Skilsmisse.........for enkelt!

[Gjest Anonymous]

Kjære medjenter/gutter i KG!

Nå har jeg og noen venner hatt en diskusjon om giftemål og skilsmisser. Saken er den at mange mener at for mange skilles i dagens samfunn.

Det er for enkelt å skilles!

Er det det? Tar vi for lett på ekteskapet?

Klarer vi ikke å jobbe oss gjennom kriser og nedturer i ekteskapet?

Er det blitt tabu og søke hjelp?

Noen som mener noe om dette temaet, eller...............??

[Gjest Lea]

Delvis enig men også litt uenig.

Tror at det har blitt mer akseptert å bryte ut av et ekteskap som ikke fungerer og på den måten få et lykkeligere liv. Og dersom jeg ikke var lykkelig i ekteskapet mitt vile jeg nok ofrer det til fordel for et "nytt" og lykkeligere liv.

Så ja, det er for lettvindt, men det kan også være en fordel at det har blitt sånn!

[Klips]

Har planer om å gjøre alt jeg kan for å få et langt og lykkelig ekteskap med min mann.

Men gidder ikke rakke ned på andre av den grunn, hvis en er ulykkelig og så blir lykkelig av å skille seg, er det så j*** farlig?

Selvfølgelig viktig at vi som er gift snakker om farer som kan komme osv, men kanskje vi får høre fra noen som HAR skilt seg, først da blir vel diskusjonen ordentlig interessant.

[Gjest Singel og skremt]

Holdningen er blitt slik at: "hvis jeg ikke er lykkelig" eller at "jeg får et bedre liv om jeg skiller meg" så gjør jeg det.

Det handler nå om dagen altså kun om MEG, MEG, MEG.

Man tenker ikke lenger på hva partneren føler, man tenker ikke engang på barna lenger.... til og med overfor de kommer frasen: "barna blir lykkelige om JEG er det"...... at barnemoren/faren ikke er lykkelig over en skillsmisse og blir deprimert og kanskje får et mer ulykkelig liv, ja se det påvirker vist ikke barna i det hel tatt.... bare JEG er lykkelig så.

Vi lever i et mer og mer egosistisk samfunn der det stort sett bare handler om hvordan JEG har det... også tenker vi litt på andre i mellom tiden og gir litt til TV aksjonen for å dekke over den dårlige samvittigheten om at JEG... MEG SELV..... ellers alltid står i fokus.

[Gjest Lea]

Så man skal leve i et ulykkelig ekteskap da?

Gå rundt og vite at man skal leve resten av livet sammen med en person man ikke lenger har følelser for?

Skal barna oppleve at mamma og pappa krangler hver dag eller at de aldri viser kjærlighet for hverandre?

Bare spør jeg!

[Leo]

Jeg ER skilt, og jeg vet i hvert fall hvorfor jeg er det...

Selv tok jeg ut separasjon etter svært kort tid fordi jeg innså at jeg ikke elsket ham jeg hadde giftet meg med og at vi var så forskjellige at vi ikke kunne ha fått til et fornufts-/vennskapsekteskap en gang. (Ja, de finnes!). Jeg kunne ikke ha blitt lykkelig i dette ekteskapet - Og hvordan kan jeg bidra til at andre har det bra når jeg ikke har det bra selv?

Egoistisk? Ja, men det ville ha vært ennå mer egoistisk å fortsette å prøve/late som og kanskje "ødelegge" flere år av både mitt og hans liv. Enkelt? Nei, definitivt ikke!

Mvh

Leo

[Gjest Anonymous]

I noen ekteskap er det selvfølgelig bedre å bryte opp.

Men hva med å prøve å finne ut hvorfor du giftet deg i første omgang, og start å jobbe ut i fra det!

Kanskje mange tror de kommer til å forbli ulykkelige resten av livet hvis de fortsetter å være gift. I noen tilfeller ja, men i andre tilfeller tror jeg at "krisen" kan jobbes gjennom.

Husk at mange ekteskap kan bli styrket av nedturer!

Nå er jeg ingen ekspert på dette området, men dette er noe jeg tror, og selv mener!

[Gjest Anonymous]

Det var jeg som skrev det over.

Beklager, glemte å logge meg inn!

[Leo]

Når man finner ut at man har giftet seg for å ikke skuffe familien med å avlyse bryllupet, så er ikke det noe særlig å bygge videre på....

Mvh

Leo

[Gjest Anonymous]

Da bør man kanskje takke seg selv.

Beklager, men det er en dårlig unnskyldning.

Skal man gjøre som man føler for i verden, må man stå for det man mener og ikke rote seg inn i f.eks et ekteskap for familien sin skyld.

Og igjen, hvorfor begynne å planlegge bryllup, hvis det er for å tilfredstille familien?

[Gjest Singel og skremt]

Gifte seg for å ikke skuffe familien???????

Herregud, hva med hensynet til den man faktisk gifter seg med da????

Her driver man å utbasonere hvor lykkelig man er, at man er så glad i personen at man ønsker å gifte seg og binde seg til personen for resten av livet..... og så er det en løgn?

Hva tror du det gjør med selvtilliten til den man gifter seg med????

Blir fullstendig sjokket av å lese sånt jeg, jammen ikke rart skilsmissestatistikken fyker i været nei..... man gifter seg altså ikke av kjærlighet med fordi familien ønsker det *sukk*

[Gjest dr. ian]

Jammen, en skilsmisse er jo å innrømme at man tok feil?

Årsaken til at man gifter seg er sjelden bare en enkelt grunn, men mer sammensatt.

Familiepress/forventninger er jo en (aktuell) ting, men neppe den eneste.

Uansett er det riktig å innse sine mistak, og å gjøre noe med dem. Verden har forandret seg på dette punktet, heldigvis

Tror nok det skjuler seg mange tragedier bak den flotte skilsmisse-statistikken som var før i tida - ikke minst kvinne-tragedier...

Men at man tar en slik avgjørelse betyr jo ikke at den er lett å ta :blunke:

dorian

[Gjest Lea]

Noen mennesker har grunner for å gjøre som de gjør. Ingen vits i å dømme folk uten at man kjenner deres situasjon vel?

Det er vel ingen som tar ut separasjon den dagen de krangler for første gang tror jeg. Man må være to for å få ting til å fungere. Hvis ikke begge vil jobbe for ekteskapet er det like greit å bryte ut.

[Gjest Anonymous]

Gifte seg for å ikke skuffe familien???????

Herregud, hva med hensynet til den man faktisk gifter seg med da????

Her driver man å utbasonere hvor lykkelig man er, at man er så glad i personen at man ønsker å gifte seg og binde seg til personen for resten av livet..... og så er det en løgn?

Hva tror du det gjør med selvtilliten til den man gifter seg med????

Blir fullstendig sjokket av å lese sånt jeg, jammen ikke rart skilsmissestatistikken fyker i været nei..... man gifter seg altså ikke av kjærlighet med fordi familien ønsker det *sukk*

Joda, i enkelte tilfelle kan faktisk det resten av familien mener spille en rolle. Kanskje fordi man går godt sammen, fordi det blir skapt forventninger osv..og så glemmer man sine egne følelser, og man vil ikke skuffe noen..

I enkelte tilfelle reagerer også (sviger)familien meget sterkt om samlivet ikke holder. Så resten av familien kan så avgjort spille inn ..på flere måter!

[Leo]

Det kan jo tenkes at historien er litt mer komplisert enn som så, da... Alle vet jo at det slikt man driver med for moro skyld :blunke:

Jeg bodde altså sammen med denne mannen i flere år, vi bestemte oss for å gifte oss og "bryllupsmaskineriet" ble kjørt i gang. En - to måneder før bryllupet ble jeg i tvil om det var dette jeg virkelig ville. I denne perioden jobbet jeg svært mye og tenkte at jeg bare var sliten og hadde normale bryllupsnerver. Synes rett og slett ikke at jeg hadde grunn god nok eller ork til å ta belastningen med å avlyse bryllupet. Antok at det hele ville "gå seg til". Etter bryllupet fant jeg ut at dette ikke var tilfelle. Tenkte nøye på saken i to måneder uten å si noe til noen. (Gikk ned over 10 kg på disse to månedene og sov nesten ikke, så ikke kom å si at jeg hadde det fint!). Til slutt fant jeg ut at ingen var tjent med denne situasjonen, så enden på visa var at vi (etter mitt initiativ) ble enige om å ta ut separasjon.

Tro meg, jeg var helt sikker da jeg tok min avgjørelse. Dere mener da vel ikke at jeg skulle ha fortsatt dette ekteskapet og brukt kanskje 10 år av mitt liv på å "ta konsekvensene"?

Leo

[Gjest Anonymous]

Kjære Leo

Jeg respekterer deg og dine valg selvfølgelig. Jeg fortår at i noen tilfeller er skilsmisse eneste løsning.

Jeg startet ikke denne tråden for å rakke ned på de som er skilt.

Men i enkelte tilfeller virker det som om skilsmisse er en enkelt løsning for noen par.

Alle har jo sine opp og nedturer gjennom livet, hvor skilsmisse hadde vært greit. Men er gresset grønnere på den andre siden?

[Leo]

Kjære Merete!

Ja, noen ganger! I mitt tilfelle var det definitivt det!

Jeg er i dag gift med en mann som jeg elsker og respekterer. Det går opp og ned, selvfølgelig, men samhørigheten og respekten er der hele tiden. Den stor eforelskelsen går over, men gjensidig respekt er nok et minstekrav for at et samliv skal kunne fungere. Når respekten er borte, tror jeg det er på tide å bryte opp!

Mvh

Leo

[Gjest Virvel]

Om det er for enkelt å skille seg...? Tja, vet ikke jeg. Kanskje det er for enkelt å gifte seg?

[Klips]

Dere som sier at alle er ute etter å være lykkelige og ikke orker å jobbe for noe, hva bygger dere dette på? Er det nære venner som har betrodd dere at dette er deres innerste tanker, eller er det rett og slett noe dere ikke vet noe om? Kan ikke skjønne at man kan generalisere slik, ingen kjenner hvordan andres situasjon virkelig er, selv om det ofte ser veldig lett ut å løse flokene når man ser det utenfra.

Nei, la oss håpe de fleste går gjennom livet og prøver å ta de riktige valgene, slik har jeg inntrykk av at det er.

[Gjest Starya]

For å si det sånn, hadde det ikke vært "enkelt" å skille seg, så ville livet mitt vært kjørt til hælv... Tror like gjerne vi kan snu på problemstillingen og spørre om det ikke er for lett å gifte seg...

HUPS: Så nettopp at Kitchenwitch sa det samme.. Store hjerner tenker likt?