Kvalitetstid med barna VS å få unna gjøremål

[AnonymBruker]

Hadde en diskusjon med samboer i går, jeg er en person som liker å fikse og ordne ting, og det har nok «blitt verre» etter at vi flyttet fra leilighet til hus. Jeg prøver å holde kostnadene nede ved å kjøpe brukt og fikse ting, og rydder og ordner mye. Jeg gjør jo dette med en tanke om at det vil være deilig å kunne ta livet mer med ro når ting er mer på «stell», da mener jeg at vi har det man trenger av møbler, system i ting etc. etc. jeg prøver også at matbordet ryddes opp rett etter middag osv, sånn at ikke det hoper seg opp og drar over gulvet med støvsugeren så si hver kveld (ikke misforstå, samboer gjør også disse tingene). Hvis den eldste legger seg i ok tid og det er en time å avse før vi voksne skal slappe av litt og spise kveldsmat, bruker jeg gjerne den på å fikse ettellerannet. 
 

Samboer mener jeg holder på med for mye og er for lite tilstede med barna. Vår minste er litt krevende og han mener det kanskje ville blitt bedre hvis vi begge gav han mer oppmerksomhet og tid i lek og lignende. Han sier det er anbefalt å leke med barne minst 30 minutter hver dag, altså 1-1 kontakt, samme hva forsåvidt. Det høres jo absolutt viktig ut og jeg mener vi har det i hele dagens gjøremål, henting, lage middag etc. etc. Men det er kanskje ikke det?

Når barnet leker ser jeg ikke helt behovet for at jeg skal sette meg ned og leke med det, jeg synes helt ærlig det er litt kjedelig og tankene vandrer til noe jeg kanskje kunne rukket å gjøre. Jeg føler også det er bedre å gjøre litt hele tiden, enn at helgen skal bestå av en masse gjøremål. Det blir nå ett og annet da også, men jeg slapper mer av. 
 

Hva tenker dere? Bør jeg roe meg ned litt? Jeg vil jo selvfølgelig ikke miste båndet med barna mine, og er nok litt utålmodig for å «få ting gjort». Jeg tenker også at de ikke tar skade av å ha en rollefigur som meg? Eller kommer jeg til å bli snakket om som «mamma var jo alltid opptatt»? Jeg føler selv at jeg er veldig tilgjengelig for de om det er noe som helst de trenger hjelp med, snakke om, veiledning, trøst eller kos..

Men vi burde sikkert ha mer kvalitetstid🤔 

Anonymkode: cb9de...6d4

[AnonymBruker]

Enig med mannen din.

Anonymkode: b714f...8f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vil jo selvfølgelig ikke miste båndet med barna mine, og er nok litt utålmodig for å «få ting gjort». Jeg tenker også at de ikke tar skade av å ha en rollefigur som meg? Eller kommer jeg til å bli snakket om som «mamma var jo alltid opptatt»? Jeg føler selv at jeg er veldig tilgjengelig for de om det er noe som helst de trenger hjelp med, snakke om, veiledning, trøst eller kos..

Men vi burde sikkert ha mer kvalitetstid🤔 

Enig med mannen din... 

Anonymkode: 97711...a92

[AnonymBruker]

Jeg er også enig med mannen din. Å støvsuge hver kveld er helt unødvendig. Du har et helt liv til å være hysterisk opptatt av renslighet og ryddighet, ikke bruk de få dyrebare årene hvor barna er hjemme til å rydde. Man angrer aldri på tid brukt med barna. 

Anonymkode: 1692f...c9d

[AnonymBruker]

Du får aldri gjort alt, ts. 
Denne tanken din om en fremtid der «alt er på stell» er ren utopi. Og dette vet vi alle - livet er ikke et mål, den er en vei. 

Så spørsmålet blir ikke om det er ok at du «får ting gjort» på veien mot dette helt fiktive målet. Spørsmålet er hvorfor du velger å gjøre noen oppgaver heller enn andre oppgaver. Liker du bedre å vaske enn å leke? (Det er helt ok, voksne og barn må ikke like lek). Føler du at du mestrer å fikse kjøkkenskap bedre enn å oppdra barn? (Det er også helt ok, ingen blir ekspert av å oppdra 2-3 barn, folk som er eksperter på ting har gjort det tusenvis av ganger). Hva, med andre ord, er det du unngår? Hva er motivet bak «skal bare fikse»? For det er jo en teknikk for prokrastinering. 

Anonymkode: 9506d...e06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du får aldri gjort alt, ts. 
Denne tanken din om en fremtid der «alt er på stell» er ren utopi. Og dette vet vi alle - livet er ikke et mål, den er en vei. 

Så spørsmålet blir ikke om det er ok at du «får ting gjort» på veien mot dette helt fiktive målet. Spørsmålet er hvorfor du velger å gjøre noen oppgaver heller enn andre oppgaver. Liker du bedre å vaske enn å leke? (Det er helt ok, voksne og barn må ikke like lek). Føler du at du mestrer å fikse kjøkkenskap bedre enn å oppdra barn? (Det er også helt ok, ingen blir ekspert av å oppdra 2-3 barn, folk som er eksperter på ting har gjort det tusenvis av ganger). Hva, med andre ord, er det du unngår? Hva er motivet bak «skal bare fikse»? For det er jo en teknikk for prokrastinering. 

Anonymkode: 9506d...e06

Enig med dette innlegget

Anonymkode: 4c9a9...723

[Daria]

Ungene dine venter ikke til du har alt på stell og kan avse tid til dem, de trenger at du er tilstede i livene deres nå. Alt som skal fikses vil være der i morgen også, det gjør ingen forskjell om du utsetter det, men for ungen kan det være viktigere å bli sett i 15 minutter i dag enn i en time neste uke.

[Reign]

Hva er poenget med å ha "alt på stell"?

[AnonymBruker]

Ungene er bare små en gang. Det kommer en dag når de ikke vil leke med deg lenger. 

Jeg har en på 1,5 år som elsker å hjelpe til. Så da får han gjøre det. Det går ikke fort, men han blir kjempeglad og føler mestring. Så får vi kvalitetstid sammen også. 

Anonymkode: 5e803...6dc

[AnonymBruker]

Det er ingenting som heter kvalitetstid når det gjelder (små)barn - det er kvantitet som gjelder.

Man holdt ikke på sånn før, for det hadde man ikke anledning til. Det er heller ikke noe som tilsier at det er nødvendig. 

Det du gjør, er å inkludere barna i gjøremål og husarbeid. Man setter seg ikke ned for å leke. 

Anonymkode: 3cf9b...49e

[Anonym90059005]

Det å støvsuge hver dag er sikreste tegnet på at noen har litt for mye støv på hjernen. Absolutt ikke nødvendig. Tipper dette gjenspeiler seg i all annen rydding og renslighet også. Enig med mannen din, ro ned.

[Hactar]

Småbarnsalderen er gullalder med hensyn til å ta barna med på husets gjøremål. Kanskje kan det være deres "lek" å leke dere gjennom borddekking og klesvask? Da må du finne deg i at gjøremålene tar tid, men samtidig god kontakt å hente om du har fokus på barnet imens dere holder på.

Om du lett faller ut av rollelek og klossebygging, bør du prøve å finne "dine" ting å gjøre sammen med barnet. Lekeplass, lesing, lego, tegning eller hva som helst som gjør at du har oppmerksomheten på barnet, kontra at du har han sammen med deg mens du har fokus på noe annet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du får aldri gjort alt, ts. 
Denne tanken din om en fremtid der «alt er på stell» er ren utopi. Og dette vet vi alle - livet er ikke et mål, den er en vei. 

Så spørsmålet blir ikke om det er ok at du «får ting gjort» på veien mot dette helt fiktive målet. Spørsmålet er hvorfor du velger å gjøre noen oppgaver heller enn andre oppgaver. Liker du bedre å vaske enn å leke? (Det er helt ok, voksne og barn må ikke like lek). Føler du at du mestrer å fikse kjøkkenskap bedre enn å oppdra barn? (Det er også helt ok, ingen blir ekspert av å oppdra 2-3 barn, folk som er eksperter på ting har gjort det tusenvis av ganger). Hva, med andre ord, er det du unngår? Hva er motivet bak «skal bare fikse»? For det er jo en teknikk for prokrastinering. 

Anonymkode: 9506d...e06

Jeg liker ikke bedre å vaske enn å leke. Jeg føler ikke det er fordi jeg ikke vil være med barna, men fordi jeg ikke vil at det skal hope seg opp. Er det bedre at huset er møkkete og må vaskes i flere timer hver 14. dag? Jeg har gjort det på den måten før og ble helt utslitt den dagen det måtte vaskes. Fordi jeg iblandt Har kveldsvakt (ikke mange per mnd.) blir det alltid jeg som gjør det på dagen da, også 7,5 time på jobb rett etterpå og gjerne på jobb morgenen etter. Jeg ble syk av det rett og slett. Vi har ikke råd til vaskehjelp. Det er fortsatt jeg som må gjøre det slik, men ikke like ofte siden vi holder ting i nogenlunde orden. Jeg har støv og midd allergi og er redd barna også har arvet det for de blir fort tette. Så å ha ett rent hjem handler faktisk om helsen vår. 
 

 Vi kjøpte hus for å gi barna mer plass og en hage å leke i, men kanskje vi bare burde blitt i en leilighet som var lettere å holde styr på.. 

 

Det jeg fikser er enkle ting som utemøbler som trenger en omgang beis, kasting av søppel og sortering av eiendeler slik at vi faktisk finner ting vi trenger. Vi har bare bodd i huset i 6 måneder og det tar tid å komme i orden. Vi kunne selvfølgelig kjøpt alt nytt og datt oss i nedbetalings gjeld, men det er jo ikke akkurat så veldig lurt heller..

Jeg er ikke en som drar slikt ut i det uendelige, det handler faktisk bare om å vite hvor ting er og ikke ha så mye at det blir vanskelig å holde reint, og ha ett hyggelig sted å sitte og spise mat eller slappe av.. 

Men jeg skjønner hva dere prøver å si, barna er bare små en gang, ting ordner seg til slutt, mor må roe seg litt ihvertfall😅

Anonymkode: cb9de...6d4

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendig å sette seg ned og leke med barna for å ha kvalitetstid med dem. Du kan like gjerne inkludere dem i gjøremålene dine, gi dem en liten klut mens du vasker resten, ha en liten ting de kan kaste når du går ut med søpla, la dem få luke et sted mens du klipper gress osv. Alt tar selvfølgelig lengre tid hvis du har med barna, men det er verdt det i lengden.

Barn har godt av å se at familien AS faktisk er en jobb som må gjøres, at de voksne må rydde og vaske og vedlikeholde hus. Og at hele familien kan bidra. Og så kan man heller sette av tid til noe gøy for hele familien innimellom, spille spill, bake, lese bok ol. Det trenger ikke være rollelek hvis du ikke liker å leke.

Og hvis de leker fint mens du svinger en runde med støvsugeren så er det helt ok, jeg syns ikke at foreldre nødvendivis trenger å invitere seg med i leken. Men du må være klar til å koble deg på barna når de søker mot deg og gi dem full oppmerksomhet når de prøver å vise deg eller fortelle deg noe samme hvor lite og triviellt det virker for deg. Det er helt innafor å si "vent litt, jeg skal bare legge fra meg det jeg har i hendene", men så må du koble deg på barnet. Ikke ha en evig runddans med barn som spør og mor som sier vent litt uten å gi noe mer tid.

Anonymkode: 9c263...5f6

[snurk]

Enig med mannen din. 

En ting er jo å holde huset rent og ryddig, men det blir jo ikke møkkete av at du ikke støvsuger hver bidige kveld? I såfall kan jeg på det sterkeste anbefale en robotstøvsuger til å ta jobben. Hvis du absolutt må holde på alle disse andre prosjektene ville jeg satt av tid til det etter barna er i seng. Helt ok å holde på med det en gang i blant, men barna er jo bare våkne og hjemme i noen timer og i mine øye bruker man ikke disse få timene på å beise møbler og rydde søppel. 

[Andro]

Det sa min mor på dødsleiet: Var det noe hun angra på var det at hun brukte for mye tid på renhold og kompliserte middager, framfor å bli med ungene sine på det vi kunne hatt glede av. - Og heller satsa mer på lettvinte måltider og mer støv i krokene. Det kan du ta med deg.

Samtidig så virker det som mannen gir deg litt skyldfølelse for at han selv ikke bidrar på samme måte. Altså at han projiserer sin skam til å redusere verdien av din innsats og ansvarsfølelse, og det er ikke bra for noen av dere. Det virker som dere må lage klarere avtaler rundt oppgavene hjemme. Blir dere enige om at det er nok å støvsuge to ganger i uka, så tar dere hver sin gang og gir blanke i resten, med mindre dere har en ulykke med mel eller noe.

Å sette seg ned og leke med barn er ikke for alle. I alle fall ikke før de gror til litt og kan legge puslespill, tegne mm. Du kan like gjerne ta med ungen for å spille ball eller klatre i et tre. Begge trenger ikke en daglig enehalvtime med samme barn, når barnet er med på de andre gjøremålene deres. Det han har et poeng med er at de iblant må føle seg som et viktig midtpunkt, hver dag. Ikke bare være noen som dilter etter og får en smule når hun orker eller har tid. Jeg følte meg alltid i veien selv.

Setter du igang ungene til å gjøre arbeid sammen med deg, som å male en dør eller vaske i et skap, så er kvaliteten av den tida like høy som om du går inn i en lekaktivitet.

Du skal være veldig oppmerksom på at det samme gjelder mannen din. Gir du ham ikke nok tid og oppmerksomhet, og får ham til å føle seg ønsket, sett og begjært, så kommer virkelysten din til å drepe hele relasjonen. Selv om du syns at han bør være takknemlig over å ha rent gulv, nyklippa plen og strøkne unger. Det å gjøre ingenting sammen har en egenverdi.

[Anononyma]

Du har en klok mann 😊 Husk at barna dine er små bare en gang, oppvasken går ingen steder!

Du trenger ikke nødvendigvis bruke den halvtimen på å bygge Lego og åpenbart kjede deg. Kan du ikke finne en eneste aktivitet å gjøre sammen med barna dine som gir gjensidig glede?

Jeg synger mye med tilhørende sangleker med gutten min, vi elsker sangstundene våre begge to og de bytter jeg ikke mot hverken å hente noe billig jeg fant på Finn, oppvask eller klesvask. Jeg synes også det er gøy å bare være sammen, base, tulle, tøyse, kile og le 🥰

Endret 1. juni 2023 av Anononyma

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å leke med leker med barna, så det gjør jeg aldri. Gjør heller andre aktiviteter som tegning, maling, lese bøker, brettspill, musikk og dans. Forsøk å sett av tid til å gjøre noe med de hver dag som dere liker. 

Anonymkode: 63126...7fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er ikke nødvendig å sette seg ned og leke med barna for å ha kvalitetstid med dem. Du kan like gjerne inkludere dem i gjøremålene dine, 

 

Anonymkode: 9c263...5f6

Dette er hva jeg har gjort.  (Pluss lekt med dem når det har passet)

Jeg vil legge til at noen av de beste og mest fortrolige stundene med barna mine  har vært når vi har gjort slike hverdagslige ting sammen. 

Når barnet mitt som 3-åring fortalte meg om dagen sin, om "teite Terje" som ertet henne for museflettene, og som lurte på hvor babyer kom fra, som 8-åring som fortalte meg om sin første kjæreste, som 13-åring fortalte meg om bekymringer rundt kjærester, venner og alkohol... det er noe med settingen som gjør at store ting blir lettere å snakke om når det skjer samtidig som man gjør noe annet hverdagslig.  

 

 

Anonymkode: 5c53d...fd7

[AnonymBruker]

Jeg er enig med mannen din. 

Ungene trenger din udelte oppmerksomhet minst ti minutter om dagen. Tid hvor du er sammen med dem på deres premisser. 

Å ha dem med på matlaging og plikter, er ikke å være sammen med barnet på barnets premisser, og å gi dem udelt oppmerksomhet. 

Ja, det kan være kjedelig å leke. Svært få voksne synes det er gøy å leke med biler, eller leke te-selskap med bamsene. Men om man slutter å tenke at dette skal være gøy for DEG, og heller prøver å se gleden i å være sammen med barnet, fokusere på å se barnet utvikle seg, osv, og ikke sitter og kjenner på at dette er kjedelig og dritt (for ja, det synes jeg ærlig talt at det er.....), så blir det langt bedre. Når jeg slutter å tenke at dette er jo ikke noe gøy, og heller ser etter hvordan lillemann har utviklet seg, hvordan den lille hjernen hans spinner, osv, så blir det en meningsfull og god opplevelse. 

Jada, det er godt å få unna oppgaver i huset slik at man får "egentid" om kvelden etter ungene er i seng. Men man kan ikke fylle all våkentid med ungene med sånt. 

Her lager vi mat og rydder av bordet, og ungene er med eller leker for seg selv (eller henger i buksebeina på oss og syter ), men etter dette har vi alltid tid hvor fokus er på ungene, og hvor DE får velge hva vi skal gjøre på. 

Anonymkode: ad63c...f7c