Hvor flinke er vi til å legge ting bak oss?

[Mette]

I løpet av livet oppstår det noen uenigheter mellom oss og andre personer. Heldigvis har vi stort sett evnen til å prate ut om dette og kan fortsette på veien videre som venner.

Nå snakker jeg ikke bare om uenigheter i samlivet, men uenigheter generelt

Når vi har snakket om uenigheten har fått sagt det vi føler og tenker og har kommet fram til en enighet, evt. fått en forklaring, har dere da lagt dette bak dere? Klarer dere å la være å dra det opp igjen neste gang det dukker opp uenigheter?

Her i huset har vi en regel, ting som er diskutert og det har blitt en enighet om, ikke skal dras ikke inn i en evt ny krangel/ diskusjon.

Dette prøver vi som best å gjøre ellers også, for det har ingen ting for seg å kverne på gamle ting og det gjør bare ting verre enn det er. Det å kverne på gamle ting, være uskaklig osv fører ingen plass henn, da skyver man bare andre i fra seg, og man kan ende opp som en sur gammel grinebitter.

Men er man ikke ute etter en løsning, bare ute etter å såre så er det helt klart et veldig godt virkemiddel

[Fru Hansen Hanssen]

Jeg er av den typen som mener at hvis man skal bære med seg all mulig dritt som har skjedd før, så får man det svært ubehagelig etterhvert. (Har nemlig en mor som er sånn). Jeg blåser ut det jeg skal ha sagt, eller hvis det er mer ubehagelige episoder så gjør jeg meg ferdig med saken der og da. Det kan nok ligge i bakhodet, men jeg drar det aldri fram.

Har vært gift i mange år, (skilt nå) og noe av det siste min x mann sa før jeg flyttet var at han beundret meg som aldri hadde dratt fram noe gammelt gørr under skilsmisseprosessen. Og hvorfor skal man det? Gjort er gjort og spist og spist. Noe av det tåpeligste jeg hører er.. "jamen enn den gangen du......" Når man kommer med sånne ting vitner det om at saken man diskuterer egentlig bør avsluttes, for da har man gått tom for saklige argumenter.

Men det var nå sånn jeg er og meninga mi.....

[Gjest gjest1]

Jeg legger det bak meg fortest mulig. Ikke nødvendig å gå og huske på bare drit!

[Hu i Svingen]

Ingen tvil om at man bør legge ting bak seg og gå videre. Dette er selvsagt enklest når man har klart å komme til en enighet, men klarer man ikke det bør det likevel være mulig å la ting ligge. Man tilfører sjelden noe bra i en diskusjon med å minne folk om hva de har gjort feil tidligere. Har man noe i minnet som man ikke klarer å bli kvitt, så skal det tas opp som et eget tema på en saklig måte, ikke midt i en krangel.

[Gjest Gjesta]

Javisst er det bra å være flink og legge ting bak seg og aldri ta det opp igjen. Og man prøver jo å gjøre det.

Men hva om man har blitt ordentlig, dypt såret og saken egentlig aldri ble avsluttet? I hvert fall i mitt liv har de mennene jeg har hatt et forhold til vært flinke til å "legge ting bak seg" i den forstand at de bare går midt i en diskusjon. Og da er det jammen ikke lett å sitte igjen...

Skulle ønske jeg kunne si at jeg har lett for å legge ting bak meg. Og jeg prøver og klarer det også, når det ikke er de helt store tingene som skjer.

Men noen ganger bærer man ting med seg enten man vil eller ikke, og er man som meg og har meget kort lunde til tider, så er det fort at det dukker opp igjen i et opphetet øyeblikk.

Om jeg skammer meg for det? Ikke i det hele tatt. For sånn er jeg, og det er en del av meg.

[Hu i Svingen]

Men hva om man har blitt ordentlig, dypt såret og saken egentlig aldri ble avsluttet? I hvert fall i mitt liv har de mennene jeg har hatt et forhold til vært flinke til å "legge ting bak seg" i den forstand at de bare går midt i en diskusjon. Og da er det jammen ikke lett å sitte igjen...

...

Men noen ganger bærer man ting med seg enten man vil eller ikke, og er man som meg og har meget kort lunde til tider, så er det fort at det dukker opp igjen i et opphetet øyeblikk.

←

Har vært borte i det jeg også. Heldigvis er det mye enklere nå.

[Gjest Gjesta]

Har vært borte i det jeg også. Heldigvis er det mye enklere nå.

←

Javisst, noen fordeler skal man ha med at hukommelsen blir dårligere med årene...

[Hu i Svingen]

Javisst, noen fordeler skal man ha med at hukommelsen blir dårligere med årene...

←

[rugrat]

Jeg har ikke hat slike situasjoner med mannen min, men jeg har en svigerinne som jeg har hatt mye kludder med opp gjennom årene. Jeg har dog sagt at jeg vil glemme alt som har blitt sagt og gjort, og legge det bak meg, noe jeg virkelig mener. Men det er sannelig ikke lett når hun gang på gang viser at hun definitvit ikke er villig til å glemme.

Men jeg mener at jeg, ettersom jeg har blitt eldre, har blitt ganske flink til å legge ting bak meg og heller se framover.

[Gjest christineemily]

Vi har også den regelen at ingen av oss legger oss sinte eller går ut av huset sinte. Vi gjør opp før det! Dessuten tilgir jeg veldig lett (i enkelte tilfeller for lett) og makter ikke å være langsint. Sånn er mannen min også, så vi har aldri hatt de store konfliktene heldigvis .

[Shagya]

Gjør man seg ferdig med ting der og da, får snakket ut om det og gått videre, er det vel neppe noe problem å la være å dra opp ting.

Det er vel mer de tingene man er blitt såret over, aldri fikk noen fullstendig klarhet i eller fortsatt er usikker på, som fort kan bli tatt opp igjen ved en senere anledning.

[Lassie]

Jeg har det ganske som Violetta, men det er svært sjelden jeg tar opp ting som tidligere har vært i en diskusjon. Det er nok i hovedsak ting som jeg ikke føler er ferdig og oppgjort og ute av verden.

Men jeg har husk som en elefant, kan huske alt rundt en episode (dessverre vil jeg si i visse tilfeller), og selv om jeg ikke tar det opp igjen senere, så husker jeg det vledig godt og kan tenke på det innimellom. Men det er kun ved mer "større" greier, ikke ting som at snuppen ikke tok oppvasken for tre måneder siden, liksom.

Vi er også enige om at vi aldri legger oss til å sove før vi har snakket ut om ting. Det hjelper på mye, da får man mer ro i sinnet og vi er flinke til å ta opp ting med en gang.

[Lipstick]

Jeg klarer vanligvis å bli ferdig med ting ganske fort. Bortsett fra hvis det f.eks. er en person som alltid lover å skjerpe seg på et eller annet, men likevel begår akkurat de samme feilene ørten ganger i ettertid (og det går utover meg). Da blir jeg littegranne irritert :icon_razz:

[Krølltoppen]

Her i huset prøver vi å ikke ta opp gamle fighter. Det gjør det ganske trygt og godt å ha nye meningsutvekslinger. Jeg liker nemlig en god diskusjon!

Jeg tror jeg er flink til å komme over ting. Men jeg innrømmer gladelig at jeg ikke alltid glemmer saken, selv om jeg har kommet over det.

Noen mennesker fortsetter med sårende adferd selv om de sier at de ikke mener det. Og i de tilfellene er det greit å ikke tro på alt de sier og lover.