Gå til innhold

Mangler barnet mitt empati?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Men herregud, her må du jo ta tak! Det er ikke akseptabelt å sparke dyr bare fordi man er mammas lille baby. 

Anonymkode: 0ba15...6fd

Tror du jeg bare står å ser på at hn sparker du eller?

unødvendig kommentar. 

Anonymkode: afdf9...c3a

Fortsetter under...

AnonymBruker
Fionas skrev (39 minutter siden):

Barnet er bare 3 år, empatievnen er nok ikke utviklet helt enda. Så lenge ungen får god moral så betyr gjerne ikke empati så mye? 

Godt å høre. Da burde det bli bedre med tiden. 
 

problemet er vel mye det at hvis jeg tar tak i det da han gjør feil, står han bare å ler meg opp i ansiktet. Så da føler jeg det hjelper lite? Jeg føler han ikke forstår. Jeg har prøvd å forklare mange ganger at han ikke skal sparke hund/andre og at det gjør vondt. Men han bare ler.. 

Anonymkode: afdf9...c3a

AnonymBruker

Han/hun er bare tre år.. Kanskje barnet merker at du gir det yngre søskenet mer kos og setter pris på klemmene. Det at han sparker og deretter ler kan være et tegn på at han ønsker oppmerksomhet, og når så små barn ler i en slik situasjon kan det være et tegn på usikkerhet. 
Forklar barnet situasjonen. Empati er en egenskap som klmmer frem i fire års alderen. 

Anonymkode: 796a5...d6f

  • Liker 1
AnonymBruker

Barn lærer og utvikler sin empati frem til de er skolemodne. Det du bør gjøre først er å snakke med barnehagen. Mulig barnehagen har sine tanker om dette, ser tegn på empati eller ingen tegn. Når tid bør man ta inn andre instanser mtp manglende empati? Det kommer an på hva dere ser hjemme og hva barnehagen ser.

Anonymkode: d12fc...71b

Annonse

AnonymBruker
Fionas skrev (55 minutter siden):

Barnet er bare 3 år, empatievnen er nok ikke utviklet helt enda. Så lenge ungen får god moral så betyr gjerne ikke empati så mye? 

– Forskning viser at barn allerede i 2-3 måneders alder oppfatter foreldrenes oppmerksomhet og hvordan de selv virker på voksne. Det er store individuelle forskjeller her, men rundt toårsalderen vil de fleste ha oppnådd det siste nivået og ha ferdigutviklet empati, forteller Øverland.

(psykolog Svein Øverland)

Anonymkode: 2886f...561

  • Nyttig 1
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det høres verre ut enn det er. Men det har skjedd, og da det sljer så tar jeg barna vekk fra dyrene.  
skal innrømme at jeg blir litt lei meg da jeg får dette til svar, for det var ikke dette jeg lurte på… jeg passer jo på, og det er ikkr sånn at hn sparker dyrene hver dag.. det har skjedd et par ganger, og jeg blir bekymret, for hva skal jeg gjøre😭

Anonymkode: afdf9...c3a

Mulig det ikke var svaret du ville ha, men du bør absolutt følge rådet. Dyret har rett på et trygt hjem, ditt hjem er ikke det nå. 

Anonymkode: ed105...100

AnonymBruker

Bra du har kommet deg unna denne giftige mannen! Har man opplevd omsorgssvikt i barndommen, er gjerne konsekvensen at man får psykopatiske/narsissistiske trekk, så det at han har hatt en vond barndom forsterker mistanken om at han "er psykopat/narsissist". Uansett om han har nok trekk til å kvalifisere til diagnosen eller ikke, så er han såpass giftig, at her må man holde seg mest mulig unna for å ikke bli syk/ødelagt. Dette gjelder også barna. Her kan det bli krig om du krever å ha de 100%, noe som også kan gå ut over barna, så en må rett og slett bare finne mellomtingen som gjør minst mulig skade på barna. Om barnevernet skal involveres, så bør ikke du melde fra, da kan han vri det til at du vil sverte han som hevn for vondt brudd.

Barn har ikke ferdig utviklet empati, så her kan du fortsatt gjøre en god innsats på å vise barna at de har din kjærlighet uansett hva som skjer eller hvor godt de presterer. Vis de at de slipper å konkurrere med søsken om din kjærlighet. Og vær nøye på å ikke favorisere barnet som ikke virker å ha hatt noe problemer med situasjonen.

Jeg ville vært forsiktig med å konkludere med at noen er født psykopat. Selv om noen sikkert har dette i genene, for all del. Om man konkluderer med dette, så har man liksom gitt opp. Her har både du og dette barnet traumer pga eksen din / barnets far, så dette tenker jeg rett og slett er symptomer på det som har skjedd / skjer.

Snakk gjerne med helsesøster og psykologen din om vanskene barnet ditt har. Du trenger jo selv terapi pga det som har skjedd. Det er jo dermed sannsynlig at barnet også trenger det. Ja, begge barna. Noen har følelsene utenpå kroppen, mens andre gjemmer de inni seg.

Det er så flott at du har gått fra han. Det er så mange som ikke klarer det pga makten de har over andre mennesker. Du gjorde det rette selv om barna må være alene med han når han har samvære. For at de skal ha det bra der, tenker jeg at det er lurt å velge sine kamper. Han skal ikke få gjøre dere vondt, men overse bagateller som manglende sokker, eller at han har malt med ungene i den nye jakken ungen hadde med dit. Får du han sint, så går det ut over de nærmeste. Barna. Det bør ikke være sånn, men jeg har en narsissist-light-X, og i starten irriterte jeg meg grønn over ting han gjorde som gikk ut over ungene. Men dessverre så fikk ungene voldsom kjeft når jeg tok det opp med han, og han skjerpet seg uansett ikke da slike folk hever seg over alle regler og normer. Og alt som skjer er andres feil.

Anonymkode: 257ff...208

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...