Er det normalt mellom mann og kvinne å finne på masse på fritiden som venner?

[AnonymBruker]

Som for eksempel kino, spise middag sammen på restaurant, kjøre lange bilturer, gå fotturer, finne en benk og prate i timesvis, gå på museum eller utstilling, gå på markeder, eller lage mat til hverandre?

Tenker dere dette er et normalt vennskap når det forekommer nesten hver dag?

Anonymkode: 88296...798

[AnonymBruker]

Jeg anser det som helt normalt, ja. Jeg hadde flere slike vennskap før jeg fikk barn. Nå har jeg ikke tid til å være sosial, så det blir mest meldinger med kameratene mine. 

Men ja, før jeg havnet i hamsterhjulet og tidsklemma gikk jeg på kino, tur, markeder, restaurant, osv, med kamerater. 

Anonymkode: e8f93...a50

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Som for eksempel kino, spise middag sammen på restaurant, kjøre lange bilturer, gå fotturer, finne en benk og prate i timesvis, gå på museum eller utstilling, gå på markeder, eller lage mat til hverandre?

Tenker dere dette er et normalt vennskap når det forekommer nesten hver dag?

Anonymkode: 88296...798

I mitt forhold hadde jeg ikke syntes det var greit. Jeg hadde ikke nektet mannen noe sånt, men samtidig hadde gjort det klart at da ville jeg gå ut av forholdet. Dates alene på denne måten (middag på restaurant, kinobesøk, lage mat til hverandre, uten å involvere partnere) er forbeholdt kjærester i mitt hode. Hvis mannen ønsker å ha en nær venninne og samtidig ekskludere meg fra dette vennskapet, får han bare ha venninnen uten meg. 

[Yodas]

Jeg har venner av motsatt kjønn, men finner ikke på ting med dem hver dag, nei. Jeg synes det høres litt for mye ut.

[Andro]

Hvilket kjønn vennene mine har er helt irrelevant. Jeg omgås dem alle med samme forutsetninger og forventninger. Vi møtes fordi vi trives sammen, men jeg gjør ulike ting med ulike folk. Vi har stort sett møtt hverandre gjennom felles interesser. Noen venner er typisk snakkevenner over tekoppen, og er ikke nødvendigvis de samme som jeg går i fjellet med eller drar på festival med.
Jeg har ingen venner som jeg møter hver dag. Ikke hver uke heller. Jeg har jobb, familie og eiendom å ta vare på, så det blir når vi har lyst og anledning i hverdagsliv, helger og ferier. Noen bor langt unna, og er slike jeg møter til middag på jobbreiser og ellers har meldingskontakt med. Andre er sånne som bor nærmere, der vi besøker hverandre eller finne på ting sammen. Noen f.eks. fordi vi har barn på samme alder, så det passer å dra sammen på de samme tingene. 

Jeg har f.eks. en kamerat som har samme sære sans for musikk som meg, og vi drar på konsert og slike ting sammen, fordi vi ellers måtte dratt alene. Det har vi gjort enten vi har vært single eller hatt kjærester på hver vår kant.

Da jeg var tenåring / ungdom, hadde bedre tid og mindre forpliktelser; da møtte jeg venner hver dag. Heller ikke da var jeg opptatt av kjønn, selv om de andre var mer preget av kjønnsrolleforventninger enn meg. Med guttene kunne jeg spille fotball, sykle, mekke, dra på skitur eller kino, og finne fellesskap i felles aktiviteter. Samspill med venninner var litt annerledes. Vi snakket sammen på en annen måte, og selve samtalen, tenkingen og det å støtte hverandre i tilværelsen stod mer sentralt.
Det var lettere for meg å skjønne guttenes kommunikasjon enn jentenes. Jeg opplever ikke disse forskjellene på samme måte som voksen, men det er kanskje fordi man etter hvert finner sammen med folk som ligner seg selv i måte å kommunisere på.

Jeg har alltid følt kjønnsroller og stereotype forventninger som en tvangstrøye, og stort sett forholdt seg til dem som ga meg rom til å være hele meg. Kanskje er dette også årsaken til at jeg i dag har flere venner som er ikke-binære, eller på andre måter bryter med kjønnsnormer og stereotypiene rundt kjønn og kjønnsroller. Queerfolk har lavere skuldre.

Jeg ville vært veldig skeptisk til å gå inn i et forhold til noen som ikke har venner av alle kjønn.

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er mye. Dette er snakk om min samboer (kvinne) og hennes venn fra tidligere arbeidsplass.

Anonymkode: 88296...798

[AnonymBruker]

Både og. Hadde sånn vennskap med en homofil venn og med en nettvenn som flyttet til min by, som vi hadde kjent hverandres mørkeste tanker i mange år og utelukket nært vennskap. 

Men selvom jeg har andre gode kompiser hadde det ikke vært naturlig å gjøre sånne ting ofte sammen nei 

Anonymkode: 0f0cc...047

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes også det er mye. Dette er snakk om min samboer (kvinne) og hennes venn fra tidligere arbeidsplass.

Anonymkode: 88296...798

Tror jeg hadde kommentert tørt at hun er mer kjæreste med "vennen" sin enn deg i alle fall.

Anonymkode: 2c879...981

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror jeg hadde kommentert tørt at hun er mer kjæreste med "vennen" sin enn deg i alle fall.

Anonymkode: 2c879...981

Gjorde det og hun sa han insisterer på at de bare er gode venner og ikke prøver seg på noe. 

Anonymkode: 88296...798

[AnonymBruker]

Ikke hver dag men innimellom ja, jeg har venner av begge kjønn og gjør det samme uavhengig av hvilket  kjønn det er. Så kino, ut å spise osv er helt innafor 

Anonymkode: 14db8...5b4

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (På 31.5.2023 den 10.55):

I mitt forhold hadde jeg ikke syntes det var greit. Jeg hadde ikke nektet mannen noe sånt, men samtidig hadde gjort det klart at da ville jeg gå ut av forholdet. Dates alene på denne måten (middag på restaurant, kinobesøk, lage mat til hverandre, uten å involvere partnere) er forbeholdt kjærester i mitt hode. Hvis mannen ønsker å ha en nær venninne og samtidig ekskludere meg fra dette vennskapet, får han bare ha venninnen uten meg. 

Dates? Det er like lite dates å gå på kino med mannlige venner som kvinnelige venner.  Det heter å være med venner , helt normalt. 

Anonymkode: 14db8...5b4

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dates? Det er like lite dates å gå på kino med mannlige venner som kvinnelige venner.  Det heter å være med venner , helt normalt. 

Anonymkode: 14db8...5b4

Å gå på kino med en eneste person av motsatt kjønn, å ta person av motsatt kjønn ut til middag, er etter min mening en date. Hvis det ikke var en date - hvorfor ikke invitere partnere også? Men vi er alle forskjellige. Det som er normalt for noen, er unormalt for andre. 

[AnonymBruker]

For meg er det sært. Jeg hadde selv blitt sjalu om mannen min plutselig tilbrakte mer tid med venninner enn meg. Og jeg vet han hadde blitt det samme. Derfor holder jeg mannlige venner på mer avstand, møter de kun sammen i en gjeng med flere aldri en og en. Jeg har aldri hatt god erfaring med mannlige venner. Er gift med en så det er kanskje en av grunnene😅 og før det endte alltid at kameraten ble betatt av meg, og trust me.  Det skinner igjennom. Om man har behov for å se hverandre så hyppig som hver dag ville jeg nok vurdert om jeg egentlig ville noe mer enn bare vennskap.. just sayin..

Anonymkode: 160f4...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For meg er det sært. Jeg hadde selv blitt sjalu om mannen min plutselig tilbrakte mer tid med venninner enn meg. Og jeg vet han hadde blitt det samme. Derfor holder jeg mannlige venner på mer avstand, møter de kun sammen i en gjeng med flere aldri en og en. Jeg har aldri hatt god erfaring med mannlige venner. Er gift med en så det er kanskje en av grunnene😅 og før det endte alltid at kameraten ble betatt av meg, og trust me.  Det skinner igjennom. Om man har behov for å se hverandre så hyppig som hver dag ville jeg nok vurdert om jeg egentlig ville noe mer enn bare vennskap.. just sayin..

Anonymkode: 160f4...d3e

Nettopp. Jeg har noen få, gode venninner, og vi har ikke sjans til å prioritere å se hverandre hver dag, ikke engang hver uke. 

Anonymkode: 0819b...e98

[c_buk]

Det er frekvensen jeg reagerer på som unormalt, ikke innholdet. Jeg har ulike venner jeg gjør ulike ting med, så reagerer ikke på aktivitene.

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (3 timer siden):

Å gå på kino med en eneste person av motsatt kjønn, å ta person av motsatt kjønn ut til middag, er etter min mening en date. 

Du tar feil.

Anonymkode: 3ae63...e57

[AnonymBruker]

Jeg er god venn med en mannlig kollega. 
 

Vi går turer sammen og er alltid sammen på jobb. Noen tror nok at vi er et par, men det viktigste er at våre ektefeller stoler på oss. 
 

Det har aldri vært noe romantisk mellom oss og tviler på at det blir det heller. Også har vi møtt hverandres ektefeller. 

Anonymkode: 89e21...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er god venn med en mannlig kollega. 
 

Vi går turer sammen og er alltid sammen på jobb. Noen tror nok at vi er et par, men det viktigste er at våre ektefeller stoler på oss. 
 

Det har aldri vært noe romantisk mellom oss og tviler på at det blir det heller. Også har vi møtt hverandres ektefeller. 

Anonymkode: 89e21...06d

Hvorfor har dere ektefeller, hvis dere er mer sammen med hverandre? Hadde det ikke vært lettere å gifte seg med hverandre, da? Jeg hadde faktisk reagert hvis mannen hadde stort behov for aleneturer med sin kvinnelige kollega etter å ha tilbrakt 8 timer + med henne (hver eneste arbeidsdag). Vi har allerede lite tid til å se hverandre etter at tid til jobb, reise, søvn, middagslaging osv er trukket fra. At man skal bruke denne tiden på en annen dame som man allerede har brukt 8 timer på, blir for meg uakseptabelt. Men folk er forskjellige. Noen har ikke så mye behov for å være med ektefellen, og ser på ekteskapet som noe praktisk. 

Anonymkode: 0819b...e98

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis jeg har et slikt forhold til, men kun når begge er single. Når en eller begge er i forhold, møtes vi sjeldnere og skravler mest på telefonen, evt tar en kaffe hjemme hos en av oss.

Anonymkode: e7b2d...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor har dere ektefeller, hvis dere er mer sammen med hverandre? Hadde det ikke vært lettere å gifte seg med hverandre, da? Jeg hadde faktisk reagert hvis mannen hadde stort behov for aleneturer med sin kvinnelige kollega etter å ha tilbrakt 8 timer + med henne (hver eneste arbeidsdag). Vi har allerede lite tid til å se hverandre etter at tid til jobb, reise, søvn, middagslaging osv er trukket fra. At man skal bruke denne tiden på en annen dame som man allerede har brukt 8 timer på, blir for meg uakseptabelt. Men folk er forskjellige. Noen har ikke så mye behov for å være med ektefellen, og ser på ekteskapet som noe praktisk. 

Anonymkode: 0819b...e98

Haha som jeg skrev tidligere, er det null romantisk kjemi mellom oss. 
 

Vi er mye sammen når vi begge har fri (turnus). Går turer sammen, fordi våre ektefeller hater dette. Vi prioriterer selvsagt hver vår familie, men når de er på jobb og skole på dagtid, sitter ikke jeg hjemme og tvinner tommeltotter. Men vi ringes ofte og skravler som to sladrekjerringer. Det hender at våre ektefeller deltar i samtalen.

De (våre ektefeller) syns det er fint at vi har funnet tonen og støtter vennskapet. 

Anonymkode: 89e21...06d