Føler meg på ingen måte annerledes etter barn

[AnonymBruker]

Fikk første barn for 4 uker siden og hørte alltid alle si «nå endrer livet seg totalt, si hadebra til den du var før» osvosv. Men jeg føler det ikke sånn overhodet. Føler meg som nøyaktig samme person, bare har en unge.  Er heller ikke TOTALT OPPSLUKT i henne eller må ha henne ved meg heile tiden. Synes tilogmed det er deilig å få litt avbrekk innimellom 🤷🏼‍♀️ Jeg er veldig glad i henne og hun er den eneste søte babyen jeg noensinne har sett i mitt liv (synes ærlig talt ikke babyer er søte) men jeg kan også innrømme at hun er da ganske kjedelig i lengden når hun er så ung og egentlig bare er en potet som spiser, driter og sover. Jeg har heller INGEN problemer med å la far ta seg av henne hele dagen om så var, og jeg var ute av huset alene noen timer bare en uke etter fødsel  uten at det ha meg noe «savn» eller noe. Er jeg helt merkelig ?? Begynner jo nesten å lure om noe feiler meg siden jeg på ingen måte føler en helt altoppslukende kjærlighet eller at «HEEEELE livet er HEELT endret». 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 992c5...84f

[AnonymBruker]

det tar tid for mange, og ikke alle får de følelsene, men så lenge du tar vare på barnet digg så har hun det bra. 

Anonymkode: ae922...5dd

[AnonymBruker]

Samme her. Baby er 7 mnd. Vi lever så og si som før, bare at baby er med ut på middager og cafeer osv. Og så deler jeg og mannen oss, så jeg får gå på kino med venner en helg her og der, og han får game uforstyrret en kveld. Synes det er deilig med litt egentid, ja. 

Jeg elsker selvsagt babyen min og hun er førsteprioritet nå, men hun er ikke hele livet mitt. 

Så jeg synes ikke du er merkelig. 

Anonymkode: 12c81...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Fikk første barn for 4 uker siden og hørte alltid alle si «nå endrer livet seg totalt, si hadebra til den du var før» osvosv. Men jeg føler det ikke sånn overhodet. Føler meg som nøyaktig samme person, bare har en unge.  Er heller ikke TOTALT OPPSLUKT i henne eller må ha henne ved meg heile tiden. Synes tilogmed det er deilig å få litt avbrekk innimellom 🤷🏼‍♀️ Jeg er veldig glad i henne og hun er den eneste søte babyen jeg noensinne har sett i mitt liv (synes ærlig talt ikke babyer er søte) men jeg kan også innrømme at hun er da ganske kjedelig i lengden når hun er så ung og egentlig bare er en potet som spiser, driter og sover. Jeg har heller INGEN problemer med å la far ta seg av henne hele dagen om så var, og jeg var ute av huset alene noen timer bare en uke etter fødsel  uten at det ha meg noe «savn» eller noe. Er jeg helt merkelig ?? Begynner jo nesten å lure om noe feiler meg siden jeg på ingen måte føler en helt altoppslukende kjærlighet eller at «HEEEELE livet er HEELT endret». 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 992c5...84f

Første fire ukene sover babyen for det meste - om man er så heldig at man har en sovebaby. Livet er chill og alt er bra. 

Så begynner det.... Det kommer. 

Får du derimot en unge som ikke sover godt, da er livet snudd opp ned. Sliter du masse med ammingen, da er livet snudd opp ned. 

Anonymkode: 8c3ef...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Første fire ukene sover babyen for det meste - om man er så heldig at man har en sovebaby. Livet er chill og alt er bra. 

Så begynner det.... Det kommer. 

Får du derimot en unge som ikke sover godt, da er livet snudd opp ned. Sliter du masse med ammingen, da er livet snudd opp ned. 

Anonymkode: 8c3ef...8b1

Babyen sover kun på dagtid og ammingen slet jeg sånn med at jeg slutta etter de første ukene. Så dette har jeg allerede gjennomgått og sliter enda med å ikke få sove nok. Føler det fortsatt ikke slik at hele livet er snudd opp ned.

Anonymkode: 992c5...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Samme her. Baby er 7 mnd. Vi lever så og si som før, bare at baby er med ut på middager og cafeer osv. Og så deler jeg og mannen oss, så jeg får gå på kino med venner en helg her og der, og han får game uforstyrret en kveld. Synes det er deilig med litt egentid, ja. 

Jeg elsker selvsagt babyen min og hun er førsteprioritet nå, men hun er ikke hele livet mitt. 

Så jeg synes ikke du er merkelig. 

Anonymkode: 12c81...5e1

Godt å høre at noen andre er litt lik meg, føler meg ikke så rar da😅❤️

Anonymkode: 992c5...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Samme her. Baby er 7 mnd. Vi lever så og si som før, bare at baby er med ut på middager og cafeer osv. Og så deler jeg og mannen oss, så jeg får gå på kino med venner en helg her og der, og han får game uforstyrret en kveld. Synes det er deilig med litt egentid, ja. 

Jeg elsker selvsagt babyen min og hun er førsteprioritet nå, men hun er ikke hele livet mitt. 

Så jeg synes ikke du er merkelig. 

Anonymkode: 12c81...5e1

Du kan likevel ikke sove hele dagen eller ta en spontan helgetur whenever 

Anonymkode: fee1f...e37

[AnonymBruker]

Tja for meg ble hele livet endret for det gikk fra jobb og fritid og søvn til 90% baby og aldri få sove når jeg trengte og ønsket. Jeg fikk en som sov lite og ikke kunne overlates til andre i lang tid pga amming bla.  Jeg hadde ikke en sånn livsstil det bare var å fortsette med et barn på slep.. Så jeg klarer ikke helt å forstå noen som mener at livet ikke forandrer seg. Jeg har jo det siste året hatt et veldig annerledes liv enn før barn pga hva jeg må bruke tiden min på og at jeg aldri kan gjøre noe spontant og ikke jobbe når jeg vil osv.

Anonymkode: 4d571...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du kan likevel ikke sove hele dagen eller ta en spontan helgetur whenever 

Anonymkode: fee1f...e37

Neida, men det gjorde jeg ikke før baby heller. Jeg og mannen bytter på å få sove ut k helgen (til 9:30 ca), og vi har vært på ferie med baby for å besøke familie i utlandet. Det gikk helt supert. 

Endringene føles selvsagt større avhengig av hvordan livet var før. 

Anonymkode: 12c81...5e1

[AnonymBruker]

Godt å høre, vennene dine vil bli lettet. Bra ikke alle havner i bobla og mister gangsynet som en del  gjør. 

Anonymkode: e4e15...0f2

[AnonymBruker]

Det er faktisk så deilig å lese ts. Håper jeg blir sånn og. 

Vi er alle forskjellig, og det er både vel og bra!

Anonymkode: 1f976...b37

[AnonymBruker]

Har det helt likt. Mine venninner er helt hysterisk og har ikke vært borte fra sine barn en natt siden de var født - nå er de 4-6 år. Jeg kunne fint dratt til syden en uke uten baby til og med, som er 3 mnd. 

Anonymkode: 9c2d7...31a

[Summeer]

Forskjell på en 4 uker gammel baby og en treåring i trassalderen. Eller En seksåring som må holde døgnrytmen fordi den skal på skolen.  Eller en fjortenåring som nekter å bli med på helgetur, er jo strengt tatt istand til å ta vare på seg selv to dager, men det er en viss sjans for at man får huset ramponert og ungen utsatt for noe den ikke burde når den har drukket. Livet får andre rammebetingelser, og de endres i takt med barnets alder. Jeg går fremdeles ut, reiser fremdeles bort, men alt krever mer planlegging og avtaler. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tja for meg ble hele livet endret for det gikk fra jobb og fritid og søvn til 90% baby og aldri få sove når jeg trengte og ønsket. Jeg fikk en som sov lite og ikke kunne overlates til andre i lang tid pga amming bla.  Jeg hadde ikke en sånn livsstil det bare var å fortsette med et barn på slep.. Så jeg klarer ikke helt å forstå noen som mener at livet ikke forandrer seg. Jeg har jo det siste året hatt et veldig annerledes liv enn før barn pga hva jeg må bruke tiden min på og at jeg aldri kan gjøre noe spontant og ikke jobbe når jeg vil osv.

Anonymkode: 4d571...d76

De lurer seg selv 

Anonymkode: fee1f...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De lurer seg selv 

Anonymkode: fee1f...e37

Folk tar forandring veldig forskjellig da. Selv om det er en forandring er det ikke alle som føler der inngripende eller at det gjør så mye med en selv. Noen er praktisk anlagt, noen er veldig følelsesstyrt, noen er nervøse andre trygge. Og vettu hva?? Alt er lov! De som tror at deres opplevelse er som å sitte på fasit, DE lurer seg selv. 

Anonymkode: 1f976...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fikk første barn for 4 uker siden og hørte alltid alle si «nå endrer livet seg totalt, si hadebra til den du var før» osvosv. Men jeg føler det ikke sånn overhodet. Føler meg som nøyaktig samme person, bare har en unge.  Er heller ikke TOTALT OPPSLUKT i henne eller må ha henne ved meg heile tiden. Synes tilogmed det er deilig å få litt avbrekk innimellom 🤷🏼‍♀️ Jeg er veldig glad i henne og hun er den eneste søte babyen jeg noensinne har sett i mitt liv (synes ærlig talt ikke babyer er søte) men jeg kan også innrømme at hun er da ganske kjedelig i lengden når hun er så ung og egentlig bare er en potet som spiser, driter og sover. Jeg har heller INGEN problemer med å la far ta seg av henne hele dagen om så var, og jeg var ute av huset alene noen timer bare en uke etter fødsel  uten at det ha meg noe «savn» eller noe. Er jeg helt merkelig ?? Begynner jo nesten å lure om noe feiler meg siden jeg på ingen måte føler en helt altoppslukende kjærlighet eller at «HEEEELE livet er HEELT endret». 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 992c5...84f

Hei!  Så herlig at du har funnet en fin balansegang! Jeg også venter mitt første barn om en måneds tid og har på ingen måte et ønske å bli totalt oppslukt i barnet! Dette betyr selvsagt ikke at du er glad i barnet og gir den nødvendig omsorgen og kjærligheten barnet trenger. For å være ærlig så virker mange svarene du har fått som om at «bare vent å se, det blir verre!»   Jeg håper jeg kan bli som deg og heier på måten du har omfavnet mammalivet på ☺️

Anonymkode: 3111a...08f

[AnonymBruker]

Det er jo litt sært å tro at du vet alt om hvordan det føles å ha barn eller hvor mye livet forandrer seg når du har vært forelder i heeeeele fire uker.   Du har fryktelig mye foreldreskap igjen for å si det sånn. Vi kan snakkes igjen om noen år.

Anonymkode: 4d85d...885

[AnonymBruker]

Hva er du ute etter? En applaus?

Anonymkode: 38318...f29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fikk første barn for 4 uker siden og hørte alltid alle si «nå endrer livet seg totalt, si hadebra til den du var før» osvosv. Men jeg føler det ikke sånn overhodet. Føler meg som nøyaktig samme person, bare har en unge.  Er heller ikke TOTALT OPPSLUKT i henne eller må ha henne ved meg heile tiden. Synes tilogmed det er deilig å få litt avbrekk innimellom 🤷🏼‍♀️ Jeg er veldig glad i henne og hun er den eneste søte babyen jeg noensinne har sett i mitt liv (synes ærlig talt ikke babyer er søte) men jeg kan også innrømme at hun er da ganske kjedelig i lengden når hun er så ung og egentlig bare er en potet som spiser, driter og sover. Jeg har heller INGEN problemer med å la far ta seg av henne hele dagen om så var, og jeg var ute av huset alene noen timer bare en uke etter fødsel  uten at det ha meg noe «savn» eller noe. Er jeg helt merkelig ?? Begynner jo nesten å lure om noe feiler meg siden jeg på ingen måte føler en helt altoppslukende kjærlighet eller at «HEEEELE livet er HEELT endret». 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 992c5...84f

Det er jo ikke så rart. Du bor med et barn du ikke kjenner. I starten er ofte ansvarsfølelsen sterkest.  Kom tilbake om ett år du

Anonymkode: e0505...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei!  Så herlig at du har funnet en fin balansegang! Jeg også venter mitt første barn om en måneds tid og har på ingen måte et ønske å bli totalt oppslukt i barnet! Dette betyr selvsagt ikke at du er glad i barnet og gir den nødvendig omsorgen og kjærligheten barnet trenger. For å være ærlig så virker mange svarene du har fått som om at «bare vent å se, det blir verre!»   Jeg håper jeg kan bli som deg og heier på måten du har omfavnet mammalivet på ☺️

Anonymkode: 3111a...08f

Verre? Anser du det verre å være altoppslukt i eget barn? Det er jo en super følelse og ikke noe å grue seg til

Anonymkode: e0505...d9b