Dyktig datter og håpløs sønn

[AnonymBruker]

Vel. Vi har 2 barn, gutt og jente. Gutten er intelligent, han kan få til det han vil - hvis han gidder. Dessverre er han rett og slett lat, han tar alltid letteste vei og skyr å gjøre en innsats. Vi som foreldre må bare godta det. Vi har tilbudt hjelp, både praktisk og penger, for å få han til å studere. Han gadd ikke.

Vi har betalt lappen, hjalp med depositum og utstyr til første leilighet.

Søsteren hans er 3 år yngre. Hun er ikke like intelligent men skoleflink. Hun har alltid vært nødt til å gjøre en innsats, gode resultater kom ikke av seg selv. Hun studerte og vi støttet henne med penger slik at hun slapp å jobbe så mye ved siden av.

Vi har sagt til begge at vi hjelper med egenkapital, vi matcher hver krone de selv sparer opp. Datteren er flink med penger, mens sønnen "lever livet mens han er ung", les han har høyt forbruk. Jeg går ut fra at datteren om maks 2 år har spart opp 200k, mens storebror leier, til tross for at han har fast jobb siden han var 19 og ikke har studielån.

Jeg er stolt av sønnen og det får han høre også. Vi har et godt forhold. Jeg har ikke dårlig samvittighet å gi datteren egenkapitalen vi lovet, sønnen vår har akkurat slik tilbud, vi har vært åpent om det. Kanskje han får fingeren ut snart, da får han belønning også.

Anonymkode: 83b1b...4cb

[AprilLudgate]

Godt forsøk på trolling 😅

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Enig. Så hvilke grep gjorde sønnen i fravær av akademiske evner?

Valgte han en annen vei? Tok han grep? Valgte han en mer praktisk vei videre. Kanskje han burde entret arbeidslivet tidligere? 

Anonymkode: bb237...1c1

foreldrene skulle på ungdimsskolen ha gjulpet han å ta grep. Et barn kan ikke ha det ansvaret alene

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg hadde ærlig talt ikke forventet at innlegget mitt skulle skape så mye hissig stemning. Jeg forstår rett og slett ikke de som mener jeg vært ufin eller behandlet min sønn urettferdig. Dette var jo klare regler fra starten av, og det eneste vi vil er at han skal lykkes i livet. Akkurat nå er han litt som utskuddet ikke bare i den nærmeste familien, men også resten av familien. Klart dette vekker reaksjoner blant de også. Det er ikke så lett for oss å håndtere som foreldre akkurat. Det eneste jeg mener vi har gjort er å strekke oss for barna våre og lagt til rette for at begge skal komme seg så langt som mulig i livet. Men ser jo her at ikke alle tenker som oss.

TS

Anonymkode: 95481...a67

men du gir tydeligvis blanke faen i om han er lykkelig. Du er en møkkamor. Bare innrøm det for deg selv først som sist.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som sønnen din har gjort så godt han kunne. Fullført vgs skole og funnet seg en fast jobb. Dette synes jeg skal belønnes på lik måte som din datter.

Husk at vi trenger noen til å jobbe i butikk og vi trenger noen til å jobbe i konsulent firma. Like viktige begge to.

Det du nå bidrar til er at dine barn ikke har likt utgangspunkt fremover og du sikrer stor økonomisk forskjell på hele deres fremtid. Det er ikke greit.

Anonymkode: eaa58...951

[Sannhetsøkende]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2023 den 16.16):

Jeg hadde ærlig talt ikke forventet at innlegget mitt skulle skape så mye hissig stemning. Jeg forstår rett og slett ikke de som mener jeg vært ufin eller behandlet min sønn urettferdig. Dette var jo klare regler fra starten av, og det eneste vi vil er at han skal lykkes i livet. Akkurat nå er han litt som utskuddet ikke bare i den nærmeste familien, men også resten av familien. Klart dette vekker reaksjoner blant de også. Det er ikke så lett for oss å håndtere som foreldre akkurat. Det eneste jeg mener vi har gjort er å strekke oss for barna våre og lagt til rette for at begge skal komme seg så langt som mulig i livet. Men ser jo her at ikke alle tenker som oss.

TS

Anonymkode: 95481...a67

Men har det ikke slått dere at barna deres er egne individer? Fikk dere barn så de kunne gjøre dere stolte? Sønnen deres klarer seg jo selv, hva mer kan dere forlange?  Å jobbe i butikk er ikke negativt. Er ansatte der som faktisk gikk ut skolen med gode karakterer, men trives godt med å jobbe i butikk. Det viktigste er jo å trives med livet sitt. Du og gubben din burde tatt dere en bolle.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg synes det høres ut som sønnen din har gjort så godt han kunne. Fullført vgs skole og funnet seg en fast jobb. Dette synes jeg skal belønnes på lik måte som din datter.

Husk at vi trenger noen til å jobbe i butikk og vi trenger noen til å jobbe i konsulent firma. Like viktige begge to.

Det du nå bidrar til er at dine barn ikke har likt utgangspunkt fremover og du sikrer stor økonomisk forskjell på hele deres fremtid. Det er ikke greit.

Anonymkode: eaa58...951

ja og at han har tatt lappen gjerne uten hjelp

[AnonymBruker]

Det jeg lærer av denne tråden er å ikke bruke penger som belønning for innsats. Pluttselig går det ikke så godt med den ene, men han skulle fått hjelp likevel. Som sønnen til ts. Ja han har valgt et enklere liv. Men skulle likevel gitt lik egenkapital og hjelp til lappen.
 

Synd da om diverse lovnader skal gjøre slik at andre barnet blir «sur» fordi første barnet fikk likevel. 

 

Oppskriften på dårlige familieforhold og en stor sjanse å ta. Det finnes ingen garantier i livet. Selv om jeg også ønsker og oppmuntrer mine barn til å ta utdanning, så må de velge selv. Det kan faktisk gå godt likevel. Kanskje bedre. Vil ikke si at godt betalt jobb alltid er like kjekt. Det er mye ansvar og høyt arbeidspress. En butikkjobb kan sikkert også være tøff, men da har du iallfall fri mellom arbeidstimene. 
 

 

Anonymkode: b3b30...e82

[Maskinfører]

Ikke noe rart at din sønn inne har funnet seg til rette i ett skolesystem som er tilrettelagt for jenter  denne problematikken er det flere som har snakket om støtt din sønn uansett 😃

[Maskopi]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2023 den 16.16):

Jeg hadde ærlig talt ikke forventet at innlegget mitt skulle skape så mye hissig stemning. Jeg forstår rett og slett ikke de som mener jeg vært ufin eller behandlet min sønn urettferdig. Dette var jo klare regler fra starten av, og det eneste vi vil er at han skal lykkes i livet. Akkurat nå er han litt som utskuddet ikke bare i den nærmeste familien, men også resten av familien. Klart dette vekker reaksjoner blant de også. Det er ikke så lett for oss å håndtere som foreldre akkurat. Det eneste jeg mener vi har gjort er å strekke oss for barna våre og lagt til rette for at begge skal komme seg så langt som mulig i livet. Men ser jo her at ikke alle tenker som oss.

TS

Anonymkode: 95481...a67

Er barna dine født med de samme kognitive forutsetningene? Det hjelper ikke å stille like krav til noen med ulikt startpunkt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2023 den 13.25):

Han jobber i "en eller annen butikk"? Vet du ikke hvor han jobber, eller er det så ille å jobbe i butikk at du ikke bryr deg om hvilken? Og det er ikke unormalt å ikke ha kjæreste for menn i 20 årene. 

Og hvis søsteren har fått førerkort, hjelp til leilighet og bil samt penger ellers også, basert på sin skoleflinkhet, og han ikke har fått noe forstår jeg veldig godt at han er sint. I det minste burde de begge fått førerkort og like summer til leilighet og bil. Støtte under utdanning kan jeg forstå at bare den som tar utdanning får. Sønnen din høres aldeles ikke håpløs ut, men jeg syns synd på ham. 

Anonymkode: 626a9...ddd

Signerer denne. Alle barna bør få nøyaktig det samme, uavhengig av hvordan de presterer. Jeg har selv to svært ulike barn, hvor den ene presterer godt og den andre ikke. Men begge skal få nøyaktig det samme av oss, den som har utfordringer skal ikke favoriseres. Den ene skal ikke straffes for at han lykkes, og den andre skal ikke belønnes for at han mislykkes. De skal vite at vi gir ulikt i perioder, men at det i sum skal være likt. Våre barn skal ikke havne i bitter arvestrid pga oss foreldrene.

Anonymkode: 8e9f5...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det jeg lærer av denne tråden er å ikke bruke penger som belønning for innsats. Pluttselig går det ikke så godt med den ene, men han skulle fått hjelp likevel. Som sønnen til ts. Ja han har valgt et enklere liv. Men skulle likevel gitt lik egenkapital og hjelp til lappen.
 

Synd da om diverse lovnader skal gjøre slik at andre barnet blir «sur» fordi første barnet fikk likevel. 

 

Oppskriften på dårlige familieforhold og en stor sjanse å ta. Det finnes ingen garantier i livet. Selv om jeg også ønsker og oppmuntrer mine barn til å ta utdanning, så må de velge selv. Det kan faktisk gå godt likevel. Kanskje bedre. Vil ikke si at godt betalt jobb alltid er like kjekt. Det er mye ansvar og høyt arbeidspress. En butikkjobb kan sikkert også være tøff, men da har du iallfall fri mellom arbeidstimene. 
 

 

Anonymkode: b3b30...e82

Ja lykken kommer i ulike former. Der jeg jobber, så bor mange av sekretærene og teknikerne landlig til, i eneboliger med hage. Jobber 40 timer i uka på dagtid og legger igjen jobb på jobb. Mens mange av overlegene på samme arbeidsplass jobber 50 timers uker med døgnturnus og bor i trange rekkehus ved siden av t-banen på Oslo Vest. Hver sin lyst og hver sin vei til lykke. Alle virker lykkelige med sine valg og det er det som teller.

Anonymkode: 8e9f5...e7a

[AnonymBruker]

Dere har jo ikke satt like krav da det virker som at "høyere flott utdanning" er det eneste som er bra nok.

Ganske forkastelig.

Anonymkode: 2016c...edc

[Kinder]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2023 den 13.01):

Hei. Jeg har et dilemma jeg bare må lufte med dere, kanskje noen andre har vært i samme situasjon. Jeg har en datter som er 26 år, og en sønn som er 28 år. Vi som foreldre har alltid vært super støttende og lagt til rette for at de skal kunne ta utdanning, få en solid jobb og skape seg et flott liv. Vi var tidlig tydelig på at gode resultater på skolen vil betale seg i form av at vi sponser førerkort, bosted under utdanning og ellers økonomisk støtte hvis de trenger det. Alt for at de skal få det så bra som mulig. Dette har vi vært harde på.
Datteren min har alltid vært utrolig dyktig og flink, både på skole og ellers i livet. Hun fikk meget gode karakterer på ungdomsskole og videregående, og fikk derfor førerkort av oss. Hun gikk rett videre på universitet og tok en utdanning som jurist med meget gode resultater. Hun har nå fått seg en utrolig flott jobb i et ettertraktet konsulent byrå. Vi har støttet henne, og bidratt med kapital til både bil og leilighet som følge av hennes harde arbeid. 
Min sønn kan jeg dessverre ikke si det samme om, på noen som helst måte. Allerede på ungdomsskolen var resultatene mangelfulle, og dette fortsatte på videregående. Han har vært en vanskelig og utfordrende gutt å håndtere. Dette har jo selvfølgelig ført til at han ikke har fått samme økonomiske støtte som søsteren sin. Han har aldri tatt høyere utdanning, og jobber per i dag på en eller annen butikk i nærområdet. Han har altså valgt det livet vi absolutt forsøkte å unngå at han skulle velge. Han leier en liten leilighet og jobber i en mindre betalt jobb. Det til tross for at vi har lagt alt til rette for han. I tillegg har han ofte sinneutbrudd mot oss som foreldre, og kan si fryktelig stygge ting til oss. 
Jeg er utrolig fortvilet, og kan ikke forstå hvordan vi har kunnet oppdra så forskjellige barn. Min datter kommer ofte på middag med sin kommende mann, og skal snart få sin første sønn sammen. Jeg blir så stolt, og det er så hyggelig når de kommer. Min sønn derimot, kommer såvidt innom for å si hei. I tillegg er han da ofte misfornøyd og i dårlig humør. Det er jo forståelig med tanke på hvilket liv han lever, men han burde holde det unna oss. Ikke har han en dame heller, i en alder av 28 år. Er det for sent å gjøre noe med min sønn? Jeg vil jo ikke at vi skal ha det sånn i all evighet.

Jeg er klar over at dette ble et litt oppstykket og rotete innlegg, men håper kanskje noen kan komme med noen gode råd. Hilsen en fortvilt mor. 

Anonymkode: 95481...a67

Jeg skjønner sønnen deres godt. Hadde mine foreldre hatt sånne holdninger mot meg, hadde jeg også reagert på samme måte som han. For jo, han er fullstendig klar over hvilke holdninger dere har til hans livsvalg! Og han er smertelig klar over forskjellsbehandlingen dere gjør mellom han og søsteren.

[AnonymBruker]

Problemet her at at dere som foreldre setter dere selv i sentrum med deres ønsker og vilje. Har du noen gang spurt sønnen din hva HAN ønsker? 

Anonymkode: 8b57e...cf2