Jeg vil ikke jobbe

[AnonymBruker]

Bare å finne seg en velstående mann, så kan du jo få drømmen oppfylt? Men om du klarer å henge med i resten av samfunnet av å ha en slik livsstil, er jo en annen sak. Du ønsker liksom å gjøre den jobben alle vi andre også gjør, bare at vi har en ordentlig jobb i tillegg.

Anonymkode: 792b4...077

[Fru Uperfekt]

Sofakona skrev (På 4.6.2023 den 21.28):

Jo...men jeg klarer å rydde hus,vaske klær og levere og hente barn o barnehagen. Men jeg kan love deg at det blir kjedelige til slutt ..for ikke snakke om hvordan du kan føle deg. Og om du er gift vil plutselig alt stå på deg...og kanskje mannen din ikkje gidder å gjøre noe .du går jo bare hjemme.

Og det sosiale....dagene går i ettt

Min mann var husfar i noen år og selvfølgelig avlaster jeg han når jeg var fri fra jobb, vet det ville vært samme andre veien

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2023 den 21.30):

Nei, alle VIL ikke jobbe, og da er nok veien kortere til å kjenne på vondter og utmattelse slik at en kan få trygd for å gå hjemme og være «god» mor.

Anonymkode: ee324...333

Er blitt langt vanskeligere enn for bare få år siden å få uføretrygd 

[AnonymBruker]

Du har jo absolutt muligheten til å ikke jobbe. Er absolutt et fritt land og det er virkelig ikke såå vanskelig å få til det du vil heller.

1) du må få enighet fra mannen. Han må kanskje jobbe litt mer, men til gjengjeld slipper han å jobbe i huset.
2) dere må kanskje flytte, til et sted der hus er så billige at lånet kan betjenes med én inntekt.

Dette er virkelig IKKE vanskelig! Og det finnes billige hus i utkantene av alle norske steder, så det er bare å sette i gang å lete. Tenk på hvor mange aleneforeldre som finnes. Som klarer alt på én inntekt. De har ikke samme mulighet som deg. Så det er virkelig ingen grunn til å sitte å sutre. Bare å sette i gang og endre.

 

Anonymkode: 76b4e...22c

[AnonymBruker]

Du gjør selvsagt som du vil. Men ha en liten plan B i tilfelle livet skjer. Som at din mann forlater deg, eller  blir utsatt for sykdom eller ulykke,  som gjør at du må forsørge deg selv og dine barn. Jeg er hovedforsørger i vår familie på grunn av plutselig og tilfeldig sykdom.

Anonymkode: 71495...4e8

[siesta]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2023 den 21.26):

Jeg har sett folk leve på en gjennomsnittlig inntekt. Dere får ikke bo i det dyreste nabolaget, men folk får det til. 

Anonymkode: c2484...487

Og da slipper dere  de de mest idiotiske og nedenfra og hjem naboene også. Ingen savn 😊

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (13 timer siden):

Er blitt langt vanskeligere enn for bare få år siden å få uføretrygd 

Hva er strammet inn her siste 10 årene?

Anonymkode: e31c7...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2023 den 21.26):

Jeg hadde hoppet på borgerlønn på sekundet om det hadde kommet som et alternativ. 

Anonymkode: ffcf5...a21

Hvem tenker du at skal finansiere det hvis ingen vil jobbe? 

Anonymkode: 35fab...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2023 den 21.08):

Dette er ren sutring, men jeg vil ikke jobbe!!

Jeg vil være hjemmeværende mamma, stelle hus og hjem for mann og barn. Sørge for god og næringsrik mat. Ordne rene klær og kunne stryke mannens skjorter med glede.

Jeg vil ikke være et surt, stresset hespetre som hater livet. Men sånn føler jeg meg. Alt er et mas og et jag - kun fordi jeg må selge 8 timer av dagen min til en uinteressant arbeidsgiver (alle arb.givere er uinteressante for meg, jeg vil ta meg av familien, har 0 karrierebehov) for at vi skal kunne ha tak over hodet.

Føles så urettferdig og dritkjipt at fordums kvinner har kjempet for dette jaget. De vet ikke hva de hadde, og nå er samfunnet så lagt opp til å være 2 økonomier under samme tak at en skal sitte ekstremt godt i det for å kunne ha noen valgmulighet. Føler meg fanget i en tilværelse andre har satt meg i.

og før argumentene kommer: jeg driter i pensjon (min generasjon får sikkert ikke gå av før fylte 80 uansett), jeg driter i at jeg kan velge å gå fra mannen og stå på egne ben (jeg ønsker ikke gå fra mannen, kunne gjerne vært økonomisk avhengig av han), jeg driter i stemmerett og jeg driter i at jeg har samme rettigheter som min mann.

Jeg vil bare være i fred, men den valgmuligheten finnes ikke, for jeg har jo så mange rETtigHeTer jeg aldri kommer til å benytte meg av 🙄

Anonymkode: f6e8d...138

De vet ikke hva de hadde? De hadde ikke selvbestemmelsesrett. De hadde ikke egne penger, eller muligheter til å skille seg grunnet økonomi. Shut up. Du vet ikke hvor godt DU har det, pga våre tidligere medsøstre. 

Anonymkode: 516ae...094

[AnonymBruker]

Dette er den naturligste ting. Det er mange kvinner som deg, men som ikke tør å fortelle om det i frykt for avstraffelse fra feministenes side. 

Men slapp helt av, verden går mot høyre nå. 

Anonymkode: f674e...2c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du har jo absolutt muligheten til å ikke jobbe. Er absolutt et fritt land og det er virkelig ikke såå vanskelig å få til det du vil heller.

1) du må få enighet fra mannen. Han må kanskje jobbe litt mer, men til gjengjeld slipper han å jobbe i huset.
2) dere må kanskje flytte, til et sted der hus er så billige at lånet kan betjenes med én inntekt.

Dette er virkelig IKKE vanskelig! Og det finnes billige hus i utkantene av alle norske steder, så det er bare å sette i gang å lete. Tenk på hvor mange aleneforeldre som finnes. Som klarer alt på én inntekt. De har ikke samme mulighet som deg. Så det er virkelig ingen grunn til å sitte å sutre. Bare å sette i gang og endre.

 

Anonymkode: 76b4e...22c

Skal ts være mannen i huset også da? Stå for vedlikeholdsarbeid, snømåking, plenklipping og alskens? Han slipper unna å lage mat, handle og vaske. Tipper ts aldri gjør noe «mannlig» arbeid på huset, slik som hun fremstår i denne tråden. 

Anonymkode: 516ae...094

[AnonymBruker]

Jeg hadde 100% hatt det bedre ved mulighet for å slutte i en krevende jobb i offentlig sektor med luselønn. 

Anonymkode: e7075...723

[Jdz]

Jeg er mann, men ønsker heller ikke å jobbe. Kanskje vi bare skal slutte og jobbe alle sammen?

Om en av partene ønsker å være hjemmeværende er det faktisk fullt mulig. Det virker som veldig mange glemmer at vi har hatt en BETYDELIG økning i levestandard siden 50- og 60-tallet. Begge mine bestemødre var husmødre og ut i fra det de fortalte var det absolutt ingen glamorøs tilværelse, de var hjemme fordi det var faktisk ikke fantes noen annen mulighet. Ingen av de hadde utdanning og barnehager var ikke et alternativ. Begge mine bestefedre var lærere og måtte ha ekstrajobber for å få det til å gå rundt.

Det bør absolutt være mulig å leve på én vanlig inntekt i dag om man går tilbake til levestandarden man hadde for 60-70 år siden. Ja, vi bruker en høyere andel av inntekten på bolig, men nær sagt alt annet har blitt billigere. Jeg er også ganske sikker på at du fortsatt kan bo billig dersom du er villig til å bo som for 70 år siden, uten bil, i en dårlig isolert bygård med vedfyring som eneste varmekilde, hvor du må dele bad og toalett med naboen og klare deg uten oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel. Hvor rent kjøtt var noe man spiste på søndager og ferieturer til utlandet var en utenkelig luksus.

Det virker som mange av de som romantiserer 50- og 60-talls tilværelsen som husmor, ser for seg en tilværelse som var fullstendig urealistisk for 90% av befolkningen.

[Florence Nattgal]

Mange virkelig rare kommentarer her. Mange folk må rett og slett bare søke mer innsikt og forståelse.

Som om like rettigheter er noe bare noen fæle feminister vil ha. "Stakkars kvinner som er pålagt å jobbe".

Å være yrkesaktiv er ikke bare en rett vi har, det er en forbanna plikt også, til å forsørge seg selv. Det er fult mulig i Norge å leve av bare én lønning. Litt mindre hus, utenfor sentrum osv. Det krever bare at paret er enig om det. Altså må kvinnnen som ønsker å være hjemme finne seg en mann som sier ok til å forsørge hele familien alene. OG som sier ok til å fortsette å forsørge henne om det skulle bli skilsmisse. Fordi det er hardt å komme seg ut i yrkeslivet om skal begynne med det først i 40/50-årene. Dette er ikke noe hun kan skylde på samfunnet for, eller feminister ol. Kun egen tabbe, helt og holdent. Fordi:

Det er HENNES ansvar å finne ut av dette FØR hun får barn.

Er overraskende mange sutrekvinner her som tenker at de fortsatt skal bli forsørget av noen også som voksen, kun fordi de er kvinne. Jeg gremmes rett og slett. Sutrekjerringer!

 

Hilsen K42

[AnonymBruker]

Florence Nattgal skrev (1 time siden):

Mange virkelig rare kommentarer her. Mange folk må rett og slett bare søke mer innsikt og forståelse.

Som om like rettigheter er noe bare noen fæle feminister vil ha. "Stakkars kvinner som er pålagt å jobbe".

Å være yrkesaktiv er ikke bare en rett vi har, det er en forbanna plikt også, til å forsørge seg selv. Det er fult mulig i Norge å leve av bare én lønning. Litt mindre hus, utenfor sentrum osv. Det krever bare at paret er enig om det. Altså må kvinnnen som ønsker å være hjemme finne seg en mann som sier ok til å forsørge hele familien alene. OG som sier ok til å fortsette å forsørge henne om det skulle bli skilsmisse. Fordi det er hardt å komme seg ut i yrkeslivet om skal begynne med det først i 40/50-årene. Dette er ikke noe hun kan skylde på samfunnet for, eller feminister ol. Kun egen tabbe, helt og holdent. Fordi:

Det er HENNES ansvar å finne ut av dette FØR hun får barn.

Er overraskende mange sutrekvinner her som tenker at de fortsatt skal bli forsørget av noen også som voksen, kun fordi de er kvinne. Jeg gremmes rett og slett. Sutrekjerringer!

 

Hilsen K42

Jeg ser ikke på det som noen "forbanna plikt" å jobbe.

Anonymkode: e31c7...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ser ikke på det som noen "forbanna plikt" å jobbe.

Anonymkode: e31c7...273

Jeg elsker å jobbe og håper jeg kan jobbe til jeg er 70 år, minst. 

 

Anonymkode: 85199...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg elsker å jobbe og håper jeg kan jobbe til jeg er 70 år, minst. 

 

Anonymkode: 85199...014

Og det er vi alle glad for.

Anonymkode: e31c7...273

[Florence Nattgal]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg ser ikke på det som noen "forbanna plikt" å jobbe.

Anonymkode: e31c7...273

Nei de fleste tar det som en logisk ting, eller som et nødvendig onde i det minste. Skal man leve trenger man penger til hus, mat og klær.

Men det idiotiske her er at det fremstår som noen kvinner tror at forsørgelsen av seg selv kommer fra intet, og at yrkesaktivitet er noe som er kjempet frem av feminister.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2024 den 15.47):

Skal ts være mannen i huset også da? Stå for vedlikeholdsarbeid, snømåking, plenklipping og alskens? Han slipper unna å lage mat, handle og vaske. Tipper ts aldri gjør noe «mannlig» arbeid på huset, slik som hun fremstår i denne tråden. 

Anonymkode: 516ae...094

Nei, det er jo kvinnen i huset hun vil være. Og da skal være. Mens mannen går ut og skaffer inn pengene til regninger og mat. Om skal være superdiplomatisk skal hun jo da jobbe 8 timer hjemme, med det hun får tid til og klarer. Plenklipping og snømåkking klarer hun. Resterende tid til hjem og barn må paret dele på.

Så blir det jo en felles vurdering. Om kvinnen synes det er verdt å jobbe hjemme. Kanskje hun finner ut at det ikke var så idyllisk likevel og savner jobb. Kanskje mener mannen at det ikke var verdt det, at det ble like mye arbeid på ham likevel.

Anonymkode: 76b4e...22c

[AnonymBruker]

Jeg er så enig med ts, minus alle rettighetene vi kvinner har.

Jeg jobber 50%, mannen forsørger resten. Elsker å ha tid til barna, ha et hus som alltid er strøkent og en lykkelig mann som kommer hjem til harmoni, et hjem som ser bra ut, middag på bordet og barn som sitter og gjør lekser. Det er herlig. Jeg har masse penger i fond som skal gå til pensjonen og har mer enn nok penger om han går fra meg, men jeg er ikke spesielt redd for det. 

Anonymkode: a7207...a1e