Vurderer å avslutte et vennskap, men er redd

[AnonymBruker]

Dette blir langt, beklager på forhånd! Jeg vet ikke om jeg forventer noen svar som kan hjelpe eller om jeg bare trenger å få skrevet dette ned, men jeg setter pris på alle som leser og svarer. 

Jeg har en bestevenn som jeg har vært venn med i litt over fire år. Vi møttes online og gikk veldig fort fra bekjente til ekstremt nære venner. Jeg er kvinne på 28, han er mann på 39. Vi har svært mange felles venner, og jobbene våre har blitt ganske så sammenflettet over de siste årene. 

I løpet av perioden vi har vært venner så har vi begge gått gjennom traumatiske hendelser som har satt dype spor i oss begge, som vi har hjulpet hverandre gjennom. I hovedsak har tingene vi har gått gjennom hatt å gjøre med å bli forlatt av nære venner på verst mulige måter - så for kontekst så er det noe som er sårt for oss begge to. 

For å gi litt bakgrunn om meg selv, jeg har slitt med angst mer eller mindre hele livet, og jeg har i stor grad unngått nære sosiale relasjoner mer eller mindre hele livet. Jeg var i et 6 år langt forhold før jeg møtte denne vennen (la oss kalle han Tor), men utenom det har jeg ikke hatt noen særlig gode venner siden videregående. Etter at jeg ble venn med Tor så turte jeg å stole på noen igjen og fikk noen andre gode venner, som ikke endte veldig positivt. Tor har hatt massevis av venner, både nære og perifere, men han har opplevd at de fleste gode venner forlater han etter et par år. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor, da han har vært en fantastisk venn for meg, og jeg har som sagt vært der for han hele veien, sånn som han har vært der for meg. 

Sent i fjor møtte jeg en mann (la oss kalle han Bård) som jeg har falt fullstendig for. Jeg begynte å tilbringe mer tid med han og mindre tid med Tor (Tor og jeg pleide å tilbringe mer eller mindre hver eneste dag sammen), fordi Bård naturlig nok tok opp mye av tankene mine. Rundt samme tid begynte jeg også å bruke mer tid på egne hobbyer, og jeg begynte å tilbringe mer tid alene uten nødvendigvis å gjøre mye. Tor har vært veldig misfornøyd med dette. Jeg har forklart mitt behov for alenetid, som jeg i stor grad satte til side i store deler av vennskapet til Tor og meg - både fordi vi begge trengte noen å snakke med, men også fordi jeg satte veldig stor pris på selskapet hans. Jeg har også forklart hvor mye jeg liker Bård som liker meg også, og at jeg synes det er rimelig at jeg får tilbringe tid med han. 

I det siste har jeg blitt fortalt at jeg er selvopptatt, at jeg har kastet Tor til side og at jeg har bevist gang på gang at jeg ikke bryr meg om han. Jeg innrømmer at han ikke har vært førsteprioritet i det siste, noe han er vant til fra de siste par årene, og jeg har anerkjent at jeg skjønner hvor kjipt det føles, og beklaget for at jeg har fått han til å føle seg satt til side og ikke viktig nok. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har vært en god venn en stund, og at jeg har vært selvopptatt - fordi jeg har satt mine egne behov først, noe jeg og Tor ikke er vant til at jeg gjør. 

Han har hatt svært mange klager om meg og min oppførsel, og vi har vært oppe og kranglet i telefonen til langt på morgenkvisten mange ganger. Det er på det punktet nå at jeg sliter med å sove og jeg våkner med mareritt flere ganger om natten. Jeg føler meg mye skyldig og jeg har ikke hatt det noe greit mens vi har vært sammen på ganske lenge nå. 

Jeg har vært ærlig om at jeg ikke ønsker at vennskapet vårt skal fortsette dersom jeg fortsetter å føle meg sånn som dette. Tor mener at hvis jeg endrer meg tilbake til slik jeg var før og tar noen spesifikke valg så kommer vennskapet vårt til å gå tilbake til nøyaktig slik det var før og jeg kommer til å føle meg bedre rundt han etter svært kort tid. Jeg ønsker ikke å gå inn i detaljer om hva disse valgene er, men det handler i utgangspunktet om at noe jeg ønsker å gjøre kommer til å såre han. Tor har ikke så mange andre venner eller så mye annet positivt i livet sitt, og jeg er redd for at om han mister meg så kommer han til å føle seg veldig alene. Det handler rett og slett om å være egoistisk med en mulighet til å bli veldig lykkelig, vs å ta hensyn til en venn over meg selv. På grunn av alle årene vi har vært venner, alt vi har vært gjennom og alt vi har hjulpet hverandre gjennom, synes ikke Tor det er rettferdig at jeg på noen som helst måte vurderer å avslutte det. 

Jeg vet at det mangler mye informasjon til å få hele bildet her, men jeg føler meg så rådvill. Jeg har lyst til å være egoistisk og velge meg selv først, men jeg har ikke lyst til å såre noen som betyr så mye for meg. Jeg er så redd for hva som skjer med livet mitt om jeg aldri velger meg selv, og jeg er redd for hva som skjer om jeg mister vennen min  

Anonymkode: f5413...28d

[AnonymBruker]

Men kjære deg. Dette er jo ikke et vennskap. Han eier deg i denne relasjonen og det ødelegger deg. 
Her burde du løpe fortere enn svint, for dette er en manipulerende egoist!! 
Venner vil hverandre vel. Denne mannen vil bare eie deg- uavhengig av hvordan du har det! 
Slik du beskriver ham ville jeg rett og slett si at han er farlig. 
Kanskje ikke fysisk- men definitivt psykisk. 
Han driver en form for manipulerende psykisk terror mot deg. 
 

Nyt livet og kjæresten. Og kutt ut sånne narsissister som Tor. 
Dette er ikke en snill mann. Han er manipulerende og et skummelt menneske å ha i livet ditt!! 
Alt er bra så lenge han får deg med hud og hår, og så klikker han når du får andre interesser eller behov. Dette er en klassisk psykopat oppførsel!!! 

Anonymkode: 385cd...8eb

[AnonymBruker]

Tror du er naiv mtp hva rn mann vil med en 11 år yngre kvinne, altså.

Anonymkode: 9d47c...edb

[AnonymBruker]

Gode venner krever ikke av hverandre å ha kontroll over livene til hverandre, og bestemme hva den andre skal gjøre. Tor burde her har forståelse for at du trenger tid med kjæresten,  og du burde invitere Tor på et eller annet ila uken.

Der er vel derfor Tor mister venner, fordi han krever for mye av et vennskap, i den grad at man ikke kan starte på et liv. 

Jeg liker ikke helt at han kaller deg egoistisk,  for det er da ikke noe galt i å være egoistisk i dette her, mtp dyrke en hobby og kjæreste. 

Noen av mine beste venner. Kan jeg ikke ha kontakt med på 3 år, og snakker like godt med.

Jeg tenker at det er på tide du tar en prat med Tor. Si at du setter stor pris på han. Men at du misliker at han dytter dårlig samvittighet på deg for noe som er helt normalt skjer. Du er nå midt i en prosess du må stå i selv, det betyr ikke at Tor er glemt, men at det blir litt for mye med like mye Tor akkurat nå. Og det vil også han forstå når han finner kjærligheten.  Er vennskapet verdt å samle på, så tåler dere begge mindre tid med hverandre en periode. Hva når du blir gravid, skal han bli sur da også?

Siden du skriver du har angst. Antar jeg også du er litt konfliktsky og kanskje ikke vært tydelig med han hele veien. Så tenker jeg at å være tydelig nå kan redde mye. Min forlover var min mannlige bestevenn. Han syntes også etterhvert det ble lite tid til han , og da han fikk dame , så ble han litt borte. Han var ikke så interessert i barn, så etter jeg fikk barnlig var litt låst med dem. Da ga han opp.  Han og kona har ikke barn. Men vi møtes av og til og er oppriktig glade for å se hverandre 

Anonymkode: 13383...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men kjære deg. Dette er jo ikke et vennskap. Han eier deg i denne relasjonen og det ødelegger deg. 
Her burde du løpe fortere enn svint, for dette er en manipulerende egoist!! 
Venner vil hverandre vel. Denne mannen vil bare eie deg- uavhengig av hvordan du har det! 
Slik du beskriver ham ville jeg rett og slett si at han er farlig. 
Kanskje ikke fysisk- men definitivt psykisk. 
Han driver en form for manipulerende psykisk terror mot deg. 
 

Nyt livet og kjæresten. Og kutt ut sånne narsissister som Tor. 
Dette er ikke en snill mann. Han er manipulerende og et skummelt menneske å ha i livet ditt!! 
Alt er bra så lenge han får deg med hud og hår, og så klikker han når du får andre interesser eller behov. Dette er en klassisk psykopat oppførsel!!! 

Anonymkode: 385cd...8eb

Det er vel kanskje ikke et veldig godt tegn at jeg brøt ut i hikstegråt av å lese dette? 😅 Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive det. ❤️ 

Jeg tror du har rett, og det er mye jeg har utelukket fra HI som jeg tror støtter opp under det du sier. Det jeg blir så fortvilet av er at jeg oppriktig ikke tror at han mener å være sånn. Jeg tror virkelig at han kommer fra en velmenende plass og at han er redd for å miste meg fordi han er redd for å bli forlatt. Så tror jeg at han reagerer på en måte som dytter folk vekk - nå som jeg står oppi dette selv så ser jeg jo at det er noe av dette som har skjedd med hans tidligere venner også. 

Så frykten min for å miste han handler om at jeg vet at han kommer til å være skikkelig såret og det gjør meg så vondt å tenke på at han har det vondt. Jeg er jo fortsatt veldig glad i han selv om vi har hatt det vanskelig. 

TS

Anonymkode: f5413...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tror du er naiv mtp hva rn mann vil med en 11 år yngre kvinne, altså.

Anonymkode: 9d47c...edb

Det er mulig at jeg er, altså. Men det skal sies at gjennom hele vennskapet vårt så har det vært helt platonisk og jeg har aldri fått noen vibber fra han om at han ønsker noe annet. 

TS

Anonymkode: f5413...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gode venner krever ikke av hverandre å ha kontroll over livene til hverandre, og bestemme hva den andre skal gjøre. Tor burde her har forståelse for at du trenger tid med kjæresten,  og du burde invitere Tor på et eller annet ila uken.

Der er vel derfor Tor mister venner, fordi han krever for mye av et vennskap, i den grad at man ikke kan starte på et liv. 

Jeg liker ikke helt at han kaller deg egoistisk,  for det er da ikke noe galt i å være egoistisk i dette her, mtp dyrke en hobby og kjæreste. 

Noen av mine beste venner. Kan jeg ikke ha kontakt med på 3 år, og snakker like godt med.

Jeg tenker at det er på tide du tar en prat med Tor. Si at du setter stor pris på han. Men at du misliker at han dytter dårlig samvittighet på deg for noe som er helt normalt skjer. Du er nå midt i en prosess du må stå i selv, det betyr ikke at Tor er glemt, men at det blir litt for mye med like mye Tor akkurat nå. Og det vil også han forstå når han finner kjærligheten.  Er vennskapet verdt å samle på, så tåler dere begge mindre tid med hverandre en periode. Hva når du blir gravid, skal han bli sur da også?

Siden du skriver du har angst. Antar jeg også du er litt konfliktsky og kanskje ikke vært tydelig med han hele veien. Så tenker jeg at å være tydelig nå kan redde mye. Min forlover var min mannlige bestevenn. Han syntes også etterhvert det ble lite tid til han , og da han fikk dame , så ble han litt borte. Han var ikke så interessert i barn, så etter jeg fikk barnlig var litt låst med dem. Da ga han opp.  Han og kona har ikke barn. Men vi møtes av og til og er oppriktig glade for å se hverandre 

Anonymkode: 13383...2c7

Tusen takk for at du tok deg tid til dette. ❤️ 

Jeg tror du har rett i at han krever for mye, og i de siste årene så har jeg vært i stand til å gi det uten at det har kostet meg noe særlig. Men så skjer jo livet, og man forandrer seg, og jeg har rett og slett ikke like stor plass til han lenger. Jeg er heller ikke glad i at han kaller meg egoistisk. Teknisk sett så har han jo helt rett - og det har jeg også innrømmet. Men spesielt når det gjelder avgjørelser som kan forme fremtiden din så må det jo være OK å tenke litt på seg selv? 

Du har helt rett i at jeg er konfliktsky, og jeg gir ofte opp i konflikter. Det har vært flere enn én samtale hvor jeg i tårer har sagt meg enig i noe jeg egentlig ikke mener - og det tar jeg 100% selvkritikk for, da jeg er fullstendig klar over at det gjør ting verre for oss begge. Han vet også veldig godt hvor dårlig jeg takler konflikter, og har beklaget for at han har vært mye for meg gjennom mange av disse samtalene. 

Jeg husker jeg sa til han en gang for lenge siden at hvis jeg får meg kjæreste, så vil jeg naturlig ha mindre tid til han. Han svarte da kjempetrist at han dessverre var fullt klar over det. Jeg burde vel kanskje tatt det som et lite faretegn? 

Jeg har også noen venner som jeg snakker med veldig sjeldent, men når vi er sammen så er det akkurat som før, og jeg kjenner at det er slike venner jeg trenger flere av. Venner som ikke setter krav eller som jeg ikke føler at jeg må prioritere hver dag, men som jeg vet er solide og som jeg kan lage planer med når som helst. 

TS

Anonymkode: f5413...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er vel kanskje ikke et veldig godt tegn at jeg brøt ut i hikstegråt av å lese dette? 😅 Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive det. ❤️ 

Jeg tror du har rett, og det er mye jeg har utelukket fra HI som jeg tror støtter opp under det du sier. Det jeg blir så fortvilet av er at jeg oppriktig ikke tror at han mener å være sånn. Jeg tror virkelig at han kommer fra en velmenende plass og at han er redd for å miste meg fordi han er redd for å bli forlatt. Så tror jeg at han reagerer på en måte som dytter folk vekk - nå som jeg står oppi dette selv så ser jeg jo at det er noe av dette som har skjedd med hans tidligere venner også. 

Så frykten min for å miste han handler om at jeg vet at han kommer til å være skikkelig såret og det gjør meg så vondt å tenke på at han har det vondt. Jeg er jo fortsatt veldig glad i han selv om vi har hatt det vanskelig. 

TS

Anonymkode: f5413...28d

Det hjelper jo pent lite at han egentlig mener det godt, når handlingene viser noe helt annet. 
Og du kan ikke basere dine valg på noe du TROR han egentlig mener når han handler så irrasjonelt og rett og slett ondskapsfullt. 
Vi (kanskje spesielt damer) har en tendens til å skulle please mennesker rundt oss, men det hjelper ingen andre at vi skader oss selv i prosessen. 
Hvis du fortsetter dette dårlige «vennskapet» så risikerer du å miste kjæresten også. Er lite sannsynlig at han gidder å delta i dette dramaet… 

Du er ikke egoist bare fordi du velger livet. Det er meningen at du skal velge livet. 
HAN er egoisten som holder deg tilbake! 

Han høres syk ut, og sliter med å tro på at han noen gang egentlig har vært en venn. Tipper han hele tiden har manipulert deg og nå blir rasende fordi du ikke er like lett å kontrollere 😓🤯

Anonymkode: 385cd...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det hjelper jo pent lite at han egentlig mener det godt, når handlingene viser noe helt annet. 
Og du kan ikke basere dine valg på noe du TROR han egentlig mener når han handler så irrasjonelt og rett og slett ondskapsfullt. 
Vi (kanskje spesielt damer) har en tendens til å skulle please mennesker rundt oss, men det hjelper ingen andre at vi skader oss selv i prosessen. 
Hvis du fortsetter dette dårlige «vennskapet» så risikerer du å miste kjæresten også. Er lite sannsynlig at han gidder å delta i dette dramaet… 

Du er ikke egoist bare fordi du velger livet. Det er meningen at du skal velge livet. 
HAN er egoisten som holder deg tilbake! 

Han høres syk ut, og sliter med å tro på at han noen gang egentlig har vært en venn. Tipper han hele tiden har manipulert deg og nå blir rasende fordi du ikke er like lett å kontrollere 😓🤯

Anonymkode: 385cd...8eb

Nei, du har rett... Han har sagt til meg mye at handlingene mine er det som viser at jeg ikke bryr meg om han uansett hva jeg sier, men det samme gjelder jo for han også. Jeg er definitivt i stor grad en people pleaser, og jeg har satt mine egne behov til side hele livet til fordel for andre rundt meg, og det gjør skikkelig vondt å i det hele tatt tenke på at han ikke unner meg å endre dette. Jeg skjønner at det påvirker han negativt når han ikke har så mye annet godt i livet, jeg føler meg så utrolig brutt ned hver gang vi snakker sammen for tiden, og det er så utrolig slitsomt Og det gjør så vondt at han oppriktig har vært en fantastisk venn så lenge. Jeg skjønner bare ikke hvordan ting kunne ha endret seg så veldig. 

TS

Anonymkode: f5413...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Tusen takk for at du tok deg tid til dette. ❤️ 

Jeg tror du har rett i at han krever for mye, og i de siste årene så har jeg vært i stand til å gi det uten at det har kostet meg noe særlig. Men så skjer jo livet, og man forandrer seg, og jeg har rett og slett ikke like stor plass til han lenger. Jeg er heller ikke glad i at han kaller meg egoistisk. Teknisk sett så har han jo helt rett - og det har jeg også innrømmet. Men spesielt når det gjelder avgjørelser som kan forme fremtiden din så må det jo være OK å tenke litt på seg selv? 

Du har helt rett i at jeg er konfliktsky, og jeg gir ofte opp i konflikter. Det har vært flere enn én samtale hvor jeg i tårer har sagt meg enig i noe jeg egentlig ikke mener - og det tar jeg 100% selvkritikk for, da jeg er fullstendig klar over at det gjør ting verre for oss begge. Han vet også veldig godt hvor dårlig jeg takler konflikter, og har beklaget for at han har vært mye for meg gjennom mange av disse samtalene. 

Jeg husker jeg sa til han en gang for lenge siden at hvis jeg får meg kjæreste, så vil jeg naturlig ha mindre tid til han. Han svarte da kjempetrist at han dessverre var fullt klar over det. Jeg burde vel kanskje tatt det som et lite faretegn? 

Jeg har også noen venner som jeg snakker med veldig sjeldent, men når vi er sammen så er det akkurat som før, og jeg kjenner at det er slike venner jeg trenger flere av. Venner som ikke setter krav eller som jeg ikke føler at jeg må prioritere hver dag, men som jeg vet er solide og som jeg kan lage planer med når som helst. 

TS

Anonymkode: f5413...28d

Jeg tenker at Tor i utgangspunktet er en ganske ok fyr og venn. Men han legger muligens litt vel mye følser i et vennskap.  Og tenker som voksen et vennskap for livet, på måten man har venner som barn.  

Så jeg tenker at du har godt av å anerkjenne ditt og dine behov også. Og han må innse at han er voksen og at venner har et liv i tillegg til vennskap.

Så jeg tenker at her har du jo en god mulighet til å hjelpe Tor litt på veien. Og det er å ta en prat. Om at ja du er egoistisk som alke andre inn i et nytt forhold. Det er ikke uvanlig at venner får mindre tid til hverandre tidlig i et forhold.  Og skal dere klare å holde på vennskapet nå og videre fremover så må han akseptere kjæresten din og at det vil bli litt mindre kontakt.  

Han reagerer nok som han gjør pga frykten for å bli forlatt.  Og det kan du også anerkjenne.  Men han kommer også til å kutte ut deg mer når han får kjæreste. Så du kan jo si at vennskapet er jo ikke over selv om du har fått deg kjæreste,  men at det naturlig nok blir litt mindre henging med han fremover. Men det betyr jo ikke at du ikke setter pris på han fortsatt. Men at du er bare en og har bare en kapasitet.

Du får snu de negative kommentarene litt tilbake mot han. 

Har selv hatt mange kompiser jeg har hengt med daglig i flere år. Også får han eller jeg kjæreste også blir det litt forvirring.  Og litt mer komplisert enn om man har en veninde også. Pga nye partnere ofte er skeptisk til venner av motsatt kjønn bla. 

Så si han også må gi ting litt tid, da å finne ut av ny dynamikk tar litt tid for alle parter om dette skal ende bra. Det som ikke er ok, er at han skal sitte på sidelinja og gi deg dårlig samvittighet.  Og det kan du også si, fordi det fungerer ganske dårlig.  Og mulig en årsak til at vennskap opphører

Anonymkode: 13383...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei, du har rett... Han har sagt til meg mye at handlingene mine er det som viser at jeg ikke bryr meg om han uansett hva jeg sier, men det samme gjelder jo for han også. Jeg er definitivt i stor grad en people pleaser, og jeg har satt mine egne behov til side hele livet til fordel for andre rundt meg, og det gjør skikkelig vondt å i det hele tatt tenke på at han ikke unner meg å endre dette. Jeg skjønner at det påvirker han negativt når han ikke har så mye annet godt i livet, jeg føler meg så utrolig brutt ned hver gang vi snakker sammen for tiden, og det er så utrolig slitsomt Og det gjør så vondt at han oppriktig har vært en fantastisk venn så lenge. Jeg skjønner bare ikke hvordan ting kunne ha endret seg så veldig. 

TS

Anonymkode: f5413...28d

Jeg syntes du er tøff da, som står på ditt denne gangen. Viktig å lære å sette litt grenser.  Det hadde du muligens ikke like stort behov for tidligere, og ble en People pleaser for han, også er du det plutselig ikke lenger.  Uansett ikke ha dårlig samvittighet for det iallefall.  Du gjør alt riktig for deg

Anonymkode: 13383...2c7

[AnonymBruker]

Jeg synes han høres skummel ut. Og som om han legger sine egne uutviklede sosiale relasjoner over på deg. 
Det er han som er på villspor her- ikke du!! 
Ville definitivt revurdert hele denne relasjonen. 
Bare det at du skriver at du blir nedbrutt etter å ha snakket med ham er jo et gigantisk faresignal!! 
 

Bruk tid med kjæresten og ha fokus på DEG! 
Dette er ingen god venn. Dette er en energityv av værste sort! 

Anonymkode: 385cd...8eb

[densatt]

Han er ingen god venn. En god venn er hoppende glad for at du har funnet noen du er glad i.

Tor er ikke glad: les mine ord. Skal du aldri ha en kjæreste iflg Tor? Du vet hvor sykt det høres ut. 

Bare fase Tor ut. Du vet nå hvilken venn han er. 

[avent]

Når du nå har fått deg kjæreste så kanskje du på sikt også får deg barn er deg helt naturlig at venner fases litt ut. Du har ikke de samme mulighetene til å treffes, reise, finne på ting ,prate osv. Alt dette er naturlig og de aller fleste av oss har det sånt.

Jeg har en vennegjeng som jeg har hatt siden ungdomen å ja vi var mye sammen FØR vi fikk mann og barn. Vi gjorde jo det meste sammen som reiser, fester, kafeturer osv , nå har vi ikke i nærheten av den samme kontakten pga av mellom jobb og familie så er det ingen av oss som har mulighet til å sitte timesvis i telefonen eller treffes mange ganger i uken eller reise på ferier sammen. Men vi er gode venner fordet om, bare på litt andre premisser som feks at kafeturer må planlegges i forkant, hender vi tar oss en fest sammen det er også godt planlagt 😅 Men sånn er det å det er helt naturlig. Men jeg skjønner jo hvorfor "Tor" bare har deg igjen det er jo pga at han krever altfor mye av et vennskap. Siden fyren er 39 tipper jeg flesteparten av hans bekjentskaper også har fått egen familie å ikke har tid eller mulighet til å prate med " Tor" i timesvis hver dag eller treffes hver dag. Dette skjønner tydeligvis ikke Tor så i stedenfor å være en normal venn så blir han i heller sur og sint og mener at han alltid skal være nr 1 i livet ditt uansett hva. Enten så får han godta at du ikke har de samme mulighetene til å treffes eller så får han godta at dere avslutter vennskapet deres. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg tenker at Tor i utgangspunktet er en ganske ok fyr og venn. Men han legger muligens litt vel mye følser i et vennskap.  Og tenker som voksen et vennskap for livet, på måten man har venner som barn.  

Så jeg tenker at du har godt av å anerkjenne ditt og dine behov også. Og han må innse at han er voksen og at venner har et liv i tillegg til vennskap.

Så jeg tenker at her har du jo en god mulighet til å hjelpe Tor litt på veien. Og det er å ta en prat. Om at ja du er egoistisk som alke andre inn i et nytt forhold. Det er ikke uvanlig at venner får mindre tid til hverandre tidlig i et forhold.  Og skal dere klare å holde på vennskapet nå og videre fremover så må han akseptere kjæresten din og at det vil bli litt mindre kontakt.  

Han reagerer nok som han gjør pga frykten for å bli forlatt.  Og det kan du også anerkjenne.  Men han kommer også til å kutte ut deg mer når han får kjæreste. Så du kan jo si at vennskapet er jo ikke over selv om du har fått deg kjæreste,  men at det naturlig nok blir litt mindre henging med han fremover. Men det betyr jo ikke at du ikke setter pris på han fortsatt. Men at du er bare en og har bare en kapasitet.

Du får snu de negative kommentarene litt tilbake mot han. 

Har selv hatt mange kompiser jeg har hengt med daglig i flere år. Også får han eller jeg kjæreste også blir det litt forvirring.  Og litt mer komplisert enn om man har en veninde også. Pga nye partnere ofte er skeptisk til venner av motsatt kjønn bla. 

Så si han også må gi ting litt tid, da å finne ut av ny dynamikk tar litt tid for alle parter om dette skal ende bra. Det som ikke er ok, er at han skal sitte på sidelinja og gi deg dårlig samvittighet.  Og det kan du også si, fordi det fungerer ganske dårlig.  Og mulig en årsak til at vennskap opphører

Anonymkode: 13383...2c7

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg syntes du er tøff da, som står på ditt denne gangen. Viktig å lære å sette litt grenser.  Det hadde du muligens ikke like stort behov for tidligere, og ble en People pleaser for han, også er du det plutselig ikke lenger.  Uansett ikke ha dårlig samvittighet for det iallefall.  Du gjør alt riktig for deg

Anonymkode: 13383...2c7

Tusen takk. ❤️ Jeg tror også oppriktig at han er en god person som mener godt, men jeg tror han er så trigget av sin frykt for å bli forlatt at han har blitt helt desperat, og måten han reagerer ved å bli kontrollerende treffer en veldig sår nerve hos meg. Så da er det liksom en litt perfekt storm. Jeg får så vondt av hele situasjonen for den bunner i grunn i så dype og intense følelser, og jeg klarer ikke å ikke være empatisk, men tanken på å bli værende slik ting er nå skremmer meg så inderlig, uansett årsaken bak det. Dypt inne vet jeg at jeg forsøker å gjøre det rette for meg selv, men det føles ikke rett når det sårer andre på den måten. Det er så vanskelig å navigere. 

TS

Anonymkode: f5413...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg synes han høres skummel ut. Og som om han legger sine egne uutviklede sosiale relasjoner over på deg. 
Det er han som er på villspor her- ikke du!! 
Ville definitivt revurdert hele denne relasjonen. 
Bare det at du skriver at du blir nedbrutt etter å ha snakket med ham er jo et gigantisk faresignal!! 
 

Bruk tid med kjæresten og ha fokus på DEG! 
Dette er ingen god venn. Dette er en energityv av værste sort! 

Anonymkode: 385cd...8eb

Tusen takk ❤️ Jeg klarer knapt å prate med han i det siste og føler at jeg trenger timesvis til å komme meg etter at vi legger på. Det er jo på ingen måte sunt, jeg vet jo det. Men så lover han at alle de negative følelsene jeg har for han nå kommer til å forsvinne umiddelbart om jeg tar det valget som han ønsker fra meg. Jeg har sagt at jeg ikke tror det er tilfellet i det hele tatt... Energityv føles som et veldig passende begrep akkurat nå.

TS

Anonymkode: f5413...28d

[AnonymBruker]

densatt skrev (10 timer siden):

Han er ingen god venn. En god venn er hoppende glad for at du har funnet noen du er glad i.

Tor er ikke glad: les mine ord. Skal du aldri ha en kjæreste iflg Tor? Du vet hvor sykt det høres ut. 

Bare fase Tor ut. Du vet nå hvilken venn han er. 

 

avent skrev (9 timer siden):

Når du nå har fått deg kjæreste så kanskje du på sikt også får deg barn er deg helt naturlig at venner fases litt ut. Du har ikke de samme mulighetene til å treffes, reise, finne på ting ,prate osv. Alt dette er naturlig og de aller fleste av oss har det sånt.

Jeg har en vennegjeng som jeg har hatt siden ungdomen å ja vi var mye sammen FØR vi fikk mann og barn. Vi gjorde jo det meste sammen som reiser, fester, kafeturer osv , nå har vi ikke i nærheten av den samme kontakten pga av mellom jobb og familie så er det ingen av oss som har mulighet til å sitte timesvis i telefonen eller treffes mange ganger i uken eller reise på ferier sammen. Men vi er gode venner fordet om, bare på litt andre premisser som feks at kafeturer må planlegges i forkant, hender vi tar oss en fest sammen det er også godt planlagt 😅 Men sånn er det å det er helt naturlig. Men jeg skjønner jo hvorfor "Tor" bare har deg igjen det er jo pga at han krever altfor mye av et vennskap. Siden fyren er 39 tipper jeg flesteparten av hans bekjentskaper også har fått egen familie å ikke har tid eller mulighet til å prate med " Tor" i timesvis hver dag eller treffes hver dag. Dette skjønner tydeligvis ikke Tor så i stedenfor å være en normal venn så blir han i heller sur og sint og mener at han alltid skal være nr 1 i livet ditt uansett hva. Enten så får han godta at du ikke har de samme mulighetene til å treffes eller så får han godta at dere avslutter vennskapet deres. 

 

Tusen takk ❤️

Dere har rett, og det føles veldig sårt at han ikke unner meg dette. Jeg vet at jeg har vært en verre venn i det siste som er grunnen til at han føler seg så såret, men jeg kan ikke sette hele livet mitt på vent for han, det er ikke rettferdig for noen av oss. 

Jeg mener også at han krever altfor mye fra sine venner, jeg har sagt det til han tidligere også. Ikke bare når det gjelder meg, men når han har forsøkt å få nye venner så har han fort blitt skuffet dersom de ikke gjengjelder på den måten han ønsker, og jeg har prøvd å forklare at de fleste ønsker noe uten at det skal være så veldig intenst, særlig i startfasen av et vennskap. Jeg var svært ensom og sårbar da vi startet å prate sammen - jeg tror ikke han bevisst tok utnytte av dette, men jeg var i en fase av livet mitt hvor det var lett for meg å gå "all in" i et nytt vennskap. Dette er fire år siden, og jeg er på en mye bedre plass på, og jeg hadde ikke tillatt et vennskap å formes på den måten igjen nå. Jeg lurer jo nå på om det er sånn mange av hans tidligere vennskap har startet også. Mye og intenst i starten med noen som er ganske sårbare på det tidspunktet, og da gir det jo også mening at det tar slutt senere når de har det bedre. 

TS

Anonymkode: f5413...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tusen takk ❤️ Jeg klarer knapt å prate med han i det siste og føler at jeg trenger timesvis til å komme meg etter at vi legger på. Det er jo på ingen måte sunt, jeg vet jo det. Men så lover han at alle de negative følelsene jeg har for han nå kommer til å forsvinne umiddelbart om jeg tar det valget som han ønsker fra meg. 

Anonymkode: f5413...28d

Altså, hæ?? Tror han han er Gud? 

Anonymkode: c4cb1...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså, hæ?? Tror han han er Gud? 

Anonymkode: c4cb1...337

Haha, man skulle jo tro det... Jeg sa til han at jeg skulle ønske jeg hadde såpass kontroll på mine egne følelser, livet mitt hadde i så fall vært veldig mye lettere å håndtere  

TS

Anonymkode: f5413...28d

[AnonymBruker]

Synes du unnskylder ham og lager deg et slags fantasibilde av ham. 
At han egentlig er snill og kommer fra et godt sted er jo åpenbart tull. 
Hitler hadde også gode intensjoner i sin lille verden! -bare for å sette det litt på spissen. 
Problemet var bare at ingen andre synes disse intensjonene var gode. 
Er man snill bare fordi man selv synes det? 

Denne «vennen» kommer ikke fra et godt sted hvis han vil eie deg og ikke unner deg glede. 
Jeg kan strekke meg til at han kanskje er syk, men snill og god??? Nei den må du lenger it på landet med!! 
Hva er det du definerer som snill? 

Du beskriver i allefall ikke en som er snill. Selv ikke når jeg legger godviljen til er han snill. 

Og du er heller ikke snill. -mot hverken deg selv eller din nye kjæreste.
Så lenge du lar Tor fortsette å ha denne makten over deg og dette såkalte vennskapet, vil du måtte lide under hans psykopati. 
Sett grenser og ta deg sammen. Ingen fortjener å bli behandlet slik du tillater at han behandler deg nå

Anonymkode: 385cd...8eb