Terapi eller fast jobb?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en relativt ung dame som står i ett veivalg. Har hatt en noe tøff oppvekst, og slitt psykisk i mange år. Gått i mange ulike behandlinger og fått en del oppfølging ( privat psykolog, ulike tiltak fra barnevern, fysio, abup, dps, smso, osv.) samtidig har jeg gjort det bra på skolen, og jobbet mye ekstra i perioder. Har følt at her kan jeg prestere. Nå står jeg i ett veiskille…. Har nok aldri fått helt utbytte av hjelpen jeg har mottat, da jeg har hatt for mye annet samtidig som terapi. Nå er jeg ferdig utdannet, og har kun en liten deltidsjobb. Har blitt tilbydd å gå ett år til på dps mot at jeg ikke jobber eller studerer, for å kunne få utbytte.. samtidig er jeg litt redd for hva det vil gjøre med selvfølelsen, om man skal stå uten fastjobb eller studier… økonomien vil også såvidt gå rundt på AAP som jeg tror jeg vil kunne ha rett på… 

noen som har noe tanker ? Har jo mange år å jobbe på, men føler det kan bli vanskeligere om man ikke går rett ut i jobb etter studier.. samtidig som det kanskje vil være bra på sikt å bruke litt tid på seg selv nå… eller tar jeg feil? Evt noen med lignende erfaring ? 

Anonymkode: 59214...a39

[AnonymBruker]

Jeg ville nok valgt jobb. Det går på å mestre hverdagen med fulltidsjobb er viktig for selvfølelse. 

Du går ikke inn på hva psykisk du sliter med, men bare det å være en del av samfunnet, få hjulet til å gå rundt på egenhånd, det har så utrolig mye å si for selvfølelsen. 

Om du velger å ikke ta fulltids jobben, så tror jeg du vil uansett ha det tungt fordi du har en meget stram økonomi, du vil være bekymret for dette. Kanskje hoper det seg opp. 

Anonymkode: 4265c...a85

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt valg du vil tjene på i det lange løp, altså behandling. Det er lite som er så mye verdt som god helse.

Anonymkode: 46317...dc4

[AnonymBruker]

Definitivt behandling. Du kommer til å angre i ettertid. 

Du kan heller jobbe som frivillig hvis du føler at du har overskudd til det. Jeg gjorde det i en periode selv, men synes det ble for mye - samtidig som behandling.

Anonymkode: 56c2c...628

[AnonymBruker]

Takk for svar. Tenker jo også at behandling kan lønne seg i det lange løp. Hjelper jo ikke å ta jobb om man blir sykemeldt etter kort tid( feil innstilling å tenke at det kan skje, men er mulig).  Vet jo forsåvidt heller ikke om man får samme tilbud igjen…

Anonymkode: 59214...a39

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør behandlingstilbudet annerledes enn det du har fått tidligere? Hva gjør at dps tenker dette er det som skal til?

 

om du tenker det er rett behandling for deg ville jeg valgt det, men jeg ville bedt om mer informasjon og ikke bare godtatt dps sin vurdering her. Jeg har selv gått mye i behandling og har komplisert historikk. Det tok lang tid å finne riktig behandling for meg, og veldig mye av det jeg har fått tilbud om har vært helt feil for meg. Jeg ville derfor vært varsom med å ofre for mye før du ser at behandlingen er riktig for deg. 1 år uten relevant jobb etter utdanning kan bety at det blir svært vanskelig å få en relevant jobb etter endt behandling.

Anonymkode: 33838...b7f

[AnonymBruker]

Hvilken utdanning du har i dette arbeidsmarkedet er også viktig å tenke over. Er det en veldig etterspurt utdanning så kan det jo være du får jobb etter behandling. Om det er en lite etterpurt utdanning er det fort gjort å havne nederst i søkerbunken om du ikke har noe relevant å vise til i tiden du var i behandling. Det som kan hjelpe er om du tar på deg et relevant verv eller får en relevant frivillig jobb i behandlingstiden. Da har du noe å vise til. Noe er mye bedre enn ingenting. 

Anonymkode: 558c2...53a

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hva er det som gjør behandlingstilbudet annerledes enn det du har fått tidligere? Hva gjør at dps tenker dette er det som skal til?

 

om du tenker det er rett behandling for deg ville jeg valgt det, men jeg ville bedt om mer informasjon og ikke bare godtatt dps sin vurdering her. Jeg har selv gått mye i behandling og har komplisert historikk. Det tok lang tid å finne riktig behandling for meg, og veldig mye av det jeg har fått tilbud om har vært helt feil for meg. Jeg ville derfor vært varsom med å ofre for mye før du ser at behandlingen er riktig for deg. 1 år uten relevant jobb etter utdanning kan bety at det blir svært vanskelig å få en relevant jobb etter endt behandling.

Anonymkode: 33838...b7f

Jeg vil tippe at det er snakk om traumebehandling slik TS beskriver det. Det er nok noe de har planlagt og vært enige om over tid, men så har hun ikke vært frisk nok til å starte. 

Anonymkode: 46317...dc4

[AnonymBruker]

Takk for svar. Mange fine innspill, noe jeg ikke har tenkt på.. 

Har en utdanning hvor jobb skal være veldig lett å få. ( deltidsstillingen min er også innnenforbi fagfeltet). Men vil nok være noen arbeidsgivere som syns det er rart jeg ikke gikk ut i 100% med en gang, kontra 20… 

snakk om behandlingsopplegg som er mer en 1 samtale per uke, er over flere dager… og om det fungerer vet man jo ikke.. men er jo på noen måter værre å starte i 100 prosent også bli sykemeldt fordi det ikke går rundt også ende opp i behandling .. hadde vert bedre økonomisk for min del, men kjip start på arbeidslivet … 

men igjen, takk for gode innspill.

Anonymkode: 59214...a39

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hva det er du sliter med. Men det er ingen tvil om at man mentalt sett føler seg bedre ved å ha en jobb å gå til, om man først føler seg nedfor eller deprimert. Jeg har jobbet hele mitt liv, men gikk på en smell for noen år siden. Jo mere jeg ble sittende hjemme med angst for å dra på jobb igjen, jo vanskeligere følte jeg det ble å komme meg tilbake. De dagene da jeg fikk karret meg på jobb, følte jeg meg mye bedre enn de dagene jeg ble surrende rundt hjemme med egne katastrofetanker. 

Man får absolutt en mestringsfølelse som jeg ikke tror man kan oppnå med terapi. Terapi kan rekke til et visst punkt, men på ett eller annet tidspunkt må man forsøke seg på livet igjen, så jeg hadde benyttet sjansen til å fortsette på den gode steamen som det ser ut til at du er i nå. 

Anonymkode: 3755b...968

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ville tatt valg du vil tjene på i det lange løp, altså behandling. Det er lite som er så mye verdt som god helse.

Anonymkode: 46317...dc4

Det er jo ikke gitt at det vil fungere. Behandling er nemlig 99% egeninnsats, 1% bistand. For at ts skal ha utbytte av bistanden hun blir tilbudt må hun dermed gjøre seg opp en formening om hun her og nå er i stand til å ta de verktøyene hun blir tilbudt og bruke dem til å gjøre en innsats. 
 

Det vil kreve en betydelig økt egeninnsats, og trenger ikke være noe man på alle punkter i livet har ressurser til. Og det er greit. 

Ts: snakk med dem om dette - om de ser det slik at du har en reell mulighet til å mestre opplegget. Nevn de tingene du er urolig for. Nemlig at arbeid både bidrar med selvfølelse, struktur og økonomisk trygghet, men også med en sosial arena og et fristed fra privatlivet. Om de ikke møter deg på den uroen? Da ville jeg takket nei. For er de ikke urolige for å ta deg ut av arbeid så mangler de en uro de bør ha for å være normalt fungerende i rollen sin.

Anonymkode: da40f...c5b

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo ikke gitt at det vil fungere. Behandling er nemlig 99% egeninnsats, 1% bistand. For at ts skal ha utbytte av bistanden hun blir tilbudt må hun dermed gjøre seg opp en formening om hun her og nå er i stand til å ta de verktøyene hun blir tilbudt og bruke dem til å gjøre en innsats. 
 

Det vil kreve en betydelig økt egeninnsats, og trenger ikke være noe man på alle punkter i livet har ressurser til. Og det er greit. 

Ts: snakk med dem om dette - om de ser det slik at du har en reell mulighet til å mestre opplegget. Nevn de tingene du er urolig for. Nemlig at arbeid både bidrar med selvfølelse, struktur og økonomisk trygghet, men også med en sosial arena og et fristed fra privatlivet. Om de ikke møter deg på den uroen? Da ville jeg takket nei. For er de ikke urolige for å ta deg ut av arbeid så mangler de en uro de bør ha for å være normalt fungerende i rollen sin.

Anonymkode: da40f...c5b

99% egeninnsats? Du overdriver veldig. Kunne møtt deg på 70-30, kanskje.

Hva får deg til å tro at TS ikke er motivert til å gjøre en innsats? Du gjør mange negative antagelser om henne her uten at du har noe grunnlag for det.

Nei, det er ikke gitt at det vil fungere. TS sine behandlere, som kjenner henne mye bedre enn oss, tror at hun har gode sjanser til å få det bedre. Ellers ville de aldri gitt henne dette tilbudet. Hvorfor skal hun da gi opp å bli friskere? Det gir ingen mening.

Hvis hun gir opp er hun garantert å ikke bli bedre. Du er enig i at en god sjanse til å bli friskere er mye bedre enn ingen sjanse til å bli friskere?

Det viktigste man kan gjøre for psykisk helse er å prøve å bli så frisk som mulig så tidlig som mulig. Jo lengre tid det tar før man får behandling, jo dårligere prognose. Å anbefale noen som har en sykdom å drite i behandling og la det skure og gå er et svært dårlig råd. Hvor ser du for deg at det ender? (Hint: AAP og uføretrygd. Hvis økonomisk trygghet er et mål, bør dette unngås.)

Anonymkode: 46317...dc4

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ville nok valgt jobb. Det går på å mestre hverdagen med fulltidsjobb er viktig for selvfølelse. 

Du går ikke inn på hva psykisk du sliter med, men bare det å være en del av samfunnet, få hjulet til å gå rundt på egenhånd, det har så utrolig mye å si for selvfølelsen. 

Om du velger å ikke ta fulltids jobben, så tror jeg du vil uansett ha det tungt fordi du har en meget stram økonomi, du vil være bekymret for dette. Kanskje hoper det seg opp. 

Anonymkode: 4265c...a85

Dette er veldig nær fasiten. Jeg ville tatt fulltidsjobben, men også fortsatt i terapien! Samtidig brukt tid på meg selv og min psykiske helse. Trene og bruke tid på det jeg liker på fritiden. Fatter ikke at disse tingene skulle stride mot det å fortsette terapien parallelt med å stå i jobb. For begge deler gjør at man kan takle hverdagen, ha en normal økonomi, og mestre hverdagen på den måten. Det betinger at man setter grenser for seg selv, og ikke gaper over for mye. Begge deler bør la seg kombinere i et normalt fungerende liv.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Antiviruset said:

Dette er veldig nær fasiten. Jeg ville tatt fulltidsjobben, men også fortsatt i terapien! Samtidig brukt tid på meg selv og min psykiske helse. Trene og bruke tid på det jeg liker på fritiden. Fatter ikke at disse tingene skulle stride mot det å fortsette terapien parallelt med å stå i jobb. For begge deler gjør at man kan takle hverdagen, ha en normal økonomi, og mestre hverdagen på den måten. Det betinger at man setter grenser for seg selv, og ikke gaper over for mye. Begge deler bør la seg kombinere i et normalt fungerende liv.

Nei, men TS sine behandlere har denne innsikten. De kjenner hennes helsetilstand og vet hva behandlingen de tilbyr vil kreve.

Anonymkode: 46317...dc4