Mor som laget " flink-pike"? Flere?

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen dame på nesten 40 år. Jeg snakker mye med min mor og forsøker å treffe henne så ofte jeg klarer. Dessverre blir det fort dårlig stemning

Jeg ser sider ved henne nå som jeg ikke så før ( overså, kanskje).

Jeg står ved et veiskille karrieremessig og har vært 10 år i samme bedrift. Grunnen til at jeg har vært så lenge i samme bedrift er hennes påvirkning, ene og alene. Karrieren min har virkelig blitt ødelagt pga. hennes innflytelse. Hun har nok gjort sitt beste, men samtidig er det veldig vondt å aldri føle seg sett/hørt/ tatt på alvor når jeg har ytret et sterkt behov for å komme meg vekk.

Jeg må bare videre, og det er fokuset mitt nå. Hun klarer alltid å presse meg og så tvil rundt mine vurderinger og sier fortsatt" men du har da barn, og der du er nå er det så trygt. Du må tenke deg veldig godt om. Jeg vet hva jeg ville ha gjort i alle fall, men du bestemmer selv". ....Jeg har mistridvdes i 10 år! Men det overser hun. Jeg startet der i slutten av 20-årene og har samme dårlige stilling i dag. Hver gang en mulighet har dukket opp, sår hun tvil i meg. Jeg sluttet til slutt å dele disse tingene med henne fordi hun fikk meg til å tvile. 

Da jeg fødte barn nummer 2, ønsket jeg keisersnitt. For meg var første fødsel svært ødeleggende. Istededenfor å støtte meg i valget og vise sympati for det jeg hadde opplevd, presset hun meg med " alle syns fødsel er vondt. Det at det var ille første gang, betyr ikke at gang nr. 2 blir ille. Tenk på hva kroppen og barnet har best av. Jeg vet i alle fall hva jeg hadde gjort". Jeg fødte vaginalt og sliter fremdeles. 

Søsteren min driver en forretning som har vært i familien i 2 generasjoner. Den sliter. Hun har 450 000 i lønn, har høyt blodtrykk og ønsker seg vekk.. Jeg merker at hun søker en bekreftelse fra meg på at det er ok å gi seg. Jeg støtter henne og sier at helse og trivsel er viktigst. Jeg sier også at lønnen i forhold til hennes driv og utdannelse er dårlig.  Moren min presser i motsatr retning og sier at hun må holde ut. Hun har ødelagt  mulighetene sine pga. mor.

Hvorfor betyr det mor sier så mye for oss, den dag i dag?

Jeg har 2 små barn og har aldri fått særlig hjelp av min mor heller. I forrige uke var mannen syk og jeg skulle på jobbintervju med tester som måtte tas i forkant. Hun visste hvor vanskelig situasjonen var her etter flere samtaler med meg. Hun bagatelliserer det hele og tilbyr seg ikke en håndsrekning, aldri! Det er da så mange som sliter...så må ikke tro vi har det verre.

Hun er pensjonist og sitter på store verdier. Når vi nå omsider har råd til hus, formaner hun om at vi ikke må finne på å låne så mye penger. Men uten store lån, blir det ikke hus. Hun sitter på hus, hytter og båt, men å hjelpe oss er jo ikke tema og istedenfor klager hun over formueskatt og alt vedlikeholdet.

Jeg bruker i dag nesten 2 timer av dagen på pendling. Det er også er argument godt nok for jobbytte i mine øyne.Dette bagatelliserer hun også. Jeg forstår ikke hvorfor hun vil at jeg skal slite meg ut.

Lønnen min er 250 000 under snittet for min utdannelse. Dette påstår hun bastant at allikevel er en god lønn. Selv da jeg ble sexuelt trakassert der, fikk jeg høre at det bare var å overhøre det. Joda, jeg tåler å ha det tøft, men hvorfor pines når det finnes alternativer?

Selv om hun knapt forstår hva jeg jobber med og aldri har studert, sammenligner hun sin karriere med min. Hun var opptatt av at karakterer ikke hadde NOE å si. Hun sa hele tiden at det å bestå var det viktige, så bastant. Innenfor det jeg har studert, er karakterene helt avgjørende for å lande et godt utgangspunkt karrieremessig. Dette lærte jeg " the hard way". Hun var også bastant på at så fort jeg fikk meg en jobb, var det helt uinteressant hva jeg hadde studert, for opplæring ville jo bli gitt.Jeg takket derfor ja til en jobb der det var forventet at jeg skulle lære selv ved å finne ut av ting. Jeg holdt på å få sparken fordi jeg hadde feil utdannelse og forventet opplæring...

Hun vil meg sikkert bare godt, men resultatet har ikke bare vært godt. Jeg har en " du er heldig/ du fortjener ikke å ha det bra" mentalitet .

Hvis jeg forteller at utdannelsen min er ansett som " presitisje", på en forsiktig måte, for å få henne til å forstå at jeg faktisk bør ha litt høyere krav, får jeg smekk tilbake med utsagn som:  " alle har jo gode utdannelser nå til dags".

 

Denne tankegangen om å alltid skulle " holde ut," har ledet meg inn i blant annet et destruktivt forhold der jeg var flink og holdt ut,  en dead end job, fødselsskader og misnøye i livet.  Eksen min sa en gang " livet må ikke være mest mulig slit, vet du".  Jeg var typen til å dra på forelesninger jeg ikke fikk noe ut av fordi jeg ikke hadde samvittighet til å ikke møte. Jeg holdt ut..holdt ut og holder ut

Jeg var drevet av samvittighet heller enn fornuft.

Andre som vil dele erfaringer?

 

 

 

 

Anonymkode: 3b167...277

[AnonymBruker]

Skjønner jo at moren din har mye skyld her, ikke fordi hun har.bestemt over din utdannelse, karriere og til og med fødsler (!), men fordi hun har forkrøplet deg som menneske, så du aldri er blitt voksen og selvstendig.

Anonymkode: e0181...424

[AnonymBruker]

Har du gått til noen form for terapeut noen gang? Tenker du trenger noen som dytter deg ut av bingen mamma har bygget rundt deg, som viser deg at veggene er av papir og ikke kan holde deg. Når det å finne en mann og få barn ikke hjalp, klarer du neppe dette alene.

For normale mennesker høres jo det du skriver helt crazy ut.

Anonymkode: e0181...424

[AnonymBruker]

Hvorfor drøfter du alt med moren din?

Det høres veldig ansvarsfraskrivelse ut. Bytt jobb og gjør grep som voksne gjør, du trenger hverken drøfte eller få noe som helst godkjent av andre. 

Anonymkode: b4ba6...478

[Aureka]

Du  må slutte å diskutere livet ditt med din mor. Har du behov for å drøfte, så gjør det med venner. Og som noen sier, oppsøk terapeut. Kan være kjekt å få et profesjonelt input. Og så må virkelig sette grenser i forholdet til moren din. Nei, mødre gjør ikke alltid barnas beste. Noen vet godt hvilke knapper de skal trykke på for å manipulere frem kontroll. Synes mammaen din fremstår som lite støttende. Tipper du aldri hadde noe løsrivelse eller opprør. Og bare sånn at det er klart, moren din kommer neppe til å gi deg noen anerkjennelse utover det du har fått. Her må du bare tenke avstand. 

Endret 31. mai 2023 av Aureka

[Million]

Sier det samme som de over her. Slutt å fortelle henne alt. Hun har ikke rett på å få vite at du søker jobber andre steder. Du kan til nøds fortelle henne det senere, at "i forrige uke begynte jeg i den nye jobben min, og tjener mye bedre enn før og stortrives!".

Hun høres ut som hun forsøker å styre døtrene sine i ett og alt enda. Ikke finn deg i det. Du er mer enn gammel nok til å ta egne beslutninger, så gjør det! Hvis du føler at du vakler hver gang moren din sier deg i mot, så la vær å si noe til henne i forkant. Fortell etter at det er gjennomført i stedet, om du absolutt må betro henne alt som skjer i livet ditt.

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner jo at moren din har mye skyld her, ikke fordi hun har.bestemt over din utdannelse, karriere og til og med fødsler (!), men fordi hun har forkrøplet deg som menneske, så du aldri er blitt voksen og selvstendig.

Anonymkode: e0181...424

 

Aureka skrev (1 time siden):

Du  må slutte å diskutere livet ditt med din mor. Har du behov for å drøfte, så gjør det med venner. Og som noen sier, oppsøk terapeut. Kan være kjekt å få et profesjonelt input. Og så må virkelig sette grenser i forholdet til moren din. Nei, mødre gjør ikke alltid barnas beste. Noen vet godt hvilke knapper de skal trykke på for å manipulere frem kontroll. Synes mammaen din fremstår som lite støttende. Tipper du aldri hadde noe løsrivelse eller opprør. Og bare sånn at det er klart, moren din kommer neppe til å gi deg noen anerkjennelse utover det du har fått. Her må du bare tenke avstand. 

 

Million skrev (1 time siden):

Sier det samme som de over her. Slutt å fortelle henne alt. Hun har ikke rett på å få vite at du søker jobber andre steder. Du kan til nøds fortelle henne det senere, at "i forrige uke begynte jeg i den nye jobben min, og tjener mye bedre enn før og stortrives!".

Hun høres ut som hun forsøker å styre døtrene sine i ett og alt enda. Ikke finn deg i det. Du er mer enn gammel nok til å ta egne beslutninger, så gjør det! Hvis du føler at du vakler hver gang moren din sier deg i mot, så la vær å si noe til henne i forkant. Fortell etter at det er gjennomført i stedet, om du absolutt må betro henne alt som skjer i livet ditt.

 

 

 

Kjenner meg så igjen i alt du skriver, TS! Og enig i disse jeg har sitert. Det man må gjøre er å sette grenser og bruke andre som støtte/nettverk/å drøfte livet ditt med. Jeg har hatt god nytte av terapi.

Nærmer meg etterhvert 40 og «jobber på» med dette her, men håpet er ikke ute selv om man må jobbe for å få den selvstendigheten og løsrivelsen som andre har fått «gratis».

Anonymkode: 73014...144