I morgen skal jeg være den slemme mammaen som nekter far samvær

[AnonymBruker]

Jeg har 1 barn. Barnefar og jeg har ikke vært sammen på ca 1 år. Barnet har bodd hos meg. I tiden vi ikke har vært sammen har barnet mitt overnattet hos far 2 ganger, far betaler ikke bidrag og spør aldri om å få ha barnet, barnet må selv ringe å avtale møter. Ofte når barnet ringer passer det ikke for BF er hos en kjærest ( han bytter ofte kjærest, så barnet mitt får ikke møte noen kjærester) videre lover far ofte at han skal komme å hente barnet en bestemt dag men møter ikke opp. Jeg har alle avtaler på meldinger siden jeg kun svare meldinger fra BF. For en tid tilbake ga jeg BF beskjed at han ikke får avtale samvær med barnet direkte, men må avtale med meg, så jeg slipper at barnet blir skuffet gang på gang. Dette nekter far og overholde og ofte når barnet ringer sier far ja, men møter ikke opp. Jeg har derfor etter siste telefonsamtale hvor de avtalte å møtes blokkert fars nummer fra barnets telefon. Om han møter opp i morgen får han ikke møte barnet, men vil avtale at han kan være sammen med barnet en annen dag, hvor jeg skal være tilstede hele tiden. Samværet får heller ikke vare lenge. 

Anonymkode: 48dcc...33f

[AnonymBruker]

Er vel ungen det går ut over uansett.

Anonymkode: 0be6e...258

[AnonymBruker]

Hvorfor har dere ikke dette i ordnete former?

Samværsavtale, og barnebidrag?

Krev å få dette på plass, og at far forholder seg til samværsavtalen.

Å begynne å styre og bestemme slik du legger opp til nå er ugreit, og det hjelper ikke nødvendigvis din sak. Du har ikke myndighet til å kreve at far må godta samvær med overoppsyn av deg. Det må idømmes av retten, og skjer kun om far kan være til fare for barnet. Holder ikke at du irriterer deg over at han - ganske riktig - ikke forholder seg til regler du tror du har lov til å bestemme.

Han har lov til å skuffe barnet sitt.

Det kan faktisk ikke du som mor gjøre noe med. 

 

 

Anonymkode: 4fe3e...b19

[AnonymBruker]

Vanskelig å ta stilling her siden vi bare hører den ene side av saken. Hadde vi hørt fars også, så hadde nok han fortalt en helt annen versjon. 

Uansett så er det barnet her som blir den lidende part. 

Anonymkode: be95a...d09

[AnonymBruker]

Ok, du og bf høres like fæle ut...

Anonymkode: 68de8...346

[Andro]

Føler veldig med barnet ditt 💔 som har en så umoden og ustabil far.
Løsningen din er ikke ideell, men du har ikke noe valg; du må ta grep over situasjonen, og være der for barnet.
Det er også helt logisk at det er de voksne som skal stå for avtaler og kommunikasjon.

Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor har dere ikke dette i ordnete former?

Samværsavtale, og barnebidrag?

Krev å få dette på plass, og at far forholder seg til samværsavtalen.

Å begynne å styre og bestemme slik du legger opp til nå er ugreit, og det hjelper ikke nødvendigvis din sak. Du har ikke myndighet til å kreve at far må godta samvær med overoppsyn av deg. Det må idømmes av retten, og skjer kun om far kan være til fare for barnet. Holder ikke at du irriterer deg over at han - ganske riktig - ikke forholder seg til regler du tror du har lov til å bestemme.

Han har lov til å skuffe barnet sitt.

Det kan faktisk ikke du som mor gjøre noe med. Anonymkode: 4fe3e...b19

Enig i det su skriver. Å vi vet jo ikke hvorfor far svikter (om det stemmer da). Kan godt være at mor styrer og bestemmer for mye og lager urealistiske regler som hun forventer at far følger. 

Anonymkode: be95a...d09

[AnonymBruker]

Du nekter ikke far samvær, du nekter barnet samvær med far. Du kan ta omvendt rolle, tilby å kjøre barnet til far, tilby hjelp til at samvær kan gjennomføres.  Og du må la barnet ringe og melde med sin far, uansett om det ender med skuffelse.

Anonymkode: 6b1b9...23c

[AnonymBruker]

Du virker fæl og kontrollerende. 

Anonymkode: 69c7a...ff0

[AnonymBruker]

Dere som svarer så negativt i alle disse trådene, har dere selv erfart samarbeide med en slik «far»?

har dere selv sett hvordan fars oppførsel påvirker barna? 
har dere kjent på hvor tungt det er å stå alene om alt og gjøre sitt beste , likevel bare få pes siden det er synd på far?

hvor mye mener dere egentlig far skal slippe unna med før hans valg og oppførsel får konsekvenser. Hvor mener dere grensa går før man har lov beskytte barnet? 

Anonymkode: 70637...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ok, du og bf høres like fæle ut...

Anonymkode: 68de8...346

Høres ut som influencer som har valgt mann / far etter utseende

Anonymkode: 59571...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dere som svarer så negativt i alle disse trådene, har dere selv erfart samarbeide med en slik «far»?

har dere selv sett hvordan fars oppførsel påvirker barna? 
har dere kjent på hvor tungt det er å stå alene om alt og gjøre sitt beste , likevel bare få pes siden det er synd på far?

hvor mye mener dere egentlig far skal slippe unna med før hans valg og oppførsel får konsekvenser. Hvor mener dere grensa går før man har lov beskytte barnet? 

Anonymkode: 70637...815

Jeg synpatiserer med TS, men hun drar det alt alt for langt når hun skal prøve å kreve å være der på samværene og at de skal være korte. Hvorfor? Det virker bare som en ren straffeaksjon og ikke noe som er godt for barnet, og ikke noe TS har rett til heller.

At det er best at denne faren kommuniserer med mor i stedet for barnet her, det er jeg enig i.

Anonymkode: 5051b...95b

[AnonymBruker]

Det du beskriver ts gir faktisk IKKE grunnlag for å holde tilbake samvær. 

Og om far dukker opp er det jo bra. Det er vel set dere vil? 

Anonymkode: b70f5...854

[AnonymBruker]

Du burde gå hjelp tilnå få bidrag og ordnet samvær. 

Lykkr til i dag🌸

Anonymkode: 75437...bbe

[AnonymBruker]

Ingen tvil om at folk forstår frustrasjonen din og at du handler på den, men prøv å sett den til side. 

Faren til barnet mitt slet med rus og alt som hører til. Avtaler ble brutt. Endringer etc. Frustrerende ja. Men  jeg satte alltid barnet først og mine følelser til siden. 

Kom han, fint. Det var bra for barnet å få være med far (selvfølgelig med tilsyn pga rusen).

Kom han ikke eller avbrøt før, hadde vi en reserveplan. Vi sa at pappa er syk, så han kunne ikke komme. Men når han er frisk igjen så prøver vi på nytt. Gjorde alt jeg kunne for at ungen ikke skulle legge skyld på seg selv eller mislike far. Også fant vi på noe annet gøy i stede. 

Jeg kranglet aldri med far, sa aldri stygge ting til han eller om han til andre. 

I dag er far rusfri. De har et ufattelig godt forhold. Nettopp fordi jeg alltid satte ungen først. 

Og selv om din eks ikke sliter med rus, er det soleklart at han sliter med andre ting. Vær den voksne, hev deg over det, tilrettelegg for barnet ditt og sett barnet alltid først. For det du gjør nå er å heve konfliktnivået som til syvende og sist er mest skadelig for barnet. 

Og barnebidrag får man fastsatt igjennom nav. Da opparbeider han seg en gjeld hvis han ikke betaler. Mens du fortsatt får penger. Se løsninger, ikke bare problemet. 

Anonymkode: 22a95...e5c

[AnonymBruker]

Du går jo i feil retning her. Du må først gå til samværsrett avtale med far via feks fvk. Der setter dere standard om type kontakt. Far bør få ha tlf kontakt med barnet. Men samværs avtale skal dere voksne ha ansvar for. Ikke barnet slik han gjør nå. 

Når han ikke overholder dette. Kan du ta dette videre. 

Ville sagt noe sånt som , hvis jeg er pliktig til å oppfordre til samværet er du pliktig til å følge opp samvær.  Slik du holder på nå, knekker du ungen psykisk hver gang du lover noe du ikke holder. Så ikke lov barnet noe du ikke skal holde

Anonymkode: d3b38...916

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ødelegge for barnet ditt?

Anonymkode: 9471a...0a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor vil du ødelegge for barnet ditt?

Anonymkode: 9471a...0a8

Mor som ødlegger? 

Anonymkode: b60aa...d12

[AnonymBruker]

Det er jo åpenbart et barn er som higer etter samvær med faren sin, så her er det barnet du straffer. Stakkars barn, som har to så umodne og tankeløse foreldre. Dere må jo ha både bidrag og samvær i ordnete former, det tullet dere holder på med nå fungerer åpenbart ikke.

Anonymkode: 2293f...d75

[AnonymBruker]

Etter mange år der mitt barn ble lovet at far kom og alt det kjekke de skulle gjøre, men barnet ofte sto i vinduet og ventet, først med forventninger, og så stadig mer knust, til jeg klarte å få det bort fra vinduet ved å trøste og finne på noe kjekt til erstatning, så måtte jeg også sette foten kraftig ned. 

Far hadde da lovet barnet ferie, med svulstige planer. Tre uker lovet ble til to uker, så til en uke, der de istedenfor å gjøre noe kjekt ville far være opptatt med å pakke for å flytte langt bort. Da sendte jeg barnet på sydentur med mine foreldre istedenfor. Der visste jeg at han ville kose seg, og ikke bli skuffet. Barnefar var rasende, men etter dette ble han faktisk bedre på å avtale skikkelig med meg, istedenfor å love barnet ting han ikke holdt. Det ble bedre for barnet enn å stadig bli lovet ting, og så hjerteknust når far ikke møtte opp, eventuelt møtte opp, men alt som var lovet uteble. 

Fem år hadde min sønn stadig stått ventende i vinduet, og grått sårt gang på gang, da jeg tok beslutningen om å blåse i hva far planla og skuffet angående, så jeg synes ikke det var urimelig. Det var nødvendig for at far skulle forstå at avtaler er til for å holdes, iallefall ovenfor et barn. 

Anonymkode: e0747...854