Akeuhell - gikk bra, tross alt

[org]

Fredag skulle far og de to barna våre på 6 og 8 år ake halve veien ned fra skolen.

Jeg skulle kjøre bilen, og møte dem halvveis. Jeg var skeptisk til hele greia, men sa ikke noe (idiotisk, naturligvis).

Det som skjedde, var at far satt på det ene akebrettet og barna på det andre. Nede i den bratteste bakken mistet de kontrollen, og raste inn i et tre.

Resultat: 6-åringen brakk arma høyt oppe, og måtte til operasjon sent i går kveld. Narkose og full pakke. Det ble operert inn to titanpinner for å stabilisere bruddet, som tross alt ikke var særlig komplisert, men satt vanskelig til. Jeg og jenta lå over på sykehuset i natt.

Gutten på 8 år skrapte opp halve ansiktet, kløvde leppa og pådro seg et dypt kutt i panna. Han ble utskrevet sammen med faren om kvelden.

Det er lett å være etterpåklok: De skulle naturligvis ikke aket der...

Faren landet oppå barna. Tenk, hva som kunne ha skjedd. Uff, forferdelig.

Men heldigvis, alt gikk bra, tross alt!

[Våken]

Uff det hørtes skummelt ut. Også føler man seg jo ikke så smart etterpå.

Men det gikk jo bra, heldigvis

[Gjest Gjest]

Godt det gikk bra.

Men uhell skjer, og det går heldigvis oftest bra. Man kan ikke holde ungene i handa hele tiden selv om man ofte føler det tryggest.

Vi har sluppet unna med hjernerystelser, skrubbsår, blåmerker og såret selvfølelse opp gjennom årene. Barna mine har ridd siden de var små.

Og det er helt normalt og påta seg skylden fordi du ikke stoppet dem. Hva skal man gjøre, sette ungene i sofaen slik at de ikke får utfolde seg og ta til seg erfaring?

[org]

"Hva skal man gjøre, sette ungene i sofaen slik at de ikke får utfolde seg og ta til seg erfaring?"

Uff ja, du kan så si... Men vi aker ikke mer i den bakken, iallefall!

[Gjest Gjest]

Det kan jeg skjønne at dere ikke gjør. Virker nesten ikke som en velegnet akebakke.

God bedring til dere alle sammen

[jordbær]

Usj. Så uheldig man skal være!

Fint at det gikk så bra, uansett!

God bedring til de små!