Lar jeg barnet diktere for mye?

[AnonymBruker]

Jeg er alene med min snart 2-åring (blir 2 i august), en veldig viljesterk jente som har sagt tydelig ifra om hva hun ikke vil siden hun var veldig liten. Hun er nok mer viljesterk enn snittet, det får jeg høre fra mange. Og også veldig årvåken, intelligent og tidlig ute. 

Jeg prøver å finne en balanse mellom å ivareta hennes behov og følelser, og å ikke la meg diktere. 

I hverdagen bestemmer jeg selvsagt en del. Jeg bestemmer alle nødvendige gjøremål og det er ikke noe forhandling om ting som må gjøres, men av og til prøver jeg selvsagt å "lure" henne litt istedenfor å bedrive tvang (eks påkledning, gå inn døra, sette seg på stolen for å spise osv). Men det blir en del tvang også, da alt ville stoppa opp uten det. 

Hun er blitt veldig på å si fra når jeg gjør noe hun ikke vil. Dette kan være om jeg spiller gitar, synger en sang, går på do, lager mat, setter på en sang på anlegget som hun ikke liker, osv. Når jeg tar opp gitaren eller synger en (barne)sang, roper hun Stopp Mamma! Ikke Mamma! Hun hater at jeg spiller gitar (slik er mange andre barn av musikervennene mine også...). Om jeg fortsetter å spille går protestene over i skikkelig sinnegråt. Å gå på do eller lage mat må jeg selvsagt, og da ligger hun gjerne på gulvet og hylgråter mens jeg trøster henne med stemmen samtidig som jeg gjør mitt nødvendige gjøremål. 

Men å spille gitar må jeg tross alt ikke. Jeg bare liker det. Og jeg liker ikke at hun dikterer meg. Men jeg stopper jo å spille hvis hun begynner å hylgråte. Det funker stort sett ikke med barnesanger, det eneste som funker er om jeg spiller på en måte som er veldig underholdende for henne. Men jeg vil jo gjerne kunne sitte og spille min musikk i et par minutter, men dette er altså uaktuelt for henne. Så jeg lurer på, om jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste ved å la henne "diktere" slik? Eller om det faktisk er lurest å la henne få vilja si i disse tilfellene hvor jeg gjør noe unødvendig som hun ikke liker? Hvis jeg bare kjører på og spiller mens hun gråter, så er det jo fare for at hun vil hate det ennå mer i framtida (jeg tror mine musikervenner har gjort det, for barna deres klikker totalt bare forelderen ser på gitaren). 

Det må sies at jeg en sjelden gang kan spille litt altså, hvis hun allerede er inni lek for seg selv og er veldig engasjert. Jeg prøver selvsagt av og til også å involvere henne i musikken, og da kan vi av og til ha det gøy sammen, og andre ganger er hun like motstander. 

 

Anonymkode: 612e3...208

[AnonymBruker]

Du må nesten bare velge dine kamper. Å gå på do må du få lov tol, det må hun bare lære seg. Hvis hun hylgråter av den grunn får det bare være, hun har ikke vondt av å gråte av den grunn. Det samme gjelder gitarspillingen, hun kommer nok ikke til å hate at du spiller gitar mer i fremtiden om du fortsetter å gjøre det, men orker du å høre på gråtingen hennes?😅 eller er det lettere å legge gitarspillingen på hylla i, si en måned eller to, og prøve igjen senere? 

Anonymkode: d732d...68b

[BobbySocks]

Ting man må - ja, da får hun bare hyle.

Tror jeg ville spilt gitar når hun har lagt seg. Dog kun for min egen mentale helses skyld, takler ikke å skulle kose meg mens noen uler som en skadeskutt ulv i bakgrunnen.

[Tradegy]

Uff, det skal ikke være enkelt

Kanskje du kan spille litt, etter leggetid for en periode?.

Kanskje når hun glemmer seg, får du mer gjennomslag senere.

Det handler nok uansett ikke om gitaren, men oppmerksomheten.

Når det gjelder klær, kan man gi to valg, men valg mellom sanger er hun jo ikke stor nok til å skjønne 🙂

Går hun i barnehage?

Kanskje du kunne "invitert deg selv"  på en samlingsstund i barnehagen, hvor du spilte litt for dem. Da tipper jeg stolthet hadde trumfet sinnet. Bare en idé. Må jo få utfoldet deg på et vis ❤️

[AnonymBruker]

Hehe ja, jeg spiller masse etter leggetid også altså.

Så jeg klarer meg uten gitarspilling i våkentid, og jeg slutter jo selvsagt når hun hyler. Så spørsmålet er jo om jeg med dette legger opp til at hun blir "sjefen" som bare dikterer meg rundt?

Ts

Anonymkode: 612e3...208

[Gjest EmKay]

Har også en sånn toåring, og sier som de over. Man får bare velge sine kamper. 🤷‍♀️På enkelte ting gir jeg etter - som når hun har sovet dårlig, er i dårlig humør og absolutt skal ha Paw Patrol pysjen på i barnehagen. Da blir det av og til Paw Patrol pysj i barnehagen, det er ikke verdens undergang.. Men når hun går for å finne seg is uten lov, hvis hun prøver å herje med hundene eller gjøre noe som er farlig, så får vi heller bruke den tiden det tar å forklare/trøste/avlede. 

Tenker at de er i en alder der de blir litt mer selvstendig og har behov for å være med å bestemme og finne ut av ting på egenhånd, så av og til er det viktig å la de få lov til å kjenne litt mestring på den fronten. Hennes følelser og meninger er også viktige, så noen ganger kan hun også få være med å bestemme.

Akkurat gitarspillingen tror jeg at jeg hadde tatt på kveldstid, eller evt lært noen av favorittsangene hennes slik at dere kan spille og synge sammen.

[myMa]

Om du er redd for at hun skal bli for sjef så ville jeg heller bare unngått gitarspillingen for en periode. Alternativene om du først begynner er at du lar deg kontrollere av henne (stopper) Eller at du fortsetter men må sitte å høre på ulingen hennes. 2 dårlige alternativer.

Når det er sagt så handler nok dette om at hun synes gitaren stjeler oppmerksomheten. 

Støtter forslaget om å velge sine kamper.