Hyperfantasi/afantasi

[PURE/HONEY]

Hvor mange bokser sjekker du på denne lista?

https://slev.life/hyperphantasia

Jeg sjekker alle boksene. Men jeg vet også at jeg har en helt skummelt livlig fantasi, såpass mye at jeg kan dagdrømme mer enn å leve det egentlige livet mitt. Alt inn i hodet mitt føles så realistisk at det er skummelt, og jeg kan liksom gjøre...alt, ned til den minste detalj. Mistet meg selv ofte i fantasi som barn, fordi det var mye mer gøy enn virkeligheten.

(Jeg vil ikke at det virke som om at jeg impliserer at jeg er veldig spesiell og unik pga. dette altså. Jeg tror mange andre har det slik og at dette kanskje er nærmere "normalen", men fortsatt interessant å diskutere, med tanke på at det tydeligvis er forskjeller i folks egenskaper til å generere fantasi.)

Jeg visste aldri at det fantes folk som ikke kan generere bilder, lyder og taktile følelser osv., i fantasien sin. Det virker som om at det bare er et fåtall som har såkalt "aphantasia", men det er veldig interessant å lese om dem. Det finnes én subreddit for hyperfantasi (r/Hyperphantasia) og én for afantasi (r/Aphantasia). En felles ting for de med afantasi, er at de hele livet sitt har trodd at ting som "picture this" eller "imagine if" var metaforer, og at ingen egentlig forestilte seg noe inn i hodet sitt. 

Hvis du kjeder deg, så anbefaler jeg deg å lese om dette, og spesielt dra inn på de to subreddietene. Det er utrolig interessant.

Hvor ligger du på dette fantasispekteret?

Endret 1. juni 2023 av PURE/HONEY

[AnonymBruker]

Jeg har aphantasia, og kan ikke genrere bilder, lyder eller taktile følelser.

Jeg har aldri opplevd noe annet, og det er klart at jeg er litt nysgjerrig på hvordan det er å se og høre ting i hodet, men har aldri hatt noen problemer med det. 

Når jeg leser om hyperphantasia er jeg nesten glad at jeg ikke har det slik.
Tenk å hele tiden ha muligheten til å gjenoppleve noe av det som har gjort deg mest vondt i livet både gjennom bilder, lyd, lukt og smerter?
Når jeg gjenopplever ting er det vondt nok med tanken på hendelsen (eks:jeg brant meg, det luktet brent kjøtt, og det var grusomt vondt") om jeg ikke skulle gjennopplevd synet av brannen, hørt knitringen, luktet brent kjøtt, og kjent på alt det vonde også.

Men det er utrolig interessant at vi er så forskjellige på den måten. 

Anonymkode: 56ecd...eff

[PURE/HONEY]

  

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har aphantasia, og kan ikke genrere bilder, lyder eller taktile følelser.

Jeg har aldri opplevd noe annet, og det er klart at jeg er litt nysgjerrig på hvordan det er å se og høre ting i hodet, men har aldri hatt noen problemer med det. 

Når jeg leser om hyperphantasia er jeg nesten glad at jeg ikke har det slik.
Tenk å hele tiden ha muligheten til å gjenoppleve noe av det som har gjort deg mest vondt i livet både gjennom bilder, lyd, lukt og smerter?
Når jeg gjenopplever ting er det vondt nok med tanken på hendelsen (eks:jeg brant meg, det luktet brent kjøtt, og det var grusomt vondt") om jeg ikke skulle gjennopplevd synet av brannen, hørt knitringen, luktet brent kjøtt, og kjent på alt det vonde også.

Men det er utrolig interessant at vi er så forskjellige på den måten. 

Anonymkode: 56ecd...eff

Absolutt dette. Å ha hyperfantasi sikkert kult ut for mange, og det er kult på mange områder, men det kan også være et double-edged sword. Alle vonde minner jeg har avspilles i hodet mitt som om at jeg skulle oppleve de helt om igjen. Jeg ser de for meg akkurat som de var - hvordan folk så ut, ansiktsuttrykkene deres, stemmeleiet deres, de fysiske omgivelsene, alt. Og følelsene jeg hadde der og da bobler også tilbake til overflaten. Jeg har ganske lite kontroll over tankene mine generelt også, så jeg kan godt slite med vonde, intrusive minner. Hjernen min vil gjerne spille av hva enn som har gjort et følelsesmessig inntrykk 184371 ganger i hodet mitt på repeat helt til den sier det er nok. Om jeg skulle oppleve noe direkte traumatisk, så tror jeg det hadde blitt katastrofe. Det sies at hyperfantasi og PTSD er en dårlig kombinasjon.

Men på den andre siden, så kan jeg jo gjenoppleve alt det gode, eller bare finne opp ting selv å fantasere om - og det kan føles nesten like følelsesmessig tilfredsstillende som om at jeg skulle ha opplevd det på ekte. 

Og ja, det er utrolig interessant at vi er forskjellige. Jeg ble helt shook da jeg hørte at noen ikke så eller følte ting i hodet deres. Bare en svart skjerm liksom.

Endret 1. juni 2023 av PURE/HONEY

[AnonymBruker]

PURE/HONEY skrev (23 timer siden):

  Jeg har ganske lite kontroll over tankene mine generelt også, så jeg kan godt slite med vonde, intrusive minner. Hjernen min vil gjerne spille av hva enn som har gjort et følelsesmessig inntrykk 184371 ganger i hodet mitt på repeat helt til den sier det er nok.

(klippet)

Men på den andre siden, så kan jeg jo gjenoppleve alt det gode, eller bare finne opp ting selv å fantasere om - og det kan føles nesten like følelsesmessig tilfredsstillende som om at jeg skulle ha opplevd det på ekte. 

Og ja, det er utrolig interessant at vi er forskjellige. Jeg ble helt shook da jeg hørte at noen ikke så eller følte ting i hodet deres. Bare en svart skjerm liksom.

Det er sant at du kan gjenoppleve det gode også, men veier det opp for de negative sidene ved hyperphantasia?

 

For eksempel heter det at "det tar 100 positive ord for å veie opp for ett negativt".
Da må du spille av en god opplevelse på repeat 553 113 ganger for å veie opp for den negative som du har spilt av 184 371 ganger.

 

Anonymkode: 56ecd...eff

[PURE/HONEY]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er sant at du kan gjenoppleve det gode også, men veier det opp for de negative sidene ved hyperphantasia?

 

For eksempel heter det at "det tar 100 positive ord for å veie opp for ett negativt".
Da må du spille av en god opplevelse på repeat 553 113 ganger for å veie opp for den negative som du har spilt av 184 371 ganger.

 

Anonymkode: 56ecd...eff

Nei, jeg vil ikke si at evnen til å gjenoppleve det gode veier opp for forbannelsen av å måtte gjenoppleve det vonde, men det som derimot kan veie opp for det er evnen til å miste meg selv i egne fantasier. Det er kanskje ikke det mest praktiske, men jeg kan derivere mye glede ut av det, spesielt på grunn av hvor realistisk det kan føles når jeg helt lost i det. Til tider, så kan det føles ut som en slags rus, spesielt da jeg var barn.

Jeg føler det er litt sånn crazy person behaviour. På et lite stadiet i livet mitt var jeg nok på kanten til å drive med "maladaptive daydreaming". 

Endret 2. juni 2023 av PURE/HONEY

[PURE/HONEY]

bump

[AnonymBruker]

Jeg er def på hyperfantasi-spekteret. Hatt både maldaptive daydreaming og dissosiativ lidelse. Fantasi er mer en fiende enn glede for min del.

Anonymkode: 0e1ad...95c