel nå. Slik dere kan møte hverandres behov, så fremt dere ønsker og kan. 

Anonymkode: e3a0e...516

[Hun2]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg konfronterte han med bevis så han hadde ikke andre muligheter enn å innrømme.

Dette har foregått over flere år. Hvor mange ganger vet han ikke, men mange.

Han angrer veldig og vil gjøre alt for at jeg skal tilgi. Sier at jeg og sønnen vår er de som betyr noe. Han påstår at forholdet er avsluttet nå.

Han skylder på at han gjenopptok kontakten med en X som hadde kommet ut av et vanskelig forhold og at han ville støtte henne. Så skjedde det bare. Intensjonen er god, men jeg skjønner ikke hvorfor han holdt det hemmelig for meg (før han lå med henne). Hvorfor ville han ikke at jeg skulle bli kjent med henne?

De har felles interesser og snakke veldig godt sammen mens vi visstnok hadde en dårlig periode. 

Jeg har lyst til å tilgi. Nå er han bare snill og god. Han er sammen med meg hele tiden (blir nesten litt mye), holder rundt meg og holder hånda mi når vi er ute og går. Jeg liker det, men det ER IKKE han. Han har alltid vært veldig lite fysisk ute blant andre - hjemme også forsåvidt.

Hele livet vårt står i fare for å rase sammen. Jeg var så lite forberedt på dette og vet ikke hva jeg skal gjøre.

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

Er spent på hvor lenge han gidder å «smøre» deg, med å være «snill og god» han gjør dette for å redde sin egen ræv! 

[Andro]

Forhold kan bli bra igjen etter utroskap, og siden det dreier seg om ett konkret menneske og forholdet er avsluttet, så tenker jeg at det også er reelle sjanser for at han er ferdig med det. Han ble hennes pauseklovn, en trøst i en overgang. Nå har hun ventelig gått videre i livet.
Forhold kan også bli en tvangstrøye etter slike tillitsbrudd, der "synderen" ikke gjør noe mer galt, men den bedratt likevel ikke greier å opparbeide ny tillit eller godhet for den som såret dem.

Det eneste viktige er egentlig hvordan du har det i forholdet til denne mannen. Du sier at du elsker ham, og det tillater deg å være raus. Spørsmålet du får svar på over litt tid er om han også elsker deg, og virkelig ønsker å være med deg. Bare deg.

Min er faring er at forhold der den ene henger igjen emosjonelt i det uønskede som skjedde, og tværer på det; de forholdene varer ikke. Enten det er den utro som drukner i dårlig samvittighet og selvbebreidelse, eller det er den bedratte som stadig bebreider og trekker det opp igjen. De som overlever er de som snakker seg ferdig, gjør nye avtaler, slår strek over det gamle, og fortsetter sammen mot nye mål for hva forholdet deres skal være. Uten å måle det nye mot det som var.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg konfronterte han med bevis så han hadde ikke andre muligheter enn å innrømme.

Dette har foregått over flere år. Hvor mange ganger vet han ikke, men mange.

Han angrer veldig og vil gjøre alt for at jeg skal tilgi. Sier at jeg og sønnen vår er de som betyr noe. Han påstår at forholdet er avsluttet nå.

Han skylder på at han gjenopptok kontakten med en X som hadde kommet ut av et vanskelig forhold og at han ville støtte henne. Så skjedde det bare. Intensjonen er god, men jeg skjønner ikke hvorfor han holdt det hemmelig for meg (før han lå med henne). Hvorfor ville han ikke at jeg skulle bli kjent med henne?

De har felles interesser og snakke veldig godt sammen mens vi visstnok hadde en dårlig periode. 

Jeg har lyst til å tilgi. Nå er han bare snill og god. Han er sammen med meg hele tiden (blir nesten litt mye), holder rundt meg og holder hånda mi når vi er ute og går. Jeg liker det, men det ER IKKE han. Han har alltid vært veldig lite fysisk ute blant andre - hjemme også forsåvidt.

Hele livet vårt står i fare for å rase sammen. Jeg var så lite forberedt på dette og vet ikke hva jeg skal gjøre.

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

Ajj. Det er jo ikke bra. Det fikk skure og gå i årevis, helt til du tilfeldigvis fant det ut? 

Anonymkode: 50cad...b91

[AnonymBruker]

Angre på sexen med en ekstra gjør han nok ikke, da hadde han aldri klart å holde det gående i flere år. Angrer på at han ble tatt, ja. 

 

Jeg personlig hadde aldri tilgitt. Eller tilgitt jo, men ikke klart å fortsette. Dette fordi det er JEG som måtte jobbet med meg selv for å klare å takle det, takle tanker og sjalusi og bilder i hodet, jeg som hadde hatt det vondt og slitt med tillitt og stole på han igjen om han var ute en kveld med gutta eller borte med jobben etc. Han hadde hatt det gøy med de, eller om det var ei han var med, og jeg hadde sittet hjemme med tanker. Jeg som hadde hatt det vondt og følt jeg ikke var bra nok, følelser rundt dette.

Og ja din mann har det sikkert ikke bra han heller, men det var faktisk han som valgte dette og ikke som en engangsgreie, men over flere år. Hadde heller tatt den vonde tiden med brudd med en gang, enn å spre det over flere år fremover. For jeg hadde aldri stolt på han igjen.

Anonymkode: 033aa...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Herlighet, sønnen din klarer seg fint! Skillsmissebarn er ikke noe negativt, de fleste bryr seg ikke engang. Man er selvopptatt i den alderen så han kommer til å ta det fint og ikke tenke på at det er trist for dere eller familien osv. 

 

Anonymkode: aa900...bb7

Dette er jo bare tull, tenåra er en sårbar alder, og mange tar det tungt når foreldrene skilles, på toppen av det hele. De fleste jeg kjenner som skilte seg med tenåringsbarn angrer på at de ikke gjorde det før, når barna var mindre, og mer tilpasningsdyktige. Det betyr ikke at TS skal holde ut i forholdet, men å bagatellisere barnas følelser i en slik situasjon er det siste man bør gjøre. 

Anonymkode: 57500...fbf

[AnonymBruker]

Så han var utro i flere år, og uten å angre en eneste gang? Og så plutselig da han blir oppdaget, så angrer han? Om han virkelig hadde angret, så hadde han angret etter første gang han gikk over streken, og så hadde han kuttet kontakten med henne og fortalt deg hva som skjedde. Å angre når man blir oppdaget er kun anger for at han ikke klarte å skjule utroskapen godt nok. Og redsel for å miste noe han trenger. Hva er det han har med deg som det er ulempe for han å bryte opp? Felles eid bolig? Felles barn? Mister han en hushjelp? Eller elsker han deg selv om han er utro?

Anonymkode: 40da7...a80

[Tradegy]

I det du går hen å tilgir, så må du faktisk gjøre det. Du har ikke rett på frikort eller å gjøre små ting gigastore, "bare fordi" i en diskusjon. 

Svik som så lett tilgis, har ingenting med kjærlighet å gjøre. Det er avhengighet. 

Ta deg sammen og start på nytt.

Dèt er det beste du gjør for barnet ditt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

. Nå er han bare snill og god. Han er sammen med meg hele tiden (blir nesten litt mye), holder rundt meg og holder hånda mi når vi er ute og går. Jeg liker det, men det ER IKKE han. Han har alltid vært veldig lite fysisk ute blant andre - hjemme også forsåvidt.

Hele livet vårt står i fare for å rase sammen. Jeg var så lite forberedt på dette og vet ikke hva jeg skal gjøre.

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

Det kalles honeymoon fasen og er bare emosjonell manipulasjon så han får deg på kroken igjen. Han fortalte deg ikke om kontakten med eksen fordi det er en løgnhistorie at han bare hadde intensjon om å støtte henne, sannheten er at han hadde ikke gjemt kontakten for deg om han ikke visste meget godt hva han hadde tenkt til å få ut av den og som ikke kunne komme deg for dage 

Anonymkode: aa900...bb7

[AnonymBruker]

Skillsmissebarn klarer seg bra, særlig når de er fyllt 15 år

https://forskning.no/barn-og-ungdom/ungdom-takler-skilsmisse-helt-greit/543011

"Det viste seg at ungdommene som hadde opplevd skilsmisse etter at de fylte 15 år, ikke var mer utsatt for psykiske problemer enn sine jevnaldrende med gifte foreldre. "

 

 

"De aller fleste skilsmissebarn takler det bra" - Disse fakta er hentet fra boken om barnepsykiatri av Hilchen Sommerschild og Berit Grøholt.

 

https://vfb.no/rad-og-tips/arkiv/a-snakke-med-sma-barn-om-samlivsbrudd/

De fleste barn klarer seg bra når foreldrene går fra hverandre

Anonymkode: aa900...bb7

[AnonymBruker]

At man vil holde sammen for barnas skyld er en illusjon man skaper for seg selv i stedet for å erkjenne at man er for svak til å gå og griper etter strå med grunner til å bli. Når barna er voksne så er det mange voksne som innser nettopp dette og angrer på de ekstra årene de holdt ut i ekteskapet 

Anonymkode: aa900...bb7

[AnonymBruker]

Jeg spiste lunsj med min manns elskerinne i går. Min mann var også til stede, og det var et planlagt møte. Vi hadde det så hyggelig at vi ble sittende helt til vi hadde spist middag også.

Hun er også gift, og ingen av partene, hverken de eller vi, har noe ønske om skilsmisse. Alle parter er orientert om tingenes tilstand, og det er ingen som trenger å gå bak ryggen på hverandre eller lyve.

Jeg har ikke noe særlig sexbehov etter underlivskreft, men jeg er fremdeles veldig glad i mannen min, og ønsker ham alt godt. Og tro meg, det innebærer også at han kan få ha et velfungerende sexliv selv om jeg ikke deler behovet.

Jeg tror at jeg kommer til å treffe henne igjen, uten at min mann er til stede. Hun er et godt menneske, og vi har mye til felles, ikke minst humor. Jeg ser faktisk for meg at vi kan bli venninner.

Jeg tror flere skilsmisser kunne vært unngått hvis folk kunne vært litt rausere mot hverandre.

Anonymkode: 1418b...091

[Eneri]

Hva trenger DU for å føle deg trygg og elsket igjen? Kan han klare å gi deg dette?

Jeg tenker parterapi der alt kommer på bordet. Og så tenker jeg at du kan ombestemme deg når som helst i prosessen med å gå videre. Hvis han viser lite vilje til konkrete endringer, eller han virkelig GJØR endringer uten at du føler det hjelper, så kan du bare bryte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tenker at dere definitivt bør søke hjelp og gå til terapeut sammen om det skal ha noen som helst sjans.
Hva vil HAN da? Ganske avgjørende at begge vil. Hjelper lite at du har lyst om ikke han er villig til å legge ned jobben som kreves for at du skal kunne stole på han og ha det bra igjen. Og så må han jobbe med seg selv, og du må jobbe med deg selv for å bli en bedre partner, slik at han føler at han har et godt liv sammen med deg. Hvis ikke skjer det nok bare igjen. Så dere må endre på mye for å få det til å fungere videre. MEN - det er fullt mulig! Men dere må få hjelp fra noen som kan lære dere hvordan å leve sammen så begge har det bra  Det er en god start. Dere må bygge forholdet på nytt rett og slett. 

Elsker du han, og han er med, så oppsøk noen i dag - for å få veiledning i å finne ut av dette.

Anonymkode: f6605...fc7

Jeg har foreslått parterapi, men det vil han ikke. Han er veldig privat og liker ikke å snakke om følelser.

Han elsker meg og vil redde forholdet, men uten at utenforstående skal hjelpe oss. Jeg tror vi trenger hjelp for å klare å snakke sammen på en fornuftig måte og komme videre.

Anonymkode: 65e79...b4f

[Nåleputa]

Her er det han som har vært utro og ikke tenkte på deg og sønnen. Han ga/gir balla i konsekvensene. Det er ikke du som skal redde forholdet. Han ødela forholdet når han begynte med henne. 
Om du tilgir så kan du ikke tenke mer på det. 
-Da er du ferdig med episoden. ( Men greier du det?)

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg spiste lunsj med min manns elskerinne i går. Min mann var også til stede, og det var et planlagt møte. Vi hadde det så hyggelig at vi ble sittende helt til vi hadde spist middag også.

Hun er også gift, og ingen av partene, hverken de eller vi, har noe ønske om skilsmisse. Alle parter er orientert om tingenes tilstand, og det er ingen som trenger å gå bak ryggen på hverandre eller lyve.

Jeg har ikke noe særlig sexbehov etter underlivskreft, men jeg er fremdeles veldig glad i mannen min, og ønsker ham alt godt. Og tro meg, det innebærer også at han kan få ha et velfungerende sexliv selv om jeg ikke deler behovet.

Jeg tror at jeg kommer til å treffe henne igjen, uten at min mann er til stede. Hun er et godt menneske, og vi har mye til felles, ikke minst humor. Jeg ser faktisk for meg at vi kan bli venninner.

Jeg tror flere skilsmisser kunne vært unngått hvis folk kunne vært litt rausere mot hverandre.

Anonymkode: 1418b...091

Dette virker jo fint og flott viss det fungerer slik. Var du og mannen din enige om at han kunne finne seg ei elskerinne eller hvordan fikk du vite det?

Anonymkode: 65e79...b4f

[AnonymBruker]

Alt avhenger av om du greier å legge dette HELT bak deg slik som flere skriver. For slike ting vil jo leve videre i hodet ditt og lar seg ikke viske ut av hukommelsen. 
 

Sviket er jo enormt, og det er mange ting her som gjør at ting blir ekstra vanskelig. Det skjedde over lang tid, mange ganger og han gjorde ikke vurderinger underveis som tok hensyn til dine følelser. Dessuten var det ikke han selv som fortalte det. Det sier en hel del om din mann dessverre. For du er ikke mye opptatt av partneren din når du velger å gjenta utroskap. Ingenting i dette skriker at han er til å stole på. 

Og ja, hva sier du egentlig til deg selv om hvor lista ligger for hvordan du tillater at noen behandler deg? 
 

 

Anonymkode: 7913d...ef4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2023 den 0.46):

Min samboer har hatt et langvarig forhold til en X. Jeg fikk et tips om det, konfronterte han og han la alle korta på bordet og inrømmet alt. 
Jeg vurderer å tilgi. Han har avsluttet forholdet. Vi har vært sammen i 15 år og har en tenåringssønn. Jeg ønsker ikke å utsette han for å ende opp som skilsmissebarn. Jeg elsker fortsatt mannen min, orker ikke tanken på å bryte opp alt vi har bygget opp sammen, men det gjør så fryktelig vondt. 
Noen her som har tilgitt og fått et godt liv sammen etterpå?

Anonymkode: 65e79...b4f

Folk som over tid er istand til å svike og lyve for sine aller nærmeste, lider som regel av en såpass alvorlig karakterbrist, at det bare er fortregning, selvbedrag og ønsketenkning fra den bedratte som kan «redde» samlivet. Å «tilgi» sånne folk er selvforakt. En helt annen ting er at det pga barn og/eller økonomi kan være rasjonelt å fortsette et arbeids- eller bofellesskap i en periode. Men adri tilgi drittsekker; det er uforenlig med selvrespekt.

Anonymkode: 55b94...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2023 den 14.28):

Jeg spiste lunsj med min manns elskerinne i går. Min mann var også til stede, og det var et planlagt møte. Vi hadde det så hyggelig at vi ble sittende helt til vi hadde spist middag også.

Hun er også gift, og ingen av partene, hverken de eller vi, har noe ønske om skilsmisse. Alle parter er orientert om tingenes tilstand, og det er ingen som trenger å gå bak ryggen på hverandre eller lyve.

Jeg har ikke noe særlig sexbehov etter underlivskreft, men jeg er fremdeles veldig glad i mannen min, og ønsker ham alt godt. Og tro meg, det innebærer også at han kan få ha et velfungerende sexliv selv om jeg ikke deler behovet.

Jeg tror at jeg kommer til å treffe henne igjen, uten at min mann er til stede. Hun er et godt menneske, og vi har mye til felles, ikke minst humor. Jeg ser faktisk for meg at vi kan bli venninner.

Jeg tror flere skilsmisser kunne vært unngått hvis folk kunne vært litt rausere mot hverandre.

Anonymkode: 1418b...091

Hvis alt har vært avklart og avtalt fra starten, er jo ikke situasjonen sammenlignbar med den som er beskrevet i HI. Men en mann som har hjerte og mage til å ha sex med andre kvinner fordi partner er forhindre pga tidligere sykdom, er det etter mitt skjønn noe alvorlig galt med. Det er nok snarere selvbedrag (evt. Stocholmsyndromet) enn «raushet» som kan forklare at en partner (tilsynelatende) er fornøyd med slik misere.Triste greier.

 

 

Anonymkode: 55b94...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2023 den 10.46):

Jeg konfronterte han med bevis så han hadde ikke andre muligheter enn å innrømme.

Dette har foregått over flere år. Hvor mange ganger vet han ikke, men mange.

Han angrer veldig og vil gjøre alt for at jeg skal tilgi. Sier at jeg og sønnen vår er de som betyr noe. Han påstår at forholdet er avsluttet nå.

Han skylder på at han gjenopptok kontakten med en X som hadde kommet ut av et vanskelig forhold og at han ville støtte henne. Så skjedde det bare. Intensjonen er god, men jeg skjønner ikke hvorfor han holdt det hemmelig for meg (før han lå med henne). Hvorfor ville han ikke at jeg skulle bli kjent med henne?

De har felles interesser og snakke veldig godt sammen mens vi visstnok hadde en dårlig periode. 

Jeg har lyst til å tilgi. Nå er han bare snill og god. Han er sammen med meg hele tiden (blir nesten litt mye), holder rundt meg og holder hånda mi når vi er ute og går. Jeg liker det, men det ER IKKE han. Han har alltid vært veldig lite fysisk ute blant andre - hjemme også forsåvidt.

Hele livet vårt står i fare for å rase sammen. Jeg var så lite forberedt på dette og vet ikke hva jeg skal gjøre.

TS

Anonymkode: 65e79...b4f

Du burde dobbeltsjekke med henne om han fortsatt lyver.....

Anonymkode: 147f8...27d