Det er rart ikke flere barn har skolevegring. Dere som klager over skolevegring er kunnskaps- og empatiløse. Skam dere!

[AnonymBruker]

Det er mange her inne som klager på skolevegring hos barn, som skylder på foreldre og tilogmed på barna, eller på psykologer og lignende som viser forståelse. Vel, her er mine two (or more!) cents som tidligere mobbeoffer, nå ung ufør:

1: I gamle dager gikk kun de priviligerte på skole, og ofte ble barn sendt på internat. Her var det seksuelt misbruk, vold og andre typer avstraffelse - å bli hjemme var ikke et alternativ, for hjemme VAR skolen. I grendeskolene var utdannelsen begrensa til når enn foreldre ikke trengte barn til arbeid på gård og lignende. Ellers var skole for å forstå Bibelen og kunne stå til konfirmasjon, foregikk noen dager i uka og kun noen få timer. Skolene var små, mange og enkle. Alle kjente alle. Avstraffelser og vold forekom hyppig, men var neppe verre enn dét de fleste opplevde hjemme. Om en gutt ikke ønsket å gå på grendeskolen, men heller bare jobbe på gården eller bli smed, var det som regel greit. Jentene slapp enda lettere unna. 

2: Da foreldre pliktet å sende alle barn på skolen, var likevel skoledagen kort og skolen nær. Mobbing (både fra lærere og elever) har alltid vært brutal, men ettersom de færreste møtte forståelse hjemme for denslags, ble de tvunget til skolegang - inntil 7. klasse, ca. Etter dét var det fritt fram for å droppe ut, gå i læra et sted, stikke på sjøen eller jobbe med noe som kanskje var litt hyggeligere. Mange i alderen 50-90 år har drøye og ubehandla traumer fra denne tiden, og de er ofte raskest med å fordømme barn som ikke går på skolen i dag. Litt som at fordi de selv led enormt, skal alle lide like mye. Som om alle som ikke tåler daglig mishandling - slik de gjorde - er svake og burde skamme seg. Altså, hallo? Har du null empati? Din opplevelse burde gjøre at du har MEDFØLELSE med dagens unge!

3: Etterhvert ble skolen mer og mer komplisert, med reformer, nasjonale mål og sammenslåinger, større klasser og avstander hjemmefra - for hvert ledd i denne prosessen, falt barn utenfor. De som ikke holdt hodet over vannet faglig gjorde som barn ofte gjør - de skulket eller ble utagerende. Å ikke forstå, å aldri mestre er farlig for selvtilliten, og en syvåring uttrykker som regel sånt via sinne, fikling med alt annet eller fravær. De som ble mobbet i denne perioden (80-90-tallet) opplevde noe merkelig - plutselig var mobbing i fokus i skolen, i reformdokumentene ble det beskrevet nulltoleranse og alt skulle liksom løse seg nå - men realiteten for oss som var barn og ble mobbet på skolen på nittitallet, er ganske annen. De færreste av oss ble sett, og de fleste forsøk på å hjelpe oss (om noen i det hele tatt prøvde) hadde ikke en dritt å si. Mobbing forplanter seg videre til ungdomsskoler og kanskje videregående, og barn skjønner sånt. De vet at dette her, det går ikke over av seg selv. Og når man i tillegg blir fortalt at mobbing er feil, "ikke mobb kameraten min" og sånt (i stedet for slik det var på femtitallet, da mobbing ikke var noe man snakket om utover at det beste var å ikke bry seg om det)... da er det vanskelig å bare sitte der og ta imot. Jeg skulket masse. I dag ville vi kalt det skolevegring - det stemmer rett og slett ikke at skolevegring ikke har forekommet før. Vi bare kalte det noe annet, og tvang barna inn i traumatiserende situasjoner. I dag er jeg ufør, ikke bare pga mobbing - men min ekstreme angst for både folkemengder, oppgaveløsning i grupper, å ytre meninger blant folk, samt kjeft fra autoriteter har definitivt bidratt til min uførgrad. 

4: Skolen i dag er et jævla kaos. Nær sagt alle barna har smarttelefoner, og det materelle presset er enda mer skremmende enn det var da jeg var ung, da man skulle ha tamagotchi og buffalo-sko og Miss Sixty-Bukse. Det er lett å falle utenfor når det gjelder det materielle, og å være "fattig" er et enda styggere skjellsord i dag enn det var da du var ung, eller da moren din var ung. Selv unge barn driver med dette. Jeg jobbet en stund på en barneskole for noen år siden, og der mobbet jentene (åtte-åringer!) ei i klassen fordi hun ikke hadde vært på Starbucks. Guttene på sin side mobbet et par tvillinger som delte garderobe, da dette var blitt "oppdaget", til tvillingenes skam. Det var helt drøyt. Mobbingen nå til dags foregår digitalt, både på skolen og etterpå. Jeg tror ikke de som klager på skolevegringen skjønner.
Et barn med en smarttelefon kan filme mobbeofferet sitt på skolen - uten at mobbeofferet engang vet det. Sjenerende videoer kan lastes opp på TikTok, via en anonym konto. Skolen vil ikke lykkes i å ta tak i det, fordi det kan være hvem som helst. Mobbeofferet vil føle stress og angst så fort hen ser noen holde i en mobil. Som om hen er konstant overvåket. Kunne du levd slik som barn? Er det rart de vil være hjemme? Det finnes dessuten apper (ofte i regi av skolen!) der barn kan stille anonyme spørsmål i klasseplenum. Anonymiteten er der selvsagt fordi noen kanskje er flaue over å ikke forstå matteleksa eller lignende - men disse appene kan også brukes til å anonymt poste mobbende innhold om enkeltpersoner. En annen vanlig mobbemetode er at mobberne deltar i gruppechats der de baksnakker mobbeofferet, ofte svært grovt (vi snakker ønsker om voldtekt og at de skal ta livet av seg, detaljert kritikk av utseende - dette gjelder begge kjønn), hvorpå én av mobberne sørger for at bilder fra denne chatten spres slik at ikke bare mobbeofferet ser det, men også alle andre. Dette forføger ofte mobbeofrene selv om de skifter skole, om så de drar til andre enden av landet. Å inndra mobiltelefoner hjelper ikke, for så lenge noen har dem, vil dette fortsette. Skolene har ingen makt over privatlivet til elevene, og makter ikke å følge opp reglene som gjelder i skoletiden. De er rett og slett for få, og har for dårlig kompetanse.

Jeg skulle gjerne likt å se disse skinnhellige "alt var bedre før"-boomerne som klager på skolevegring gå på skolen som et 12-13 år gammelt mobbeoffer i en tid med 100% konstant overvåkning og fordømmelse fra medelever, som ikke bare foregikk på skolen, men også i fritiden. Du er bare fri hjemme, om du ikke åpner meldinger eller går på TikTok. Er det rart disse barna blir hjemme? Er det rart de til sist velger selvskading, rus og selvmord? De ser jo ingen ende på dette, og de har kanskje rett - hvordan skal man forbedre denne situasjonen? Én ting som i alle fall ikke hjelper, er at folk nekter å forstå dem. 

Nei, nå var jeg sint. Takk som leste. 

 

Anonymkode: f2802...019

[AnonymBruker]

Ikke bit på disse trolletrådene.

Anonymkode: 795e7...478

[AnonymBruker]

Skolen er «avansert» fordi samfunnet er avansert og kommer nok til å bli mer avansert. Jeg ser kun løsninger hvor flere får tilbud på alternative opplæringsarenaer.  Noen vil nok klare å komme seg inn på arbeidsmarkedet, men mange vil nok aldri det.  Jeg vil ikke ha en skolehverdag med strikte rutiner, total stillhet, null gruppeoppgaver, ingen turer bare fordi enkelte elever ikke mestrer å lære når det er barn rundt seg som prater eller ikke mestrer å kommunisere med meg. 

Anonymkode: 11728...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Skolen er «avansert» fordi samfunnet er avansert og kommer nok til å bli mer avansert. Jeg ser kun løsninger hvor flere får tilbud på alternative opplæringsarenaer.  Noen vil nok klare å komme seg inn på arbeidsmarkedet, men mange vil nok aldri det.  Jeg vil ikke ha en skolehverdag med strikte rutiner, total stillhet, null gruppeoppgaver, ingen turer bare fordi enkelte elever ikke mestrer å lære når det er barn rundt seg som prater eller ikke mestrer å kommunisere med meg. 

Anonymkode: 11728...3e2

Om disse alternative læringsarenaene er like gode som de ordinære, og gratis - da er jeg helt for dette! Personlig hadde jeg nok fått mye ut av en skolehverdag der jeg ikke interagerte med andre barn utover friminuttene, da andres nærvær var ekstremt forstyrrende for meg. Jeg kunne nok vært i jobb i dag med en slik grunnskole. Jeg hadde sikkert jobbet frilans eller noe i dag

Men mitt innlegg handler jo mest om det mellommenneskelige i skolen. Hvordan mobbing oppstår og får lov til å eksistere, og hvordan vi ikke møter barn som opplever 24/7-overvåkningsmobbing med forståelse. 

Anonymkode: f2802...019

[AnonymBruker]

Mobbing er ikke greit, men hvor skal alle andre barn som også har en hjerne i utvikling forholde seg til alle barn som er rigide, har dårlige språk, er utagerende, ikke kan være med på for de gøye ting, ikke kan jobbe i grupper og mange fler utfordringer.  Det setter også ekstreme krav til sosial kompetanse hos andre barn hvor mye de skal tåle og få har det.  Ja, vi voksne kan jobbe mye med toleransen, men å forvente 25 andre barn skal ta hensyn til andres utfordringer hele tiden uten å bli oppgitt, irritert, lei innimellom er umulig. Noen lærere kan være kjempestrenge på hva de tillater på skolen, andre ser bare ikke alt.   Vi foreldre får jo heller ikke vite fra andre voksne hva utfordringene er før de har eskalert totalt.   Noen lærere fungerer med en gjeng barn, andre ikke. Sønnen fikk ny lærer i 4. klasse og han hadde i løpet av 2 uker «analysert» klassen, sett vårt barns utfordringer. Hadde nulltoletanse for mye og ringte hjem til foreldrene daglig i flere uker for å ta opp uvaner som de kunne snakke med barna om. Plutselig var det mye større arbeidsro og hadde god dialog med foreldre.

 

Anonymkode: 11728...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Mobbing er ikke greit, men hvor skal alle andre barn som også har en hjerne i utvikling forholde seg til alle barn som er rigide, har dårlige språk, er utagerende, ikke kan være med på for de gøye ting, ikke kan jobbe i grupper og mange fler utfordringer.  Det setter også ekstreme krav til sosial kompetanse hos andre barn hvor mye de skal tåle og få har det.  Ja, vi voksne kan jobbe mye med toleransen, men å forvente 25 andre barn skal ta hensyn til andres utfordringer hele tiden uten å bli oppgitt, irritert, lei innimellom er umulig. Noen lærere kan være kjempestrenge på hva de tillater på skolen, andre ser bare ikke alt.   Vi foreldre får jo heller ikke vite fra andre voksne hva utfordringene er før de har eskalert totalt.   Noen lærere fungerer med en gjeng barn, andre ikke. Sønnen fikk ny lærer i 4. klasse og han hadde i løpet av 2 uker «analysert» klassen, sett vårt barns utfordringer. Hadde nulltoletanse for mye og ringte hjem til foreldrene daglig i flere uker for å ta opp uvaner som de kunne snakke med barna om. Plutselig var det mye større arbeidsro og hadde god dialog med foreldre.

 

Anonymkode: 11728...3e2

Flott - men leste du i det hele tatt det jeg skrev om digital mobbing? Det virker ikke slik. 

Anonymkode: f2802...019

[AnonymBruker]

Godt skrevet! 

Anonymkode: bd4b7...b3e

[AnonymBruker]

Nå skal det ikke stilles krav til unger lengre om å bli på skolen. Lurer på hvordan disse kommer til å oppføre seg i arbeidslivet jeg...

Anonymkode: 67702...053