Sønnen min er trolig autist

[AnonymBruker]

Hei! 
Vi setter igang med utredning for autisme neste uke og gleder meg nesten til å få diagnosen. Jeg er utmattet av håpet som jeg gang på gang har holdt meg til helt siden sønnen min stagnerte i utvikling. Jeg merker at jeg ikke lenger er psykisk sterk, og savner så mye gutten han en gang var, når utviklingen gikk i riktig vei. 

Jeg kjenner på en enorm ensomhet når dagene med han går uten noen kommunikasjon og at han til stadig er i hans egen boble - som han med tiden blir mer og mer glad i.

Så, hvordan har dere taklet denne prosessen og hva hjelper? Hvordan har dere funnet frem til å være «sammen» med barna når å leke sammen ikke er interessant nok for dem?

Anonymkode: 68977...8e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hei! 
Vi setter igang med utredning for autisme neste uke og gleder meg nesten til å få diagnosen. Jeg er utmattet av håpet som jeg gang på gang har holdt meg til helt siden sønnen min stagnerte i utvikling. Jeg merker at jeg ikke lenger er psykisk sterk, og savner så mye gutten han en gang var, når utviklingen gikk i riktig vei. 

Jeg kjenner på en enorm ensomhet når dagene med han går uten noen kommunikasjon og at han til stadig er i hans egen boble - som han med tiden blir mer og mer glad i.

Så, hvordan har dere taklet denne prosessen og hva hjelper? Hvordan har dere funnet frem til å være «sammen» med barna når å leke sammen ikke er interessant nok for dem?

Anonymkode: 68977...8e0

Akseptere at vedkommende har helt andre forventninger og behov for det sosiale. Har et familiemedlem på spekteret, som oftest når vi møtes sitter hen tilbaketrukket med sitt, mens vi andre prater sammen eller finner på noe sammen. Vedkommende er sosial på sin måte, og har det hyggelig og fint med det  

Anonymkode: e763c...dcd