Far til barna bosetter seg i utlandet

[AnonymBruker]

Hei. For meg, helt ut av det blå, kom min mann hjem til meg og to tenåringsbarn og fortalte at han hadde hatt en kjæreste i 6 mnd og ville skilles. Vi har vært sammen i 20 år. Jeg trodde vi hadde et godt ekteskap og gikk i sjokk. Jeg visste han slet på jobb, og i farsrollen. Kjæresten bodde i et annet land og kunne også tilby han drømmejobben. Det er ikke et naboland. Jeg har betalt han ut av huset og vi samarbeider godt. Jeg har vært mye fortvilet over eneansvaret for langvarig sykt barn, alle endringene, og savnet etter han som ga trygghet og humor. Huset er nå mitt. Eneste konflikten er at han forventer å bo i huset når han er i No. Han han ingen forståelse for at det er vanskelig for meg. Jeg og ungene har blitt enige om at han kan få bo her en helg i måneden. Det er eneste måte jeg kan få avlasting mtp krevende situasjon hjemme og det er ekstremt viktig for meg at ungene fortsatt har en far. Faren er norsk, i 40 årene, og har ingen tilknytning ellers til landet han har flyttet til. Noen andre som har opplevd/hørt om at far eller mor etablerer seg i utlandet med ny partner? Ellers noen råd til meg, etter over ett år er jeg fortsatt litt sjokkert over det hele . 

Anonymkode: 754fd...7cf

[Violetta]

Det første som slår meg er at han da må dekke hotell for deg når han er "hjemme".

[AnonymBruker]

Han skal naturligvis selv finne seg egen bolig når han er hjemme.

Barna begynner vel snart å nærme seg en alder der de flytter ut? Da kan han treffe dem på egne premisser.

Anonymkode: 50b7b...956

[AnonymBruker]

Takk for svar, ja, den yngste er 14, var 13 når han gikk. Han har ikke økonomi til å skaffe seg noe her. Hvis jeg vil ha hjelp og barna skal ha en far må han bo i huset, sier han. Jeg et spent på hvordan dette går over tid, uvanlig oppførsel, er det ikke. 

Anonymkode: 754fd...7cf

[Lillemus85]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2023 den 18.29):

Takk for svar, ja, den yngste er 14, var 13 når han gikk. Han har ikke økonomi til å skaffe seg noe her. Hvis jeg vil ha hjelp og barna skal ha en far må han bo i huset, sier han. Jeg et spent på hvordan dette går over tid, uvanlig oppførsel, er det ikke. 

Anonymkode: 754fd...7cf

Dette er rett og slett emosjonell utpressing.  Han skal altså være far kun på hans premisser? La mannen bo på hotell når han kommer til Norge.  Har han ikke råd til det så får den nye dama hans betale for han! Han skal betale underholdningsbidrag, så du trenger ikke annen hjelp fra han.  Barna vil ha det bedre uten en slik far... 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal han ikke bo i huset ditt når han er i Norge. Han får finne seg en annen plass, feks. leie seg en billig hytte på en camping eller noe. Og om han skal bo hos deg, krever du selvsagt penger for kost og losji. Som du skal ha utbetalt på forhånd. 

Anonymkode: d636c...817

[PM75]

Så han legger altså ansvaret for at han skal gidde å stille opp som far en sjeldne gang på deg? Etter at han selv har valgt å flytte fra barna? Jammen er han frekk!
 

Men - hvis det er eneste løsningen som gjør at du får avlasting, så ville jeg gjort det. I alle fall hvis du har mulighet til å reise et annet sted den helgen & faktisk få reell avlasting. Da må han være en virkelig pappa og ta hele ansvaret selv. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for kommentarer, veldig rar situasjon dette her, så takknemlig for å høre hvordan dette ser ut utenfra. Plutselig er han i huset igjen, som om ingenting har skjedd, i nye klær og i godt humør. «Utroskap er sånt som skjer, sier han, nå må vi bare gjøre det beste ut av det» 😆

Anonymkode: 754fd...7cf

[AnonymBruker]

Ekstrem-midtlivskrise!! Stakkars ham når denne psykiske ubalansen en dag går over og han innser hva han har gjort.  
 
Har han ingen familie, venner eller andre som står ham nær som har prøvd å snakke litt fornuft med ham?

Anonymkode: b897b...3b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tusen takk for kommentarer, veldig rar situasjon dette her, så takknemlig for å høre hvordan dette ser ut utenfra. Plutselig er han i huset igjen, som om ingenting har skjedd, i nye klær og i godt humør. «Utroskap er sånt som skjer, sier han, nå må vi bare gjøre det beste ut av det» 😆

Anonymkode: 754fd...7cf

For en respektløs idiot ! 
Jeg var alenemor i mange år uten avlastning fra far, og mine barn var små når vi ble skilt. 
Jeg tenker at du ikke skal finne deg i denne drittpakka han har servert deg, og jeg tror at du vil greie deg bra du og . 
Du er ikke ansvarlig for at han skal greie å ha et forhold til barna sine. 
Gi beskjed om at neste gang han kommer til Norge så får han finne seg et rimelig sted å bo. 
Du må snakke med barna og forklare de at du må gjøre dette for å komme deg ovenpå , få avstand til denne skilsmissen og et urimelig krav som du ikke greier å imøtekomme.  
Han er så ufyselig , og han skal ikke få lov lære barna at det er ok å være respektløs mot moren deres 

Anonymkode: e5c79...f41

[AnonymBruker]

Når forelskelsen går over og kjæresten mister interessen, da ryker vel jobben og.

Så kommer han vel krypende da kanskje...

Dette er en uholdbar ordning.

Anonymkode: dd376...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ekstrem-midtlivskrise!! Stakkars ham når denne psykiske ubalansen en dag går over og han innser hva han har gjort.  
 
Har han ingen familie, venner eller andre som står ham nær som har prøvd å snakke litt fornuft med ham?

Anonymkode: b897b...3b6

Ja, dette er så midtlivskrise som det kan bli! Tragikomisk. 

Jeg har stått veldig nær svigerfamilien min og det har aldri vært noen konflikter. De fleste har vært helt i sjokk (vårt ekteskap har vært det «stabile»), og han har sagt så mye rart og vært så bestemt på dette, at de har nok valgt å ikke konfrontere han. Han kutter ut de som ikke støtter han. Han blir lett fornærmet. Han mener oppriktig at han ikke har reist fra barna, han kommer jo hjem hver måned. Han mener videre at han ikke har hatt et valg, dette er den store kjærligheten (han visste ikke det var mulig å føle dette)  og det hadde jeg forstått om jeg bare ville treffe henne. Av sosiale medier ser jeg at hun er en kvinnelig versjon av han, i yrke, hobbier, holdninger osv..  men det er som å leve i en film, kan det vare? Jeg må videre i livet, jeg innser det. Alt vi hadde er ødelagt. Hun har vært på alle «våre» steder. Bildet av fjellet ved den ene hytta vår, vår absolutte favorittplass, der vi skulle dra hver helg når ungene flytta,  på hennes Face. Det er bare så sprøtt det hele, uvirkelig. ☺️ og det rare er at jeg så intenst savner mitt gamle liv i stedet for å være forbanna. 

Anonymkode: 754fd...7cf

[PM75]

Det tar litt tid før du blir forbanna. Først er sorgen over det som var. Gi deg selv litt tid ❤️

[AnonymBruker]

Her har far skutt gullfuglen med ny og yngre (?) kjæreste fra det jeg vil tippe er et mer eksotisk land enn Norge. I tillegg får han bo GRATIS i din bolig når han er hjemom. Hvordan i huleste tillater du denne mannen få både i pose, sekk og koffert? 

Anonymkode: 80f73...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når forelskelsen går over og kjæresten mister interessen, da ryker vel jobben og.

Så kommer han vel krypende da kanskje...

Dette er en uholdbar ordning.

Anonymkode: dd376...152

Takk for støtten, deg og dere andre. Ja, jeg skal bare bli litt sterkere, og sønnen litt friskere, så må jeg avslutte dette. Jeg har prøvd, men da ble han helt iskald og kom nok aldri mer til å snakke med meg, og jeg trenger å kunne snakke med han om guttene. 

Anonymkode: 754fd...7cf

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk opplevd noe ganske lignende dette. Barnefar var utro flyttet til et annet land i Europa. Bf her er ufør og har svært lite i inntekt. Men møtte den store kjærligheten på ferie i utlandet. 

Han hadde heller ingen steder å bo i Norge annet enn i mitt hjem. Og han fikk lov til det et par ganger i året ca. Da ville han helst at jeg skulle være der også og at ting var som før utenom kjæreste delen. Sånn at avlastning ble det jo egentlig ikke på meg. Han hadde også en haug med grunner (som ikke hang på greip) til hvorfor han måtte flytte. Han hadde ikke noe valg pga det ene og det andre. Og barna kom til å forstå da de ble eldre sa han. (Det gjør de forsåvidt ikke)

Han ville kun ha ett og ett barn på besøk til seg i utlandet. Ikke alle 3 på en gang for det ble både for dyrt og for slitsomt. 

Far hadde i tillegg minst inntekt og jeg måtte derfor stå for den største delen av reiseutgiftene til samvær. Dette var noe av det som gjorde meg mest bitter! Fordi min inntekt var ikke så stor den heller og han betalte veldig lite bidrag. Og det var ikke JEG som hadde valgt at han skulle flytte til utlandet og dermed gjort samværet svært kostbart.

Nå er dette snart 10 år siden. Og ungene har blitt store. Bare minsten er fortsatt under 18. Men hun vil ikke besøke far lenger. Og etter at jeg fikk meg ny partner så er det utelukket at bf bor her.

Kjenner på at mye ifht bf løsnet da jeg fikk egen type og dermed greide å sette ned foten og sette grenser for meg selv. Lot meg ikke lenger plage like mye av at han satte ungene opp i mot meg eller truet med det ene eller det andre. I tillegg hjalp det at ungene etterhvert ble store og så med egne øyne hvordan far var og er. Det er dessverre, men forståelig nok, lite kontakt mellom far og barna den dag i dag.

Anonymkode: 2d110...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Takk for støtten, deg og dere andre. Ja, jeg skal bare bli litt sterkere, og sønnen litt friskere, så må jeg avslutte dette. Jeg har prøvd, men da ble han helt iskald og kom nok aldri mer til å snakke med meg, og jeg trenger å kunne snakke med han om guttene. 

Anonymkode: 754fd...7cf

Det som hjalp meg var å bare innse at jeg var alenemor på fulltid. 

Det var en lettelse da siste pass var søkt om, som ville vare til minsten var over 18. Da trengte jeg ikke ha noe kontakt med ham mer. 

Så dersom det ikke er noe du trenger han til å gjøre, så bare drit i å snakke med han om ungene om han ikke vil. Han har plikt til å skaffe seg relevant info om dem selv også. 

Anonymkode: 2d110...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Her har far skutt gullfuglen med ny og yngre (?) kjæreste fra det jeg vil tippe er et mer eksotisk land enn Norge. I tillegg får han bo GRATIS i din bolig når han er hjemom. Hvordan i huleste tillater du denne mannen få både i pose, sekk og koffert? 

Anonymkode: 80f73...622

Ja, det er jo sånn det er. Sprøtt. Jeg har fått låne bilen litt da. 😂

Jeg har vært redd for at han skal kutte ungene, han har virket helt oppsatt på å å få til dette uansett  pris. Og eldste er alvorlig syk, og jeg har vært så langt nede at jeg har trengt at faren finnes, i en eller annen form. Det et faktisk yngste som har tatt ansvar i denne situasjonen.  Han har kastet ut faren to ganger når han har vært mer enn en helg. Faren har grått hysterisk, og 14 åringen har vært iskald. Yngste aksepterer kun en helg i måneden.  Men da har de det kjekt. Jeg må høres helt merkelig ut 😂

Anonymkode: 754fd...7cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det som hjalp meg var å bare innse at jeg var alenemor på fulltid. 

Det var en lettelse da siste pass var søkt om, som ville vare til minsten var over 18. Da trengte jeg ikke ha noe kontakt med ham mer. 

Så dersom det ikke er noe du trenger han til å gjøre, så bare drit i å snakke med han om ungene om han ikke vil. Han har plikt til å skaffe seg relevant info om dem selv også. 

Anonymkode: 2d110...f17

Takk! Ja det sier legen min og. Jeg skal ikke ta ansvar for å holde han oppdatert om ungene .

Anonymkode: 754fd...7cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har faktisk opplevd noe ganske lignende dette. Barnefar var utro flyttet til et annet land i Europa. Bf her er ufør og har svært lite i inntekt. Men møtte den store kjærligheten på ferie i utlandet. 

Han hadde heller ingen steder å bo i Norge annet enn i mitt hjem. Og han fikk lov til det et par ganger i året ca. Da ville han helst at jeg skulle være der også og at ting var som før utenom kjæreste delen. Sånn at avlastning ble det jo egentlig ikke på meg. Han hadde også en haug med grunner (som ikke hang på greip) til hvorfor han måtte flytte. Han hadde ikke noe valg pga det ene og det andre. Og barna kom til å forstå da de ble eldre sa han. (Det gjør de forsåvidt ikke)

Han ville kun ha ett og ett barn på besøk til seg i utlandet. Ikke alle 3 på en gang for det ble både for dyrt og for slitsomt. 

Far hadde i tillegg minst inntekt og jeg måtte derfor stå for den største delen av reiseutgiftene til samvær. Dette var noe av det som gjorde meg mest bitter! Fordi min inntekt var ikke så stor den heller og han betalte veldig lite bidrag. Og det var ikke JEG som hadde valgt at han skulle flytte til utlandet og dermed gjort samværet svært kostbart.

Nå er dette snart 10 år siden. Og ungene har blitt store. Bare minsten er fortsatt under 18. Men hun vil ikke besøke far lenger. Og etter at jeg fikk meg ny partner så er det utelukket at bf bor her.

Kjenner på at mye ifht bf løsnet da jeg fikk egen type og dermed greide å sette ned foten og sette grenser for meg selv. Lot meg ikke lenger plage like mye av at han satte ungene opp i mot meg eller truet med det ene eller det andre. I tillegg hjalp det at ungene etterhvert ble store og så med egne øyne hvordan far var og er. Det er dessverre, men forståelig nok, lite kontakt mellom far og barna den dag i dag.

Anonymkode: 2d110...f17

Oioioi, for en historie. Takk for at du delte!

Anonymkode: 754fd...7cf