Samboer vil kun snakke om ting som interesserer henne

[AnonymBruker]

Vi har veldig ulike interesser, og ofte når jeg prøver å dra i gang en samtale om noe som interesserer meg, gir hun sterkt uttrykk igjennom svaret/kommentaren sin at dette er totalt uinteressant for henne, og at hun ikke er interessert i å fortsette på temaet.  

Er dette en tilstand eller diagnose som har et navn? Hvordan kan jeg gå frem for å gjøre samtaler interessante for henne, selv om hun i utgangspunktet ikke er interessert?

Anonymkode: a0145...bfa

[AnonymBruker]

viser du interesse for hennes temaet? Det kan jo hende at hun bare føler for å "ta igjen" 

Anonymkode: 80128...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

viser du interesse for hennes temaet? Det kan jo hende at hun bare føler for å "ta igjen" 

Anonymkode: 80128...b05

Ja, absolutt. Jeg viser interesse og følger opp med spørsmål innen hennes temaer, selv om jeg ikke alltid er like interessert .

Anonymkode: a0145...bfa

[AnonymBruker]

Hvordan snakker du om disse temaene, da? Er det rom for at hun kan bidra? Eller har du kunnskapstunge monologer? 

Anonymkode: df066...609

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at enkle, kanskje til og med dumme mennesker, er slik. Liten interesse eller evne til å lære/høre om nye ting.

Anonymkode: 5ba8e...dbc

[AnonymBruker]

Min giftige og narsissistisk pregede eks var slik som du beskriver, uten at din kjæreste trenger å være det. Men svært selvsentrert personer kan vel både ha lav interesse og empati for andres behov. Det må dreie seg om dem og deres for at de skal få noe ut av det. Slitsomt og tappende. Ville vurdert forholdet dersom det ellers er litt labert òg. 

Anonymkode: 3ad2c...f96

[AnonymBruker]

Spør henne hvorfor hun er sånn. Ikke noe hyggelig for deg å leve med i lengden. Er hun uinteressert i deg generelt?

Anonymkode: 75ccb...38f

[AnonymBruker]

Min kjæreste har vært lik. Har lange monologer om egne temaer, jeg stiller oppfølgingsspørsmål. Etter hvert innså jeg at jeg viste mye mer interesse for hans liv og interesser enn omvendt. Det jeg gjorde var å 1) ta det opp, si hvordan det føltes (at jeg ikke følte han brydde seg eller var interessert i å høre om mitt liv og interesser, og at det gjorde meg både hevngjerrig og lei meg og at det var viktig for meg), samt at 2) når jeg snakket om ting jeg var opptatt av og han ble stille, så sa jeg eksplisitt: spør meg om hvordan det ble da, eller spør meg om hva slags utfordring jeg snakker om da. Har blitt bedre etter hvert. Samt at jeg faktisk selv tilbakeholdt noe interesse og lot ham få smake sin egen medisin en periode. Det merket han godt, og da forstod han også hva jeg mente. Han syntes nemlig ikke det var noe gøy at jeg ikke viste interesse og merket kontrasten. Anbefaler taktikk 1 og 2. Taktikk 3 kjennes selvskadingen, for det er ikke en sånn person man har lyst å være, så det strider mot identiteten og det gjør vondt i sjela å oppføre seg sånn.

Anonymkode: 13291...90b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hvordan snakker du om disse temaene, da? Er det rom for at hun kan bidra? Eller har du kunnskapstunge monologer? 

Anonymkode: df066...609

Antar det verste om han med en gang? Og hva så om han har en interesse hvor han blir opphisset (ikke seksuelt) og har en lang monolog? Kjæresten min er veldog rolig av seg av natur, veldig god på å lytte og skytter fram en kjapp liten kommentar når det er noe jeg snakker om og ikke har tenkt på et perspektiv eller bare stiller meg et kjapt spørsmål før han lytter videre. Men når han er der hvor han prater 100 mil i sekundet er det jo et tegn på at han har lyst til å dele kunnskapen sin med meg. Jeg føler ikke at han prøver å vise seg intelektuelt over meg, han hjelper meg å forstå hva det er som fanger han og jeg lærer mye av det på samme måte som jeg har områder hvor jeg lærer han om ting. Vi har bare litt forskjellig måte å gjøre det på, men det må da være lov?

Anonymkode: c57e5...bad

[AnonymBruker]

Hva slags interesser er det du snakker om som hun ikke vil snakke om?

Jeg viser gjerne interesse til mannens interesser, men orker ikke detaljerte og lange monologer om fotball som jeg overhodet ikke kan noe om. At *fotballspiller på tv* fikk corner og ikke skulle fått rødt kort sier meg ingenting. Dette synes jeg han kan ta med kompiser. Jeg kan gjerne snakke med han om hvordan han selv spilte på fotballkamp.

Har også ei venninne som nå har blitt helt ekstrem på konspirasjonsteorier. Jeg orker rett og slett ikke å snakke med henne lenger. Blir helt utmattet av de lange monologene som er helt crazy, og hun sluker rått all info på Internett så lenge det går i hennes favør. Hun mangler bare aluminiumsfoliehatt på hodet for å beskytte seg mot 5g og corona-propaganda.

 

Anonymkode: efac1...c9d

[AnonymBruker]

Jeg vil si det kommer helt an på hva du ønsker å ha samtaler om, og om du snakker på passende tidspunkt. Kjæresten min kan nok oppfatte meg som uinteressert, men når han snakker non stop i 10 min om noe som skjedde på 1900 tallet mens vi ser på film, eller når han prater til meg om amerikansk politikk mens jeg prøver å handle mat kjenner jeg at jeg ikke klarer å utvise så mye engasjement. Det er helt fint å være interessert i noe, men da bør du hovedsaklig snakke om det med noen som deler din interesse. 

Anonymkode: 4949c...83f

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om lange monologer. Jeg er en ganske rolig person og jeg kommer gjerne med en setning eller to, bare for å komme igang med en samtale. Da er det veldig nedbrytende å bli kuttet av slik. Dette skjer selvfølgelig ikke hver gang, bare når det er et tema som ikke fenger hennes interesse.

Ts.

Anonymkode: a0145...bfa

[AnonymBruker]

Sorry, men jeg er også slik mot samboeren min noen ganger. Grunnen til det er at han snakker om de samme tingene om igjen og om igjen. Jeg har ingen interesse for f.eks spillene han spiller. Når han snakker om spillet for 1.gang så kan jeg leke interessert. Stiller litt spørsmål og lar han prate. Når han snakker om det samme spillet for 150.gang gidder jeg ikke mer og det vises. Jeg driter rett og slett i det forbanna spillet og orker ikke å høre mer om det.

Anonymkode: 5d64e...d16

[AnonymBruker]

Ha god sex mens du jobber med å finne ny kjæreste som er mere kompatibel med deg.

Anonymkode: 63d75...9e7

[AnonymBruker]

Velkommen til sånn det er å være sammen med en mann.

Visste du at forskning har vist at menn i eksperimenter tror at kvinnene snakkeræt mest mens mennene selv egentlig snakket 36-40% mer? På samme måte at menn tror at det er fler kvinner enn menn i et rom men kvinnene egentlig er i tydelig mindretall. Bare at for menn så føles det så mye ut når kvinner tar nærmere like mye plass som de bare fordi de er vant til å være midtpunktet til enhver tid selv 

Anonymkode: aa926...bca

[herzeleid]

Hva er temaene dere vil snakke om da? Det er jo ofte slik at kvinner har noe mer interesse for "de nære ting" som det også er mer naturlig å involvere i utgangspunktet uinteresserte i å snakke om, gitt at det gjerne er tema alle kan ha meninger om eller forstå, selv om engasjementet er så som så. Om du da vil prate om større spørsmål eller noe mer "nerdete" hun ikke kan så mye om er det ikke så rart om hun sier ifra om det utvikler seg til en samtale hun overhodet ikke har noe å bidra i, i tillegg til den manglende interessen. 

[AnonymBruker]

Spørs helt hva temaene er. Er det hus, hjem, unger og slikt er det jo relevante greier. Samme med jobber hvis hun ønsker min mening.

Sladder, bloggere og reality-tv hadde vært kroken på døra for min del, men hadde uansett ikke endt opp med ei slik ei.

Anonymkode: 2a5e1...bb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi har veldig ulike interesser, og ofte når jeg prøver å dra i gang en samtale om noe som interesserer meg, gir hun sterkt uttrykk igjennom svaret/kommentaren sin at dette er totalt uinteressant for henne, og at hun ikke er interessert i å fortsette på temaet.  

Er dette en tilstand eller diagnose som har et navn? Hvordan kan jeg gå frem for å gjøre samtaler interessante for henne, selv om hun i utgangspunktet ikke er interessert?

Anonymkode: a0145...bfa

Stort sett kalles diagnosen "arten mann", men i ditt tilfelle var det en kvinne. De fleste menn er nemlig slik men ingen lurer på om det er en diagnose da. 

Anonymkode: e741b...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Velkommen til sånn det er å være sammen med en mann.

Visste du at forskning har vist at menn i eksperimenter tror at kvinnene snakkeræt mest mens mennene selv egentlig snakket 36-40% mer? På samme måte at menn tror at det er fler kvinner enn menn i et rom men kvinnene egentlig er i tydelig mindretall. Bare at for menn så føles det så mye ut når kvinner tar nærmere like mye plass som de bare fordi de er vant til å være midtpunktet til enhver tid selv 

Anonymkode: aa926...bca

Du utelegger en liten viktig detalj, menn snakker mer enn kvinner i jobb sammen heng mens kvinner snakker mer privat. 

BBC hadde en dokumentar som jeg tror hette Art of Discussion eller noe i den duren. For mannlige venner kan de sitte å snakke i 3 timer eller gjøre en aktivitet sammen hvor de knapt sier et ord og rapporterer like mye glede fra de interaksjonene. Mens hvis 40% eller mer av den samme tiden mellom to venninner ikke kommuniserer verbalt var det større sjanse for at en eller begge parter antok at det var noe galt.

Det var selvfølgelig ikke ment som et argument "se menn er bedre" det er problemet idag så fort det er forskjellig utfall uansett hva det er mellom ulike grupper måler vi det som at det må bety at gruppen som gjør A, har høyere verdi en gruppen som gjør B. 

Det at vi er forskjellige er det som skaper variasjon og gjør at hvis du ikke faller innenfor gjennomsnitss kategorien vil du fortsatt kunne finnen en gruppe som passer deg best, enda bedre de invidiene havner ikke i de gruppene pga kjønn eller rase.

Anonymkode: c57e5...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2023 den 13.39):

Vi har veldig ulike interesser...

Anonymkode: a0145...bfa

Dette forklarer vel saka. 

Anonymkode: a0cfb...c29