Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Ja det lurer jeg på. Hvis forholdet føles feil og har gjort det i mange år og det føles mer som et søskenforhold er det da riktig å gå slik at begge kan ha mulighet til å få noe bedre eller skal man holde ut og innse at livet ikke har mer å by på og heller fokusere på fordelene med å fortsette sammen (felles barn, venner, familie, fordelen med å være to, vennskapet )?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvius det er slik du sier og slik du har følt det, vil jeg si at råd som "gå til terapi" er sprøytetull.

Mitt råd, som en fornuftig jente, er at du reder ut konsekvensene av å bryte ut (for alle parter), informerer din partner om ståa, forbered deg på sjokk/trusler/anklagelser/spørsmål....og eventuelle barn må forberedes. Tenk praktiske løsninger like mye som følelsesmessige sår hos de andre og deg selv.

Dette er da ikke din feil. Det mest redelige er å fortelle din partner om dette så raskt som mulig og være åpen og ærlig (og ikke pynte på sannheten). Slik blir det best for ettertidens skyld også, garantert.

Spar deg for en liten hvit løgn, og spar deg for enkle og lettvinte løsninger. Men vær ærlig overfor deg selv - og dem.

Da gjør du det faktisk lettere for dem.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...