Jeg vil ikke jobbe

[Sannhetsøkende]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Denne tråden er litt historieløs. Går vi tilbake til at kvinnen skulle være mannen underdanig da hadde hun alt arbeidet og ansvaret for knallhardt gårdsarbeid fra tidlig til seint mens mannen var ute på fiske nordpå. Lenger sør var et fåtall storbønder og flertallet leilendinger som levde på vassgraut. På 50-tallet var livet hardt med lite lønn og jobb fra tidlig til seint for den yrkesaktive. Pris dere lykkelige for 8-timersdagen. Dette er satt på spissen men det har bare et fåtall finere fruer som dro i teselskaper og broderte og kjedet seg. 
 

Ikke kødd med stemmeretten min! 

Anonymkode: bd1ee...5cc

 

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Tja, vet ikke det. Som nevnt var min mor hjemmeværende, og vi bodde i stor villa med god standard, manglet ingenting. Min far hadde god inntekt, men han er ikke Røkke liksom. Min svigermor var også hjemme. 

Har inntrykk av at om du bare går tilbake på 90-tallet var det langt fler familier hvor kun 1 forelder var ute i arbeid. Har ikke inntrykk av at 90-tallet var et spesielt krevende tiår.

Anonymkode: f6e8d...138

På 90-tallet var mange kvinner i jobb.

Dere kan jo flytte til stepford da.

 

 

[AnonymBruker]

Du har et valg. Det er bare å gjøre det. Om dette er drømmen din. Alt går! Jeg kunne aldri tenkt meg det - men det passer for noen. Samtidig må man kanskje innse man får ikke i pose og sekk. Dere må kanskje ned i standard, ned i levestil og kanskje flytte. Hva sier mannen din om dette? Vil han forsørge deg? Kan du ikke lage fiskepinner fra bunn av i helgene da? Prioritere tiden og energien litt annerledes?

Anonymkode: e390f...4f8

[Sannhetsøkende]

Tror ikke dere skjønner hva kvinnene kjempet for. Hvilket liv de hadde og hvorfor de ønsket noe annet enn kun å tjene en mann. Men for de som ønsker er sånt liv er det bare å få det, men lær dere litt historie før dere snakker ned kvinner som kjempet for kvinners rettigheter til å bli mer sett og hørt. Ja, de kjempet også for dere og deres barn. Noe ikke alle av dere gidder, men barn skal dere ha. 

Tror dere noen syns det er gøy å jobbe mye? De fleste av oss skulle gjerne jobbet mindre, med eller uten barn. 

Og til du uføre som mener det å jobbe er slaveri. Det er trygd også. Du er avhengig av staten. 

[AnonymBruker]

Du er voksen og det er ingen arbeidsplikt. Du tar dine egne valg. Hvis du virkelig ønsker å være hjemmeværende, så bør du heller fokusere på muligheter istedenfor begrensninger. Ja, kanskje så må du ofre noe. Men det må alle på et eller annet tidspunkt uansett. Man kan ikke få både i pose og sekk.

Anonymkode: 9ac9e...462

[AnonymBruker]

Den eneste som eventuelt hindrer deg i dette er jo mannen din.

Anonymkode: 8b625...a6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Fake eller reelt ufør?

Anonymkode: e31c7...273

Var NAV som sa jeg skulle søke, fikk innvilget. De som bestemmer, ikke jeg.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Bedre å være en slave i hjemmet istedet for da kanskje?

En dag så drar kanskje mannen din fra deg, hvem skal da "ta seg av det økonomiske " for deg?

 

Anonymkode: ee805...dc9

Jeg er ikke slave, gjør nyttige ting hjemme. Hver dag kan jeg være ute noen timer på morgenen etter mannen er dratt på jobb. Da trener jeg, gjør andre ting. Er helt topp for meg å leve slik. Vi eier bolig 50/50, så jeg er ikke bekymret for min økonomiske situasjon om vi blir skilt. Vil alltid ordne seg på et vis.

På sikt vil borgerlønn bli en løsning i Norge også.

Anonymkode: ff8fe...521

[Danseskjørt]

Kan på en måte forstå deg, ts. 
 

Jeg har også et ønske om å være mer mamma og ta meg av familien, lage mat fra bunnen av, vaske klærne til mann og barn og dulle og dalle hjemme. 
 

MEN. 
 

Samme hvor stress og slit det er å ha en jobb utenfor hjemmet, så tror jeg det er sunt. Jeg kjente på dette når jeg gikk hjemme i min siste permisjon. Dagene ble lange, jeg ble irritert og lei av at alt husarbeidet sto på meg (følte jeg, det var jo jeg som var hjemme hele dagen), og jeg følte meg kjedelig som ikke hadde noe spennende å fortelle mannen etter en hel dag hjemme. 
 

I tillegg er det jo digg å ha en selvstendig og god inntekt. 
 

Og tenk på barna dine. Du blir et godt forbilde av at de ser at også mamma jobber. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette er ren sutring, men jeg vil ikke jobbe!!

Jeg vil være hjemmeværende mamma, stelle hus og hjem for mann og barn. Sørge for god og næringsrik mat. Ordne rene klær og kunne stryke mannens skjorter med glede.

Jeg vil ikke være et surt, stresset hespetre som hater livet. Men sånn føler jeg meg. Alt er et mas og et jag - kun fordi jeg må selge 8 timer av dagen min til en uinteressant arbeidsgiver (alle arb.givere er uinteressante for meg, jeg vil ta meg av familien, har 0 karrierebehov) for at vi skal kunne ha tak over hodet.

Føles så urettferdig og dritkjipt at fordums kvinner har kjempet for dette jaget. De vet ikke hva de hadde, og nå er samfunnet så lagt opp til å være 2 økonomier under samme tak at en skal sitte ekstremt godt i det for å kunne ha noen valgmulighet. Føler meg fanget i en tilværelse andre har satt meg i.

og før argumentene kommer: jeg driter i pensjon (min generasjon får sikkert ikke gå av før fylte 80 uansett), jeg driter i at jeg kan velge å gå fra mannen og stå på egne ben (jeg ønsker ikke gå fra mannen, kunne gjerne vært økonomisk avhengig av han), jeg driter i stemmerett og jeg driter i at jeg har samme rettigheter som min mann.

Jeg vil bare være i fred, men den valgmuligheten finnes ikke, for jeg har jo så mange rETtigHeTer jeg aldri kommer til å benytte meg av 🙄

Anonymkode: f6e8d...138

Enig med deg! Jeg har ikke jobbet på fem år og eeeeelsker det. Skal tilbake i jobb om to år, og satser på 60% - stilling. Har dere mulighet til å bo billigere slik at du kan være hjemmeværende? 

Anonymkode: 92e56...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enig med deg! Jeg har ikke jobbet på fem år og eeeeelsker det. Skal tilbake i jobb om to år, og satser på 60% - stilling. Har dere mulighet til å bo billigere slik at du kan være hjemmeværende? 

Anonymkode: 92e56...801

Deltid kan være levende for mange ja, 2-3 dager i uken. Men vanskelig å finne slike stillinger.

Anonymkode: ff8fe...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Deltid kan være levende for mange ja, 2-3 dager i uken. Men vanskelig å finne slike stillinger.

Anonymkode: ff8fe...521

Innen helse er det mange slike stillinger. 

Anonymkode: 9563a...0d1

[AnonymBruker]

Bli influencer? De er jo hjemmeværende og har jobben sin i speilet. Lite utviklende, men dog.

Neida. Det var tull. Jeg ser menn ofte bytter ut norsk kone med Asia kone, og da blir hun hjemmeværende. Rart at menn har råd til å forsørge Asia kone, men ikke norsk. Hvor er logikken her? De fleste menn ønsker ferdig laget middag, rene klær, veloppdragne barn og blid kone hjemme. Kapitalismen og hamsterhjulet for å skaffe penger til Eliten ønsker noe annet. Fra vugge til grav skal vi piskes til å følge Myndighetenes krav og påfunn. Penger penger penger er det ALT handler om. De smarteste er de som hopper av, lever sitt eget liv og går sine egne veier. Dette vil ikke myndighetene ha noe av. Alle skal med: gjøre regjeringen rike.

Anonymkode: 0ebe0...060

[AnonymBruker]

Er enig med deg i noe. Jeg skulle også ønske jeg kunne gå hjemme, at samfunnet ikke var lagt opp slik at de fleste familier trenger to fulle lønninger. Men jeg er evig takknemlig for at vi damer har muligheten til å utdanne oss og jobbe, og jeg ville aldri i verden ha vært prisgitt mannen eller avhengig av han. Og takk og lov for at vi har stemmerett - den retten ville jeg aldri i verden frasagt meg!

Men jeg skulle altså ønske samfunnet ikke fungerte som et evig hamsterhjul. At jeg enten kunne gått hjemme på fulltid til barna fullførte småskolen, eller at mannen og jeg jobbet 50% i denne perioden. 
 

Synes for øvrig vi burde gå over til 6-timers dager. Tror bare det ville hjulpet mange småbarnsforeldre.

Anonymkode: 2ea8d...c03

[AnonymBruker]

Et av mine største ønsker er at jeg hadde hatt helse til å jobbe. Men her lever jeg det livet endel av dere drømmer om, minus en mann da. Det er ikke noe å trakte etter egentlig, det kan bli ganske like dager.

En bør tenke over hva våre formødre kjempet for av rettigheter.

Anonymkode: 5e9c9...b8c

[AnonymBruker]

Be mannen finne seg en bedre betalt jobb. 650k i året pluss skal være mer enn nok, men dere må jo selvsagt leve deretter, slik man også gjorde før i tiden. 

Jeg vil heller ikke jobbe, og ingen arbeidsplasser er interessant for meg heller, men jeg vil ikke være hjemmeværende mamma, og jeg vil ha mer av livet enn kun mat og tak over hodet 😅 Så jeg drar på jobb. 

Anonymkode: d3db2...bb6

[AnonymBruker]

750 000 nordmenn lever alene på 1 lønn. Vi får det til vi. Så det er mulig om en ikke kjøper hus til 5 mill og 2 biler til 1 mill. Man kan senke krava og bo rimeligere. 

Anonymkode: 0ebe0...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Deltid kan være levende for mange ja, 2-3 dager i uken. Men vanskelig å finne slike stillinger.

Anonymkode: ff8fe...521

Her på det sentrale østlandet er det heldigvis mange å velge mellom. Men man må velge hva man ønsker av goder. Vi går så å si ikke på kino, teater og liknende, men tar våre to barn på hytta vår og på tre ukers sydentur om sommeren. Så man må velge hva som er viktigst. Jeg synes kino og liknende er overraskende dyrt, men mange av vennene våres tar ungene med på dette svært ofte - men har da ikke råd til ferie. 

Anonymkode: 92e56...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her på det sentrale østlandet er det heldigvis mange å velge mellom. Men man må velge hva man ønsker av goder. Vi går så å si ikke på kino, teater og liknende, men tar våre to barn på hytta vår og på tre ukers sydentur om sommeren. Så man må velge hva som er viktigst. Jeg synes kino og liknende er overraskende dyrt, men mange av vennene våres tar ungene med på dette svært ofte - men har da ikke råd til ferie. 

Anonymkode: 92e56...801

Mye man klarer seg uten i livet, der må du først starte med materialismen som kjøpes....der brukes det MYE penger. Barn skal ha ting bare fordi andre har det, der er et sted å sette ned foten. Men de fleste foreldre gjør ikke det, så har du gale mennesker om man det er utenforskap om ikke alle samme tingene. Er foreldrene som ødelegger barna sine i dag.

Anonymkode: ff8fe...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

TS her. Overraskende og hyggelig å se at flere kvinner føler som meg! Skjønner ikke hvorfor det å være hjemmeværende skal være noe å se ned på, i min verden er det å være navet i familien den aller viktigste jobben ❤️

til de som ymter om at jeg er mann, jeg er i aller høyeste grad kvinne, fikk i hvertfall inntrykk av det sist jeg fødte barn.

Alle kvinner ønsker ikke å være selvstendige karrierekvinner. Noen av oss ønsker rett og slett en tradisjonell familie. Er selv oppvokst med hjemmeværende mor og det var en fantastisk trygghet som jeg så veldig gjerne skulle gitt mine egne små ❤️

men alt er så dyrt og min mann tjener kun en normal gjennomsnittsinntekt. Skal jeg ha et hjem å holde i orden og mat å sette på bordet til familien er vi nødt til å ha 2 inntekter - hvor tragisk det enn er. For 70 år siden var samfunnet lagt opp til at vi ville greid oss like godt på bare hans inntekt som vi gjør på begges i dag.

Jeg drømmer hver dag om å vinne i Lotto slik at jeg kan kvitte meg med den gudsjammerlige jobben.

Anonymkode: f6e8d...138

Selv kunne jeg aldri ha trivdes med å være hjemmeværende, men når det er sagt, ville det idelle ha vært at alle - både menn og kvinner - kunne hatt et reelt valg når det gjelder dette. Samtidig må vi ikke glemme at velferdsstaten er avhengig av at flest mulig er i lønnet arbeid, menn som kvinner, så det er en vanskelig balansegang. Som flere har foreslått, kan det være en løsning å gå ned i stillingsprosent? Om du er hjemme når barna er ferdig på skole og/eller i barnehage, kan dere kanskje spare en del penger på redusert tid i barnehage og SFO?

Anonymkode: ac3c3...26a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt ts. Har tatt 1 års ulønnet permisjon med minstemann og nå er denne fine tiden snart slutt. Til høsten starter hun i barnehagen , 21 mnd gammel og jeg må tilbake i jobb. Jeg gruer meg mye, rett og slett fordi jeg elsker å være mye sammen med barna, holde orden i huset og lage skikkelig mat. Hater tidsklemma og det helvetes styret med masse stress som det fører med seg å jobbe fulltid med små barn. Vurderer sterkt å gå ned i stilling. 

Anonymkode: 1dfd9...0a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette er ren sutring, men jeg vil ikke jobbe!!

Jeg vil være hjemmeværende mamma, stelle hus og hjem for mann og barn. Sørge for god og næringsrik mat. Ordne rene klær og kunne stryke mannens skjorter med glede.

Jeg vil ikke være et surt, stresset hespetre som hater livet. Men sånn føler jeg meg. Alt er et mas og et jag - kun fordi jeg må selge 8 timer av dagen min til en uinteressant arbeidsgiver (alle arb.givere er uinteressante for meg, jeg vil ta meg av familien, har 0 karrierebehov) for at vi skal kunne ha tak over hodet.

Føles så urettferdig og dritkjipt at fordums kvinner har kjempet for dette jaget. De vet ikke hva de hadde, og nå er samfunnet så lagt opp til å være 2 økonomier under samme tak at en skal sitte ekstremt godt i det for å kunne ha noen valgmulighet. Føler meg fanget i en tilværelse andre har satt meg i.

og før argumentene kommer: jeg driter i pensjon (min generasjon får sikkert ikke gå av før fylte 80 uansett), jeg driter i at jeg kan velge å gå fra mannen og stå på egne ben (jeg ønsker ikke gå fra mannen, kunne gjerne vært økonomisk avhengig av han), jeg driter i stemmerett og jeg driter i at jeg har samme rettigheter som min mann.

Jeg vil bare være i fred, men den valgmuligheten finnes ikke, for jeg har jo så mange rETtigHeTer jeg aldri kommer til å benytte meg av 🙄

Anonymkode: f6e8d...138

Selv om det ser ut som trolling, svarer jeg likevel.

1. "Jeg ønsker ikke å gå fra mannen" funker ikke den dagen han går fra deg. Da har du liksom ikke noe valg. Derfor VET du ikke om det er en rettighet du vil trenge å benytte deg av. 

2. Mannen din kan bli varig syk/ufør, miste jobben osv. Hva gjør dere da, når du ikke har inntekt, fast jobb eller arbeidserfaring på CV'en?

3. Vi vet VELDIG godt hva vi hadde, derfor kjempet kvinnene for retten til å utvikle seg på lik linje med mannen. 

4. Du har selv satt deg inn i denne tilværelsen. Du kunne ha ventet med ekteskap og barn til du har spart opp så mye penger at du kunne være hjemmeværende. 

Anonymkode: 89ecc...163