Andre som sliter i parforholdet etter å få barn?

[AnonymBruker]

Vi har i flere måneder oppført oss som fiender. Jeg vet at det ikke er helt uvanlig, men begynner å bli lei. Vi ber hverandre dra til helvete osv.  Partner kommanderer meg og er frekk/ utålmodig. Jeg er ikke mye bedre selv og er bitchy og bærer nag for ting sagt og gjort i svangerskapet og i barseltiden.

Jeg irriterer meg konstant over han og den arrogante væremåten. Alle negative sider er forsterket. Svigermor var hjemmeværende, og jeg ser jo at det har skapt forventninger. Jeg er langt fra noe husmor, og min store skrekk er gammeldagse kjønnsroller. Jeg har gjort det klinkende klart at vi deler ALT som har med barnet å gjøre. Merker jeg at han prøver seg på mer fritid eller sluntre unna på noe, blir jeg sint. Deler vi ikke på drittoppgavene, bor jeg heller for meg selv. På grunn av min væremåte, shamer han meg som dårlig mor ( indirekte).

I dag skulle vi nyte en is i finværet. Det ble bare krangel og kjefting. 

Føler ofte at han går i veien for meg og forsurer tilværelsen. Jeg forsurer også livet hans.

Hva krangler dere om? Hvor ille er det?

Anonymkode: 8dc76...c23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har i flere måneder oppført oss som fiender. Jeg vet at det ikke er helt uvanlig, men begynner å bli lei. Vi ber hverandre dra til helvete osv.  Partner kommanderer meg og er frekk/ utålmodig. Jeg er ikke mye bedre selv og er bitchy og bærer nag for ting sagt og gjort i svangerskapet og i barseltiden.

Jeg irriterer meg konstant over han og den arrogante væremåten. Alle negative sider er forsterket. Svigermor var hjemmeværende, og jeg ser jo at det har skapt forventninger. Jeg er langt fra noe husmor, og min store skrekk er gammeldagse kjønnsroller. Jeg har gjort det klinkende klart at vi deler ALT som har med barnet å gjøre. Merker jeg at han prøver seg på mer fritid eller sluntre unna på noe, blir jeg sint. Deler vi ikke på drittoppgavene, bor jeg heller for meg selv. På grunn av min væremåte, shamer han meg som dårlig mor ( indirekte).

I dag skulle vi nyte en is i finværet. Det ble bare krangel og kjefting. 

Føler ofte at han går i veien for meg og forsurer tilværelsen. Jeg forsurer også livet hans.

Hva krangler dere om? Hvor ille er det?

Anonymkode: 8dc76...c23

Dette hjelper lite, men vi har ikke kranglet noe. Det nærmeste er vel et glefs innimellom hvis ingen av oss har sovet noe på flere netter. 

Anonymkode: 96bd5...cb9

[AnonymBruker]

Med første krangla vi ikkje meir enn normalt - veldig sjeldan, og aldri stygge ord e.l. Med andre kranglar vi meir, og eg føler mykje likt ovanfor mannen min som du nemner her. Går og fantasera om å droppe heile fyren, fordi eg irritera meg over den minste ting. Så er ting litt betre og vi har det fint, heilt til eg blir sur igjen. Eg håpar verkeleg det berre er sånn akkurat no og at ting blir betre, for slik kan verken eg eller han ha det i det lange. Han meiner sjølv det kun er "av kampens hete" det blir så gale. Men vi seier aldri stygge ting til kvarandre, er meir klaging. Eg ville snakka med mannen din når de har det fint, og finne ein annan/finare måte å diskutere/krangle/lufte irritasjon på. Og i alle fall ikkje krangle framfor borna!

Anonymkode: 007f7...fca

[AnonymBruker]

Vi sliter ja, men mer indirekte enn dere. Her er det ikke krangling og utskjelling og stygge ord, her er det mangel på søvn, egentid og kjærestetid som tærer på. Jeg føler at vi mister følelsene mellom oss, men vi samarbeider fint likevel. Men vi er liksom blitt mer samarbeidspartnere enn kjærester. Begge har kanskje litt kortere lunte, pga tidsklemma, dårlig søvn og husarbeidet som hoper seg opp. Så litt småkrangling er det selvfølgelig.. Ser mannen som far til mine barn akkurat nå, ikke som kjæresten min. Håper det går over, for han er en kjempefin mann. 

Anonymkode: 6544c...2ed

[AnonymBruker]

Ikke fiender, men ikke kjærester heller. Ungen er 6 mnd og han har ikke hatt lyst på sex siden starten på 3. trimester, å vi er heller ikke intime eller nær hverandre på andre måter. jeg har sluttet å prøve. Han tar ikke på meg, har vel gitt meg EN klem etter at ungen var født fordi jeg sto midt på gulvet og gråt fordi jeg følte meg som en skikkelig ræva mor (ungen var vel 4-5 uker). Vi går til familieterapeut da, så får tro det løsner snart. Tanken om å flytte fra han har slått meg flere ganger, men jeg kommer ikke til å ta en sånn avgjørelse før ungen er hvertfall et år. Vi samarbeider bra, er sjeldent uenige, men der stopper det. Vi bare eksisterer under samme tak. 

Anonymkode: 1199e...5cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har i flere måneder oppført oss som fiender. Jeg vet at det ikke er helt uvanlig, men begynner å bli lei. Vi ber hverandre dra til helvete osv.  Partner kommanderer meg og er frekk/ utålmodig. Jeg er ikke mye bedre selv og er bitchy og bærer nag for ting sagt og gjort i svangerskapet og i barseltiden.

Jeg irriterer meg konstant over han og den arrogante væremåten. Alle negative sider er forsterket. Svigermor var hjemmeværende, og jeg ser jo at det har skapt forventninger. Jeg er langt fra noe husmor, og min store skrekk er gammeldagse kjønnsroller. Jeg har gjort det klinkende klart at vi deler ALT som har med barnet å gjøre. Merker jeg at han prøver seg på mer fritid eller sluntre unna på noe, blir jeg sint. Deler vi ikke på drittoppgavene, bor jeg heller for meg selv. På grunn av min væremåte, shamer han meg som dårlig mor ( indirekte).

I dag skulle vi nyte en is i finværet. Det ble bare krangel og kjefting. 

Føler ofte at han går i veien for meg og forsurer tilværelsen. Jeg forsurer også livet hans.

Hva krangler dere om? Hvor ille er det?

Anonymkode: 8dc76...c23

Stakkars UNGE! Hvordan har barnet det oppi det her?

Vi krangler en del og anerkjenner at vi har det kjipt nå, men er ikke på dette nivået. Dere utviser kun forakt for hverandre, bedre at dere går fra hverandre. 

Anonymkode: 46ca0...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette hjelper lite, men vi har ikke kranglet noe. Det nærmeste er vel et glefs innimellom hvis ingen av oss har sovet noe på flere netter. 

Anonymkode: 96bd5...cb9

6 uker baby her, vil si det samme, krangler lite 

Anonymkode: 18e37...c6b

[AnonymBruker]

Tja, ikke sånn at vi kjefter og sier stygge ord til hverandre som du beskriver, men helt klart mer krangling nå enn før. 

Har litt samme erfaring som en over her, at med barn nr 1 så opplevde vi litt mer "krangling" eller vi måtte prate litt oftere om misforståelser osv osv. Nå med barn nr 2 og tempoet er høyere og mindre egentid osv, så kan det gå en kule varmt til tider. Kjenner også på at man er mer samerbeidspartnere enn kjærester. Selv om vi begge er klar over og er enige at det er greit sånn nå, så tenker jeg at man kan jo ikke la det skure og gå for lenge heller, for da vil det vel være vanskelig å finne tilbake til de kjærestefølelsene. Barna er 4 og 1 år, så man er vel kanskje midte i den "verste" småbarnsperioden.

 

Anonymkode: 123a9...de5

[AnonymBruker]

Jeg fikk er råd en gang om å ikke gjøre noe drastisk med forholdet før yngste barn er minst to år. Før den tid er det nesten bare jobb og logistikk. Nå er andremann hos oss 10 uker gammel, og jeg kjenner igjen beskrivelsene av kortere lunte. Den er kortere her også, jeg irriterer meg over småtterier og det kan bli slengt ubetenksomme kommentarer. Men, vi har også hatt fine samtaler om hvordan vi opplever det å bli fire og hvilke forventninger vi har, til oss selv og hverandre. 

Nå gleder jeg meg til sommeren, og håper vi kan få litt barnepass, slik at mannen og jeg kan bruke litt tid på hyggelige småting sammen og kjenne litt på ro og nærhet. 

Anonymkode: 4223d...f87

[AlexandriaK]

Hvordan hadde dere det som sliter i forholdet før barn? Kan ikke forstå hvorfor dere eller mennene oppfører seg sånn dere beskriver.. her har vi nettopp fått vårt første barn og vi begge gjør vårt beste for at den andre skal ha det bra i en ny, skremmende og utfordrende tid.  Opplever heller at barnet gjør at vi føler oss nærmere, vi er en familie nå. Var alt bare velstand før dere fikk barn sammen også har problemene dukket opp i ettertid eller ? Jeg hadde feks aldri orka å fått barn med en som forventa at jeg skulle ta ALT ansvar når det gjaldt barnet osv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi sliter ja, men mer indirekte enn dere. Her er det ikke krangling og utskjelling og stygge ord, her er det mangel på søvn, egentid og kjærestetid som tærer på. Jeg føler at vi mister følelsene mellom oss, men vi samarbeider fint likevel. Men vi er liksom blitt mer samarbeidspartnere enn kjærester. Begge har kanskje litt kortere lunte, pga tidsklemma, dårlig søvn og husarbeidet som hoper seg opp. Så litt småkrangling er det selvfølgelig.. Ser mannen som far til mine barn akkurat nå, ikke som kjæresten min. Håper det går over, for han er en kjempefin mann. 

Anonymkode: 6544c...2ed

Samme her. Synes mannen er en fantastisk pappa og han stiller opp for oss, så ingen vonde følelser. Men, kommunikasjonen mellom oss har blitt dårlig med tiden så nå går vi i par-/familieterapi. Bare for å «lære» å kommunisere igjen.

Anonymkode: c0813...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

 

Hva krangler dere om? Hvor ille er det?

Anonymkode: 8dc76...c23

Kranglet egentlig aldri, som jeg kan huske.

Men byttet mye på å gå ut å finne på ting, eller sove, så vi var jo mindre sammen i den perioden. Vi prioriterte slik at vi skulle ha mest mulig overskudd og være mest mulig uthvilt. når vi da var sammen, så var det svært lite krangling.

Vi byttet også mye på å sove med baby. En av oss sov alltid på eget rom på nettene. Noe vi forøvrig ble så glad i at vi har gjort det siden…… Halleluja for god søvnkvalitet😂

Vi gjorde altså mange grep for å ha overskudd.

Anonymkode: a501d...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2023 den 21.30):

Dette hjelper lite, men vi har ikke kranglet noe. Det nærmeste er vel et glefs innimellom hvis ingen av oss har sovet noe på flere netter. 

Anonymkode: 96bd5...cb9

Samme her, baby er 8 mnd nå, og vi har ikke kranglet. Vi er mer forelsket og støttende enn noen sinne. 

Slik du beskriver i HI høres verken normalt eller sunt ut, ts. Ikke for dere, og ikke for baby, som garantert merker stresset. Og jeg sier ikke det for å gi deg dårlig samvittighet eller shame deg, men dere burde vurdere parterapi ❤️ Slik at hele familien kan få det bedre. 

Anonymkode: 33814...4b6

[AnonymBruker]

Er gift og har to ungdommer nå hjemmeboende. Har slitt i mange år. Ikke egentlig så voldsomme krangler. Mer at han i åresvis har fått meg føle meg verdiløs og som dårlig mor. Har grått mange tårer. Skulle jeg levd på ny hadde jeg vært alenemor. Emosjonelt har ekteskapet summa sumarum vært en vinn- tap relasjon for min mann vs meg. Der jeg er tapende. 

Lever for mine barn og får kjærlighet av dem. 

 

Anonymkode: b3726...9f7

[AnonymBruker]

Ble mye mer irritabel av små ting, men kranglet ikke noe særlig. Vi har satt tydelige grenser ift uenigheter. Ut av respekt så hever vi ikke stemmen mot hverandre, og vi driver ikke med navnekalling. Men blir oftere dårlig stemning.

Anonymkode: 1d59e...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2023 den 23.48):

Er gift og har to ungdommer nå hjemmeboende. Har slitt i mange år. Ikke egentlig så voldsomme krangler. Mer at han i åresvis har fått meg føle meg verdiløs og som dårlig mor. Har grått mange tårer. Skulle jeg levd på ny hadde jeg vært alenemor. Emosjonelt har ekteskapet summa sumarum vært en vinn- tap relasjon for min mann vs meg. Der jeg er tapende. 

Lever for mine barn og får kjærlighet av dem. 

 

Anonymkode: b3726...9f7

Hvorfor i alle dager blir du i det forholdet...? 

Anonymkode: 85857...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2023 den 23.48):

Er gift og har to ungdommer nå hjemmeboende. Har slitt i mange år. Ikke egentlig så voldsomme krangler. Mer at han i åresvis har fått meg føle meg verdiløs og som dårlig mor. Har grått mange tårer. Skulle jeg levd på ny hadde jeg vært alenemor. Emosjonelt har ekteskapet summa sumarum vært en vinn- tap relasjon for min mann vs meg. Der jeg er tapende. 

Lever for mine barn og får kjærlighet av dem. 

 

Anonymkode: b3726...9f7

Hvorfor skiller du deg ikke nå? Nå har jo barna blitt ungdommer, og du kan kanskje ta mer hensyn til deg selv og få det godt resten av livet ditt? ❤️

Anonymkode: e483c...434