Bedre å være rikest i et fattig område? Eller fattig i et rikt område?

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd der noen spør om det anbefales å flytte til et område i kr.sand som er «kjent» for at det er overvekt av velstående mennesker, (når man selv ikke er det.) 
 

Lurer jeg på: hva er best å velge for barna sine? Å flytte til et «bra» område der man sannsynligvis vil være dårligere stelt enn majoriteten som bor der? eller flytte til et billigere område, som kanskje ikke er like bra, men der man er en av de som har det greiest økonomisk? 

Jeg står selv i en situasjon med disse to valgene og har argumenter på begge sider, men skulle gjerne hørt andres synspunkt. 

Anonymkode: b25bd...ec8

[AnonymBruker]

Fattig i et rikt område 

Anonymkode: 6df62...6c2

[AnonymBruker]

Rik i et fattig 

Anonymkode: 6a95d...307

[AnonymBruker]

Vi er litt bedre stilt økonomisk og pengemessig en naboene. Stortrives. 

Anonymkode: 4e73d...585

[Fant80]

Just now, AnonymBruker said:

Rik i et fattig 

Anonymkode: 6a95d...307

Second.

[AnonymBruker]

Det er bedre læringsmiljø i rike områder. Foreldre som stiller sterkere krav til skole og nærmiljø som kjenner sine rettigheter. Mye apati og sløvhet i fattige områder. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: 6df62...6c2

[AnonymBruker]

Det er bedre å bli dratt opp som den ene enn å måtte dra en haug med andre. Da risikerer man å bli dratt ned  rett og slett. 

Det kan være svært nyttig med ressurssterke bekjentskaper gjennom livet, så jeg ville valgt å være fattig i et rikt område.

Anonymkode: 96428...419

[AnonymBruker]

Vi er "fattiglusene" i et rikt nabolag, og har aldri opplevd noe negativt rundt det, men har ingen argumenter for hverken den ene eller andre siden.

Det viktigste, uansett nabolag, er at du liker stedet og miljøet, at du ikke sammenligner deg selv med andre, og at fasaden ikke er det viktigste. 

Anonymkode: d4562...80c

[AnonymBruker]

Hvorfor må du velge enten eller?

Jeg synes en mellomting er greit og det finnes mange sånne områder også. 

Anonymkode: 95b86...85a

[Amossa]

Jeg kunne aldri tenkt meg å bo i et område hvor det var stort fokus på hvem som hadde hvilken økonomi.  Viktig for barn at de tidlig lærer at penger og staffasje ikke er viktig.  

Her jeg bor er det veldig stor forskjell på økonomi, og også boligstandard.  At noen har råd til mer enn andre er greit.  Sånn er det bare.  

[AnonymBruker]

Aldri ville jeg bodd i fattig område. Bor man i rike områder får man mer gratis enn man tror.

Anonymkode: eccaa...ec0

[Daisy_B]

Interessant spørsmål. Det er lett å tenke at et bedre stilt nabolag har bedre skoler og fasiliteter, mindre kriminalitet, flere ressurser. 

Samtidig tenker jeg på en kjent forfatter som vokste opp i «a house below the average on a street above the average», og at det gjør noe med deg som barn. De andre har mer, får mer, opplever mer, trenger ikke å forholde seg til penger som en begrensning. Det er nok ikke helt enkelt, det heller.

[Trolltunge]

Jeg har bodd som "fattig " i rikt område. Trivdes godt, men det er ærlig talt for skamløse mennesker. Er man typen som føler seg underlegen andre, og som stadig sammenligner hva man selv har og kan gjøre (økonomisk) mot andre mennesker, eller er man misunnelig av natur, da bør man være klok nok til å unngå en slik bosituasjon. Kanskje det samme om man er en sosial streber, som gjerne vil inn i et sosialt lag man egentlig ikke tilhører. Slike prøver ofte for hardt, og faller gjennom på det. Gjør seg selv litt til latter.

Jeg hadde ikke hatt problemer med verken det ene eller det andre, men vil vel egentlig tro det er mest behagelige å bo blant omtrent likestilte, eller være blant de rikeste i et rimelig område, om man bryr seg om slikt som status og hvilken økonomi man har i forhold til naboene. Jeg har aldri brydd meg om slikt, så jeg faller kanskje litt gjennom som sannhetsvitne om hvordan det var å være fattig i rikt område. Jeg visste jo at jeg var det, men jeg følte meg ikke fattig, og måler ikke mennesker i penger. Jeg var skamløs og likegyldig til det, og da var ikke det noen utfordring. Det ville det nok vært om jeg følte på det. Er man opptatt av slikt vil man nok fort føle seg liten, underlegen og utilstrekkelig som en som må tenke økonomisk i et rikt område, for man må stå sterkt i at man er god nok som man er. Iallefall om man skal oppdra barn i et miljø hvor det er mye penger, og gjøre dem like trygge på at de er god nok selv om man ikke har råd til alt det som venners familier har råd til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi er "fattiglusene" i et rikt nabolag, og har aldri opplevd noe negativt rundt det, men har ingen argumenter for hverken den ene eller andre siden.

Det viktigste, uansett nabolag, er at du liker stedet og miljøet, at du ikke sammenligner deg selv med andre, og at fasaden ikke er det viktigste. 

Anonymkode: d4562...80c

Samme her, men det merkes når de andre barna ukritisk får alt de peker på, mens jeg må knipe igjen for å ha mat på bordet.

Anonymkode: 187c8...e50

[AnonymBruker]

Antageligvis «fattig» i et rikt miljø hvis dere er på et vanlig middelklassenivå. Har dere råd til noe, som ferier, har tilgang til en hytte, kan barna stå på slalåm (eksempelvis, men kjøpe, låne, arve utstyr, heiskort) være med i idrettslaget og dere ikke skiller dere ut i klesveien, vil det være mer å hente i et rikt miljø.

Hvis husholdningen deres har en mill brutto i inntekt, spiller det ikke så stor rolle om naboene har 10 mill, annet enn mest positivt. 
Hvis dere tjener 500 000 brutto samlet, og naboene 5 mill, er saken en annen, da blir det merkbart. Må dere «knipe igjen» for å ha mat på bordet», blir det krevende for barna. 
 

Anonymkode: 83910...ac0

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på miljøet, ikke økonomien til de som bor der. 

Jeg vokste opp som "rik" i et "fattig" strøk. Jeg ble mobbet for det. Jeg opplevde at folk ikke ville invitere meg hjem til seg for de var flau over at de bodde i en liten blokkleilighet og delte rom med søsken, mens jeg bodde i en svær enebolig. Etter jeg fylte ni nektet jeg å feire bursdagen min, for det ble så mye drittslenging. På ungdomskolen var det ansett som kult om det bodde narkomane i oppgangen, og jeg ble hånet som naiv og bedegget siden jeg ikke hadde blitt prøvd ranet med en sprøyte i eget hjem engang, osv. 

Mens en kamerat har motsatt opplevelse, han var også "rik" i "fattig" strøk, men ble tvert imot kjempepoppis å komme på besøk til, alle ville være hos ham for det var så kult der. 

Nå bor jeg som "rik" i et "fattig" strøk. Og foreløpig er det et ikke-problem. Her er det lite fokus på penger og "status". 

Så det blir nok for enkelt å bare se på hvor mye penger folk har for hvordan det er å bo der. 

 

Anonymkode: 1170f...f15

[AnonymBruker]

Kjipt å være barn i en "fattig" familie i et rikt område og ikke kunne gjøre eller ha de samme tingene som vennene (nei, det burde ikke ha noe å si, men det har det når man er barn og ungdom).

Det finnes gode skoler og fine familier i strøk hvor de fleste ikke er så ressurssterke også, og det finnes dårlige skoler og overfladiske folk i dyre områder. Så det blir vel litt som å spille i Lotto, som det meste annet her i livet.

Anonymkode: 01384...186

[AnonymBruker]

Problemstillingr man kun finner i kapitalistiske samfunn

Anonymkode: 13799...35a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke god kjennskap til noen av bo situasjonene, men Kristiansand er veldig opptatt av fasade i forhold til der jeg kommer fra. Slik sett ville nok ikke jeg ønsket å bo på de dyreste stedene. Jeg hører dog mer hjemme i lavere middelklasse økonomisk og må bo tilsvarende, men skal sende ungen på privatskole for å gi de beste muligheter utenfor nærmiljøet. Har også venninner med jevngamle barn i ulike bydeler. 

Tror det er viktig å ha omgangskrets fra forskjellige sirkler uavhengig av hvordan man bor. Ingen barn har godt av å bare være rundt (veldig) velstående eller bare (relativt) fattige. 

Anonymkode: 6c3de...6c0

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt fattig i rikt område. Jeg vokste opp fattig i et fattig område (hehe), men det største problemet for oss var voldsom jantelov. Ingen pushet sine barn til å ta utdannelse eller å vokse opp til å jobbe med noe annet enn foreldrene (ikke mange var i arbeidslivet). Vi valgte å ta utdannelse og ble dømt av både voksne og barn. 

Anonymkode: b7415...78c