Tabu å være fornøyd med småbarnslivet?

[veronicalake]

Jeg er en av de mammaene som tydeligvis er veldig provoserende for mange.

Jeg elsker å være mamma! Valgte å være hjemme i to år med barnet mitt før barnehagestart, og jobber deltid for å ha mest mulig tid med barnet før skolestart.

Vi har ikke god råd, men to gjennomsnittslønninger, så det er sagt, men jeg velger bort å bruke penger på meg selv i denne fasen av livet.

Jeg er så klart sliten, men det er en bra type sliten som jeg aldri ville byttet bort mot noe som helst i verden.

Har så å si ingen avlastning, og er mye alene med barnet pga. Far jobber mye, så har ikke mye hjelp heller sånn sett, men det gjør meg ikke så mye.

Ja, barnet er relativt enkelt med tanke på temperament og personlighet, men jeg tror det har mye å gjøre med at vi stresser lite, og at barnet føler seg elsket og sett. Barnet er ekstremt aktivt, og vi sitter aldri stille, så jeg slapper aldri av, men tenker at sånn er livet med småbarn. Om noen år vil jeg savne dette.

Føler at i alle settinger, så forventes det at jeg skal klage over livet med barn. Venner og bekjente klager hele tiden, og gleder seg til barnefri.

Folk tror ikke på meg når jeg sier at jeg koser meg med barnet mitt. 

Føler at det å faktisk være fornøyd med å være småbarnsmor er en sjeldenhet, og at folk tror jeg lyver når jeg sier at jeg virkelig nyter det.

Hvorfor er det sånn?

Er det flere som meg der ute? Som med hånden på hjertet kan si at det å være mamma er helt fantastisk!?

[AnonymBruker]

Har to barn, med det "normale" barne føler jeg det også slik, med det mer krevende er saken en annen😅

Det handler i stor grad om hva slags barn man får, er bare å nyte det😊

Anonymkode: 862b6...79e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har to barn, med det "normale" barne føler jeg det også slik, med det mer krevende er saken en annen😅

Det handler i stor grad om hva slags barn man får, er bare å nyte det😊

Anonymkode: 862b6...79e

Dette. Enkle barn er enkle. Bare kos deg med det, TS. Så lenge du ikke utbasunerer at du tror det er pga. dere er så rolige og flinke og at hvis alle bare gjorde som dere så hadde de også elsket det, så er det da null problem 

Anonymkode: 96ec9...82f

[Anononyma]

Ja, du er provoserende. Mitt barn som er urolig og sover dårlig føler seg ikke elsker og sett han da??? Du skjønner ikke hvorfor du provoserer?

Jeg skulle gjerne vært hjemme med min til han er 2, har vridd og vendt på alle muligheter, men det går rett og slett ikke opp økonomisk da vi tjener for lite og har for høye utgifter. Bor i Oslo.

det er ikke vilje det står på. Jeg elsker også å være mamma og myter hvert øyeblikk sammen med det fineste i verden. Ikke sitt der på den høye deltidshesten din og tro vi andre elsker barna våre noe mindre!

 

[Andro]

Elsket å være småbarnsmor, og fikk barn fordi jeg ønsket det. Jeg visste godt hva det ville si å ha barn før jeg fikk egne. Som barnløs venninne og tante hadde jeg fulgt mange andre barns oppvekst tett allerede, og var forberedt på rollen. Faren elsker også barna sine, men taklet ikke småbarnstiden like godt. Hadde han fikset det bedre hadde jeg hatt flere barn.

Har et håp om å bli bestemor om 10 - 20 år fram i tid. Jeg skal ikke snakke for høyt om det hjemme. Ingen skal planlegge livene sine for å tilfredsstille mine behov. De flotte ungdommene mine er sine egne, men det er lov å håpe i det stille...

Jeg har alltid blitt provosert over foreldre som klager over barna sine, som om det er noe de uvillig har mottatt i posten og må ta seg av mot sin vilje.

Endret 3. juni 2023 av Andro

[AnonymBruker]

Føler egentlig mange klager på ting de burde vite kom til å skje. Når man velger å jobbe 8-16, så er det knapt med tid for å rekke å hente i barnehagen. Det blir stress. Ikke mye tid før barna må legges. Lite søvn om barnet ikke sover godt. Mye logistikk, spesielt med skolebarn. Mindre egentid og tid som kjærester. 

Men å sette barn til verden uten å tenke på nevnte "problem", det gjør man, også klager man. 

 

Anonymkode: c3f90...b2d

[AnonymBruker]

Ja, jeg stortrives. Men lager ikke en tråd og en hypotese om at dette er et tabu å si. Altså, hvor mye skal man egentlig tenke ihjel i samfunnet i dag. 

Anonymkode: 9e661...18f

[AnonymBruker]

Det er vel ofte litt mer midt på treet for de fleste, kanskje? Noen dager er gode, noen er tunge. Man er sliten, men ville ikke vært foruten osv. 

Det er også store forskjeller på barn. Og foreldre er veldig forskjellige.

Jeg elsker å være mamma! Har også valgt å være ekstra hjemme med barnet framfor å ha god råd. Men jeg har definitivt mange slitsomme dager. Ungen har sine perioder med sutring og klaging, og med dårlig søvn. Har slitt med sovingen siden første dag, og å ikke få ordentlig søvn over veldig lang tid er rett og slett tortur. Men jeg ønsker ikke å sende ungen på overnatting (enda). Istedenfor samsover vi og det har gradvis blitt bedre. 

Jeg skulle absolutt det var mulig å kombinere arbeid/hverdagsliv og småbarnsliv på en bedre måte. Slik det er idag (begge foreldre i 100% jobb) blir man fort utslitt.

 

Anonymkode: af1d3...878

[AnonymBruker]

Har elsket livet som småbarnsmor. Valgte å leve på minimumskostnad, og var hjemme med alle 4 til de begynte på skolen. Har selvfølgelig hatt flere hjemme samtidig, gått gravid med både ettåring og firåring hjemme på heltid. Hatt kolikkunge, inn og ut av sykehus pga allergi med siste, og en med adhd. Lite avlastning. Tilpasset døgnet etter ungene og fått puttet inn kjærestetid i tillegg, og har i perioder hatt max 4 timer søvn i døgnet (ikke sammenhengende). Og jeg har nytt d!!!! Savner småbarnstiden nå når alle er tenåringer/voksne.

Anonymkode: f547d...f2b

[AnonymBruker]

veronicalake skrev (20 minutter siden):

Jeg er en av de mammaene som tydeligvis er veldig provoserende for mange.

Jeg elsker å være mamma! Valgte å være hjemme i to år med barnet mitt før barnehagestart, og jobber deltid for å ha mest mulig tid med barnet før skolestart.

Vi har ikke god råd, men to gjennomsnittslønninger, så det er sagt, men jeg velger bort å bruke penger på meg selv i denne fasen av livet.

Jeg er så klart sliten, men det er en bra type sliten som jeg aldri ville byttet bort mot noe som helst i verden.

Har så å si ingen avlastning, og er mye alene med barnet pga. Far jobber mye, så har ikke mye hjelp heller sånn sett, men det gjør meg ikke så mye.

Ja, barnet er relativt enkelt med tanke på temperament og personlighet, men jeg tror det har mye å gjøre med at vi stresser lite, og at barnet føler seg elsket og sett. Barnet er ekstremt aktivt, og vi sitter aldri stille, så jeg slapper aldri av, men tenker at sånn er livet med småbarn. Om noen år vil jeg savne dette.

Føler at i alle settinger, så forventes det at jeg skal klage over livet med barn. Venner og bekjente klager hele tiden, og gleder seg til barnefri.

Folk tror ikke på meg når jeg sier at jeg koser meg med barnet mitt. 

Føler at det å faktisk være fornøyd med å være småbarnsmor er en sjeldenhet, og at folk tror jeg lyver når jeg sier at jeg virkelig nyter det.

Hvorfor er det sånn?

Er det flere som meg der ute? Som med hånden på hjertet kan si at det å være mamma er helt fantastisk!?

Trives veldig godt. Har en stressende og omfattende jobb og tjener veldig bra og en mann med det samme. Barnet er i barnehagen 8 timer dagen. Vi koser oss i helgene og ettermiddagene og drar på masse gøye turer museer og badeland i helgene. Trenger ikke være som deg for å trives med småbarnslivet

Anonymkode: fb133...8aa

[AnonymBruker]

Å være foreldre er altoppslukende og kan være enormt slitsomt på en måte mange ikke kan forestille seg.  Og hvis man lever et liv der man får avlastning tror jeg det blir en vane at det er da man skal slappe av og leve voksenlivet, mens med lite eller ingen avlastning så må man ha en innstilling til at barna må inkluderes i alle planer. Rene voksenting gjør man når barna sover. 
 

Jeg er av dem som kan klage, men som også nyter tida, det går i perioder. Aktive barn og å aldri sitte i ro gjør meg ikke så sliten, perioder der du alltid må være 5 skritt foran med to barn  for å unngå fullstendig meltdown på begge samtidig gjør meg utslitt. De siste ukene med fint vær, lite klær, harmoniske barn har jeg nytt livet som småbarnsmamma, spesielt i helgene når alle har fri. I vinter derimot var jeg SLITEN, med konstant småsyke barn som ble sinte, lei seg og frustrerte av alt. 
Babytida med eldste som vi har slitt med søvn siden dag 1 nøt jeg ikke en dag. 

Anonymkode: c378c...bd9

[AnonymBruker]

veronicalake skrev (29 minutter siden):

Jeg er en av de mammaene som tydeligvis er veldig provoserende for mange.

Jeg elsker å være mamma! Valgte å være hjemme i to år med barnet mitt før barnehagestart, og jobber deltid for å ha mest mulig tid med barnet før skolestart.

Vi har ikke god råd, men to gjennomsnittslønninger, så det er sagt, men jeg velger bort å bruke penger på meg selv i denne fasen av livet.

Jeg er så klart sliten, men det er en bra type sliten som jeg aldri ville byttet bort mot noe som helst i verden.

Har så å si ingen avlastning, og er mye alene med barnet pga. Far jobber mye, så har ikke mye hjelp heller sånn sett, men det gjør meg ikke så mye.

Ja, barnet er relativt enkelt med tanke på temperament og personlighet, men jeg tror det har mye å gjøre med at vi stresser lite, og at barnet føler seg elsket og sett. Barnet er ekstremt aktivt, og vi sitter aldri stille, så jeg slapper aldri av, men tenker at sånn er livet med småbarn. Om noen år vil jeg savne dette.

Føler at i alle settinger, så forventes det at jeg skal klage over livet med barn. Venner og bekjente klager hele tiden, og gleder seg til barnefri.

Folk tror ikke på meg når jeg sier at jeg koser meg med barnet mitt. 

Føler at det å faktisk være fornøyd med å være småbarnsmor er en sjeldenhet, og at folk tror jeg lyver når jeg sier at jeg virkelig nyter det.

Hvorfor er det sånn?

Er det flere som meg der ute? Som med hånden på hjertet kan si at det å være mamma er helt fantastisk!?

Jeg tenker at du er litt … enkel? Hvis barn og husarbeid gir deg nok stimuli til at du føler deg som et helt menneske.

Men for all del, det er flott for deg! Kos deg og nyt det!

Anonymkode: f5482...611

[veronicalake]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tenker at du er litt … enkel? Hvis barn og husarbeid gir deg nok stimuli til at du føler deg som et helt menneske.

Men for all del, det er flott for deg! Kos deg og nyt det!

Anonymkode: f5482...611

Før jeg fikk barn , så reiste jeg jorden rundt. Har besteget fjell, sovet i jungelen, sett alle verdens underverker ,og vært i 100 land jorden rundt.

Har også tatt høyere utdanning, og videreutdanning etter det. 

Men for all del, er bare å kalle meg "enkel" fordi jeg nyter livet med barn i denne fasen av livet mitt.

Alt til sin tid, tenker jeg. Livet består av flere deler, men ja, småbarnsfasen blir  jo kanskje litt "enklere" på noen måter. 

[AnonymBruker]

Det handler vel om at du inkluderer barna i det som skjer? Jeg er godt voksen og barnløs, så har bare observert dette fra sidelinja. Men mitt inntrykk er at de som har lite avlastning, menn som har reisejobb og så videre må inkludere barna på en annen måte. Hos slike venner er jeg vant til å komme når barna er våkne, spise måltider med både venninne og barn og så videre. Det er hverdagsliv og lite stress.

Hos de som har avlastning, mann som er hjemme og så videre har jeg blitt mer brukt som en festvenninne. Da skal barna ha barnevakt (som gjerne kan være far), og det må skje noe. Gjerne drinker på byen, eller andre ting som varer ut i de sene nattetimer. De skal forte seg å hygge seg.

Som godt voksen er det den første gruppen, som etter mine observasjoner, har det beste forholdet til barna og de rundt seg.

Kos deg og nyt det.

Anonymkode: 9293b...ba5

[AnonymBruker]

Synes det var deilig å lese! De finnes altså, de som er glade og fornøyde med å ha barn. Det er håp! 

Anonymkode: 69119...6ef

[AnonymBruker]

Andro skrev (53 minutter siden):

Elsket å være småbarnsmor, og fikk barn fordi jeg ønsket det. Jeg visste godt hva det ville si å ha barn før jeg fikk egne. Som barnløs venninne og tante hadde jeg fulgt mange andre barns oppvekst tett allerede, og var forberedt på rollen. Faren elsker også barna sine, men taklet ikke småbarnstiden like godt. Hadde han fikset det bedre hadde jeg hatt flere barn.

Har et håp om å bli bestemor om 10 - 20 år fram i tid. Jeg skal ikke snakke for høyt om det hjemme. Ingen skal planlegge livene sine for å tilfredsstille mine behov. De flotte ungdommene mine er sine egne, men det er lov å håpe i det stille...

Jeg har alltid blitt provosert over foreldre som klager over barna sine, som om det er noe de uvillig har mottatt i posten og må ta seg av mot sin vilje.

Du har ingen forståelse for at noen kan ha mye mer krevende barn enn deg?

Anonymkode: 862b6...79e

[veronicalake]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du har ingen forståelse for at noen kan ha mye mer krevende barn enn deg?

Anonymkode: 862b6...79e

Jo, det har jeg.

Men mitt barn sover dårlig, og jeg sover selv 3-4 timer pr natt nå for tiden. Har ikke sovet mer enn 4 timer i strekk siden før barnet ble født.

Mitt barn er også ekstremt aktivt, og må passes på absolutt hele tiden. Mer aktivt enn de fleste barn på sin alder, har jeg fått tilbakemeldinger på fra flere hold.

Vi har absolutt våre utfordringer vi og, som de aller fleste har.

Sier ikke at mitt barn bare er enkelt, men er som regel blid og fornøyd.

Vi har nok alle vårt å stri med, men er nok mye med hvordan man møter det også, og hva man velger å fokusere på.

Jeg velger å fokusere på det positive.

 

[AnonymBruker]

Jeg elsker å være mamma! Har 4 nå under 10 år, og kunne ikke bedt om noe bedre🥰 kunne hatt 10 unger til! Ja, det er slitsomt, men det er en type slitsomhet som gir meg mer energi. Jeg elsker å være med dem, og jeg lærer noe nytt hver dag. Det er hektisk, for barna mine er, i likhet med ts sine, svært aktive. Ingen av dem sitter i ro et sekund og de sover også lite, utenom den eldste. Hun er blitt litt normal🤪 En av dem har i også ADHD. Jeg jobber 50% for å kunne være mest mulig med dem, mannen jobber 100%. Likevel tjener vi ganske greit, da vi begge er høyt utdannet. Jeg virkelig elsker alt som har med barna mine å gjøre. Det er helt fantastisk🥰

Anonymkode: bd8ea...26a

[AnonymBruker]

Det er nok den belærende bedrevitende tonen din folk reagerer på, ikke at du liker småbarnslivet.

For øvrig har du jo plassert deg selv midt i kvinnefella med liten inntekt. Hvis dere blir skilt har du lite å rutte med, må du over på dagpenger får du svært lite og blir du langvarig syk og endre opp med aap eller ufør får du dette av en svært liten sats. Får se om du velger å fokusere på det positive da og. 

Anonymkode: ce785...b3b

[Kratt_]

Anononyma skrev (1 time siden):

Ja, du er provoserende. Mitt barn som er urolig og sover dårlig føler seg ikke elsker og sett han da??? Du skjønner ikke hvorfor du provoserer?

Jeg skulle gjerne vært hjemme med min til han er 2, har vridd og vendt på alle muligheter, men det går rett og slett ikke opp økonomisk da vi tjener for lite og har for høye utgifter. Bor i Oslo.

det er ikke vilje det står på. Jeg elsker også å være mamma og myter hvert øyeblikk sammen med det fineste i verden. Ikke sitt der på den høye deltidshesten din og tro vi andre elsker barna våre noe mindre!

 

Hvorfor i all verden provoserer det deg at ts er fornøyd med livet? Oser misunnelse lang vei. Bosituasjon og inntekt er da noe dere velger helt selv.