Min pappa hater meg, hvordan gå videre?

[AnonymBruker]

Vet ikke om den passer her, men det er en sorg og jeg sørger så prøver.

Min pappa hater meg! Han sier han slo meg som liten pga jeg lagde mye drama, jeg har skyld i alle hans økonomiske problemer, skylden for at ekteskapet mellom min mor og han var dårlig, og nå få min familie daglig meldinger om hvor forferdelig menneske jeg er. Jeg prøver å snu meg å gå videre, men det gjør så fryktelig vondt at min pappa hater meg så veldig, hva gjorde jeg som gjør at dette er fortjent. 
Jeg må klare å legge han bak meg, gå videre. Hvordan gjør man det når det er egne foreldre, for jeg er fortsatt glad i han! 
Så noen som har gått videre? 

Anonymkode: 37e7d...b59

[AnonymBruker]

Din far må være svært syk.

Jeg er selv far, og har opplevd mye motgang. Men jeg har aldri lagt skylden på mine barn. Du har overhodet ikke noe ansvar for hvordan din far har det, men han er åpenbart så syk at han fordeler skyld der han kan.

Jeg håper du klarer å heve hodet, og se bort fra de tingene han har sagt. 

Jentene mine er det beste som har hendt meg! Det til tross for at de kom på ubeleilige tidspunkt, og har kostet meg flere formuer.

Du er verdifull akkurat som du er. Og dersom din far ikke ser det, er det hans problem. Ikke ditt.

Anonymkode: 35ab0...cb8

[Ulla Ullsokk]

Det er en merkelig mekanisme det der at barn er glad i sine foreldre uansett hvor elendige foreldrene er. Du burde gå til en psykolog og få hjelp med å rydde fyren ut av livet ditt. Han høres ikke mentalt oppegående ut og som verdens verste far. Det er totalt ulogisk at du som barn skal ha skylden for hvordan de voksne taklet egne liv. Det får de jammen ta på egen kappe! Ikke la han legge noe skyld på deg! Det er HAN som er en drittsekk, hvis han slo deg og ga deg skylda!

Håper du klarer å snu tankene og begynne å gi deg selv forståelse, kjærlighet og omsorg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Din far må være svært syk.

Jeg er selv far, og har opplevd mye motgang. Men jeg har aldri lagt skylden på mine barn. Du har overhodet ikke noe ansvar for hvordan din far har det, men han er åpenbart så syk at han fordeler skyld der han kan.

Jeg håper du klarer å heve hodet, og se bort fra de tingene han har sagt. 

Jentene mine er det beste som har hendt meg! Det til tross for at de kom på ubeleilige tidspunkt, og har kostet meg flere formuer.

Du er verdifull akkurat som du er. Og dersom din far ikke ser det, er det hans problem. Ikke ditt.

Anonymkode: 35ab0...cb8

Jeg kunne heller aldri gjort dette mot mine barn, de betyr jo alt. 
Jeg vet også at den mannen er ikke snill, likevel gjør det vondt å ta skrittet med å ikke ha kontakt lenger. Jeg er en voksen dame, egne barn, flott mann. Jeg har skapt meg et liv på tross av alt, jeg er stolt av hva jeg har fått til. 
Selv om jeg har alt dette fine i livet så gjør hatet til min far ekstremt vondt. 
Takk for fine ord 

Anonymkode: 37e7d...b59

[AnonymBruker]

Ulla Ullsokk skrev (26 minutter siden):

Det er en merkelig mekanisme det der at barn er glad i sine foreldre uansett hvor elendige foreldrene er. Du burde gå til en psykolog og få hjelp med å rydde fyren ut av livet ditt. Han høres ikke mentalt oppegående ut og som verdens verste far. Det er totalt ulogisk at du som barn skal ha skylden for hvordan de voksne taklet egne liv. Det får de jammen ta på egen kappe! Ikke la han legge noe skyld på deg! Det er HAN som er en drittsekk, hvis han slo deg og ga deg skylda!

Håper du klarer å snu tankene og begynne å gi deg selv forståelse, kjærlighet og omsorg. 

Jeg har tenkt det samme, tenk at vi foreldre trenger ikke å gjøre oss fortjent til denne kjærligheten, tenk at alt det han har gjort mot meg likevel ligger jeg våken om natten for det er så vondt at han ikke er glad i meg. 
Jeg står opp hver dag med et mål om at mine barn skal virkelig ha foreldre som fortjener denne betingelsesløse kjærligheten. Jeg lykkes ikke hver dag, men jeg prøver virkelig.
For jeg klarer ikke å forstå hva jeg har gjort for å fortjene hans hat mot meg. 
Jeg var svak denne uka, jeg bygger sakte en mur for å klare å fortsette livet og være den heg vil. Det er dager og uker som er fryktelig vanskelige. 

Takk for gode ord 

Anonymkode: 37e7d...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

for jeg er fortsatt glad i han! 

hvordan klarer du det? Jeg kunne lært en ting eller to av deg, for jeg har nemlig blokkert folk ut av livet mitt for mindre enn det du beskriver 

Anonymkode: e01b3...36a

[AnonymBruker]

Bare gå videre. Det har jeg gjort og har i dag ingen kontakt med min ondskapsfulle far. Det gjør vondt i starten, men etterhvert tenker man ikke særlig over det, samtidig som man innser hvor mye bedre livet er uten ham.

Bare bryt kontakten. Tenk på det som en kjærlighetssorg. Det VIL gå over.

Anonymkode: 63601...a41

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vet ikke om den passer her, men det er en sorg og jeg sørger så prøver.

Min pappa hater meg! Han sier han slo meg som liten pga jeg lagde mye drama, jeg har skyld i alle hans økonomiske problemer, skylden for at ekteskapet mellom min mor og han var dårlig, og nå få min familie daglig meldinger om hvor forferdelig menneske jeg er. Jeg prøver å snu meg å gå videre, men det gjør så fryktelig vondt at min pappa hater meg så veldig, hva gjorde jeg som gjør at dette er fortjent. 
Jeg må klare å legge han bak meg, gå videre. Hvordan gjør man det når det er egne foreldre, for jeg er fortsatt glad i han! 
Så noen som har gått videre? 

Anonymkode: 37e7d...b59

DU gjorde ingenring ts. Dette her handler om hva slags menneske HAN er og han er rett ig slett helt syk i hodet. Han mishandlet deg ig fortsatte å gjøre det fordi han må være psykopat eller noe. En normal person hadde ikke behandlet sitt barn slik. Du må bare ikke tro på han når han sier du har skylda for ting som har skjedd i hans liv. Alt er utelukkende hans egen feil.

 

Kutt han ut av livet ditt. Han fortjener deg ikke

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

hvordan klarer du det? Jeg kunne lært en ting eller to av deg, for jeg har nemlig blokkert folk ut av livet mitt for mindre enn det du beskriver 

Anonymkode: e01b3...36a

Det er nok forskjell på folk og foreldre, jeg har også kuttet ut folk for mindre, og prøver alt jeg kan å kutte ut min far også. 
Om du lett har kuttet ut foreldre, hvordan gjorde du det? Jeg kunne kanskje da lært en ting eller to av deg?

Anonymkode: 37e7d...b59

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (59 minutter siden):

DU gjorde ingenring ts. Dette her handler om hva slags menneske HAN er og han er rett ig slett helt syk i hodet. Han mishandlet deg ig fortsatte å gjøre det fordi han må være psykopat eller noe. En normal person hadde ikke behandlet sitt barn slik. Du må bare ikke tro på han når han sier du har skylda for ting som har skjedd i hans liv. Alt er utelukkende hans egen feil.

 

Kutt han ut av livet ditt. Han fortjener deg ikke

Og dette rådet hadde jeg også gitt til den som har skrevet dette innlegget, men nå er jeg den personen selv og vanskeligere enn det er sagt. Jeg sliter med dårlig samvittighet, skal han bare være alene da? Jeg får vondt av at han er det helt alene spesielt i høytider. 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare gå videre. Det har jeg gjort og har i dag ingen kontakt med min ondskapsfulle far. Det gjør vondt i starten, men etterhvert tenker man ikke særlig over det, samtidig som man innser hvor mye bedre livet er uten ham.

Bare bryt kontakten. Tenk på det som en kjærlighetssorg. Det VIL gå over.

Anonymkode: 63601...a41

Hvordan klarer du det ved høytider da? Har han andre han kan være med? Håper du har rett, jeg har ikke en mamma heller så er uten begge og det er veldig vondt vondere enn jeg hadde trodd og er overrasket over reaksjonen min. 

Anonymkode: 37e7d...b59