Jeg vil ikke jobbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kom meg ut av arbeidslivet, ble trygda. Mannen jobber fullt, passer oss utmerket. Jeg styrer alt hjemme, han tar seg av det økonomiske.

Så glad jeg slipper å jobbe, det er jo slaveri.

Anonymkode: ff8fe...521

Fake eller reelt ufør?

Anonymkode: e31c7...273

[AnonymBruker]

Helt enig med deg TS, jeg ønsker også å være hjemmeværende husmor. Men mannen min tjener ikke nok penger for å forsørge hele familien. Han tjener 650.000 i året, og det er ikke nok til å forsørge en familie på 5 stk. Vi kunne nok overlevd dersom vi solgte huset og fant noe rimeligere, men det blir stusselig for barna å vokse opp som "fattige". 

Jeg er født i feil tidsepoke. 

Anonymkode: e1de0...ee7

[AnonymBruker]

TS her. Overraskende og hyggelig å se at flere kvinner føler som meg! Skjønner ikke hvorfor det å være hjemmeværende skal være noe å se ned på, i min verden er det å være navet i familien den aller viktigste jobben ❤️

til de som ymter om at jeg er mann, jeg er i aller høyeste grad kvinne, fikk i hvertfall inntrykk av det sist jeg fødte barn.

Alle kvinner ønsker ikke å være selvstendige karrierekvinner. Noen av oss ønsker rett og slett en tradisjonell familie. Er selv oppvokst med hjemmeværende mor og det var en fantastisk trygghet som jeg så veldig gjerne skulle gitt mine egne små ❤️

men alt er så dyrt og min mann tjener kun en normal gjennomsnittsinntekt. Skal jeg ha et hjem å holde i orden og mat å sette på bordet til familien er vi nødt til å ha 2 inntekter - hvor tragisk det enn er. For 70 år siden var samfunnet lagt opp til at vi ville greid oss like godt på bare hans inntekt som vi gjør på begges i dag.

Jeg drømmer hver dag om å vinne i Lotto slik at jeg kan kvitte meg med den gudsjammerlige jobben.

Anonymkode: f6e8d...138

[AnonymBruker]

Jeg også skulle helst vært hjemme. Mannen tjener igrunn godt nok. Men tør ikke gjøre meg avhengig av han. Vinner jeg i Lotto hadde jeg enten jobbet 50% eller sluttet i jobben. 

Anonymkode: c6aba...2ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kom meg ut av arbeidslivet, ble trygda. Mannen jobber fullt, passer oss utmerket. Jeg styrer alt hjemme, han tar seg av det økonomiske.

Så glad jeg slipper å jobbe, det er jo slaveri.

Anonymkode: ff8fe...521

Bedre å være en slave i hjemmet istedet for da kanskje?

En dag så drar kanskje mannen din fra deg, hvem skal da "ta seg av det økonomiske " for deg?

 

Anonymkode: ee805...dc9

[anonymLala]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her. Overraskende og hyggelig å se at flere kvinner føler som meg! Skjønner ikke hvorfor det å være hjemmeværende skal være noe å se ned på, i min verden er det å være navet i familien den aller viktigste jobben ❤️

til de som ymter om at jeg er mann, jeg er i aller høyeste grad kvinne, fikk i hvertfall inntrykk av det sist jeg fødte barn.

Alle kvinner ønsker ikke å være selvstendige karrierekvinner. Noen av oss ønsker rett og slett en tradisjonell familie. Er selv oppvokst med hjemmeværende mor og det var en fantastisk trygghet som jeg så veldig gjerne skulle gitt mine egne små ❤️

men alt er så dyrt og min mann tjener kun en normal gjennomsnittsinntekt. Skal jeg ha et hjem å holde i orden og mat å sette på bordet til familien er vi nødt til å ha 2 inntekter - hvor tragisk det enn er. For 70 år siden var samfunnet lagt opp til at vi ville greid oss like godt på bare hans inntekt som vi gjør på begges i dag.

Jeg drømmer hver dag om å vinne i Lotto slik at jeg kan kvitte meg med den gudsjammerlige jobben.

Anonymkode: f6e8d...138

Det er fullt mulig å gå hjemme om du vil det, evnt være dagmamma, ta en liten jobb ved siden av. Klart levestandarden ikke blir det samme, men det går, så lenge dere prioriterer rett (ikke bruke penger på lotto f eks). 

[AnonymBruker]

Denne tråden er litt historieløs. Går vi tilbake til at kvinnen skulle være mannen underdanig da hadde hun alt arbeidet og ansvaret for knallhardt gårdsarbeid fra tidlig til seint mens mannen var ute på fiske nordpå. Lenger sør var et fåtall storbønder og flertallet leilendinger som levde på vassgraut. På 50-tallet var livet hardt med lite lønn og jobb fra tidlig til seint for den yrkesaktive. Pris dere lykkelige for 8-timersdagen. Dette er satt på spissen men det har bare et fåtall finere fruer som dro i teselskaper og broderte og kjedet seg. 
 

Ikke kødd med stemmeretten min! 

Anonymkode: bd1ee...5cc

[AnonymBruker]

anonymLala skrev (1 minutt siden):

Det er fullt mulig å gå hjemme om du vil det, evnt være dagmamma, ta en liten jobb ved siden av. Klart levestandarden ikke blir det samme, men det går, så lenge dere prioriterer rett (ikke bruke penger på lotto f eks). 

Nei, det går ikke. Ikke uten å flytte, og det ønsker ikke hverken mann eller barn.

Mulig vi bor oss litt ihjel, men jeg kan ikke forlange at hele familien skal røske opp røttene og etablere seg på nytt fordi jeg vil lage fiskekaker fra bunn og brette tøy 😂

Anonymkode: f6e8d...138

[AnonymBruker]

Det er faktisk et valg. Men det er ingen som får i pose og sekk, så da må du velge da. Hva er viktigst for deg? 

Anonymkode: 5027d...a4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Denne tråden er litt historieløs. Går vi tilbake til at kvinnen skulle være mannen underdanig da hadde hun alt arbeidet og ansvaret for knallhardt gårdsarbeid fra tidlig til seint mens mannen var ute på fiske nordpå. Lenger sør var et fåtall storbønder og flertallet leilendinger som levde på vassgraut. På 50-tallet var livet hardt med lite lønn og jobb fra tidlig til seint for den yrkesaktive. Pris dere lykkelige for 8-timersdagen. Dette er satt på spissen men det har bare et fåtall finere fruer som dro i teselskaper og broderte og kjedet seg. 
 

Ikke kødd med stemmeretten min! 

Anonymkode: bd1ee...5cc

Tja, vet ikke det. Som nevnt var min mor hjemmeværende, og vi bodde i stor villa med god standard, manglet ingenting. Min far hadde god inntekt, men han er ikke Røkke liksom. Min svigermor var også hjemme. 

Har inntrykk av at om du bare går tilbake på 90-tallet var det langt fler familier hvor kun 1 forelder var ute i arbeid. Har ikke inntrykk av at 90-tallet var et spesielt krevende tiår.

Anonymkode: f6e8d...138

[AnonymBruker]

Jeg er som deg. Elsker å være hjemme, og er i dag i ulønnet permisjon med minste for å slippe å sende han så tidlig i barnehagen. Jeg drømmer om å vinne i Lotto, og levere oppsigelsen på jobb. 
 

Men, jeg liker ikke å være avhengig av mannen min heller. Så det er litt todelt for meg. Du er i alle fall ikke alene om å lengte etter mer tid med barna. For meg ble løsningen å jobbe deltid. Jobber så mye jeg må for at vi skal ha det greit økonomisk. 

Anonymkode: 1bcbe...afc

[AnonymBruker]

Jeg ville gjerne vært hjemme om jeg hadde en rik mann som samtidig sikret meg ved et brudd og pensjon.

Anonymkode: 83a9c...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tja, vet ikke det. Som nevnt var min mor hjemmeværende, og vi bodde i stor villa med god standard, manglet ingenting. Min far hadde god inntekt, men han er ikke Røkke liksom. Min svigermor var også hjemme. 

Har inntrykk av at om du bare går tilbake på 90-tallet var det langt fler familier hvor kun 1 forelder var ute i arbeid. Har ikke inntrykk av at 90-tallet var et spesielt krevende tiår.

Anonymkode: f6e8d...138

På 90-tallet var det velstand i Norge som følge av olje og likestilling dvs en høy andel yrkesaktive. Om alle kvinner blir hjemmeværende blir også Norge et fattigere land. Du romantiserer vel mye. 

Anonymkode: bd1ee...5cc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener.

Jeg har tatt høy utdanning og har hatt hva mange mener er en meningsfull karriere i velkjente firmaer. Likevel så merker jeg at det gir meg null. Jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre om jobben min. Det føles bare ut som det stjeler livet og skaper stress.

Vi har løst det ved at jeg nå søker etter halv stilling istedet. Folk ser litt rart på meg, men siden vi har små barn har jeg liksom en unnskyldning. Både jeg og mannen tror dette er den beste løsningen for oss alle, da det vil fjerne litt stress fra han også. I en perfekt verden ville jeg vært hjemme på fulltid, men dette er iallefall et kompromiss.

Anonymkode: e57d7...238

[AnonymBruker]

Uff, jeg er enig... skulle med glede laget brettekanter på alle klærne til en mann og shoppet for han, laget 3 retters hver dag og alt han kunne tenke seg om jeg bare slapp å jobbe. Da hadde jeg faktisk blitt lykkelig. Jeg blir lei meg av tanken på at jeg må gå på jobb konstant til jeg nesten er død... det er så terroriserende å tenke på. Å gjøre hyggelig ting for en mann man elsker er jo bare koslig uansett. Bare være hjemme å pusle med ting, høre på musikk og når man får tid til overs (som man i dagens samfunn hadde fått MYE av fordi vi har moderne rengjøringsmetoder osv) så kunne jeg sittet på kafé med venninner, trent, yoga... hva enn. Hadde vært en drømmeverden for meg

Anonymkode: 2f02f...d3a

[AnonymBruker]

Jeg er såå glad kvinner har kjempet så jeg slipper gå hjemme og tjene en mann. Kan knapt tenke noe stusseligere.

Og at du driter i stemmerett?! Herre min hatt. 

Anonymkode: 65be7...090

[AnonymBruker]

Det er på et vis trist at man ikke har et reelt valg, samtidig vet jeg ikke helt hvordan det skulle blitt rettferdig her i verden at bare noen jobber mens andre friske ikke gjør det.

 

Selv skulle jeg så inderlig ønske at full stilling tilsvarte dagens 60% i antall timer (ca 24 timer pr uke) og at jeg kunne fordelt timene på kun to eller tre dager. Jeg er så innerst i helvete lei og sliten av å jobbe fullt, være aleine med tre barn og ha alt ansvaret hjemme. Har spurt meg selv så mange ganger om dette liksom skal være alt med livet; jobb og slit og alltid trøtt? Og aldri i krone til overs til å oppleve noe? SÅÅÅÅÅ LEI!!

Anonymkode: cbfd5...447

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg! Har igjen 17 år av arbeidslivet. Aner ikke hvordan jeg skal holde ut. Tar som del mål 5 år om gangen. Nå har jeg satt 2025 som mål. Der etter blir det 2030 osv..frem til 2040 å pensjonist!! Gammel og utslitt!! Orker ikke nyte livet tipper jeg. Har til gode å høre om pensjonist som ikke har en slitasje eller har plager ved pensjonist alderen. 

Anonymkode: b0aeb...6f9

[anonymLala]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, det går ikke. Ikke uten å flytte, og det ønsker ikke hverken mann eller barn.

Mulig vi bor oss litt ihjel, men jeg kan ikke forlange at hele familien skal røske opp røttene og etablere seg på nytt fordi jeg vil lage fiskekaker fra bunn og brette tøy 😂

Anonymkode: f6e8d...138

Det blir vel litt sånn da som noen andre sier at man ikke kan få i pose og sekk. De færreste ønsker å dra på jobb, men det det må til. Om dere hadde planlagt dette før dere fikk barn ville det kanskje vært enklere?

Min mor var hjemmeværende også (vi var nok fattige, men hadde mat på bordet og det vi trengte), og skulle jeg fått barn selv hadde jeg ønsket at enten han eller jeg skulle vært hjemmeværende. Det hadde krevd st vi hadde flyttet og bodd billigere. 

[Raven.Writingdesk]

Hva med å jobbe deltid, TS?