Moren min var utro mot faren min

[AnonymBruker]

Jeg vil bare få ut noe da jeg ikke har noen å snakke med om dette.

For noen år tilbake var min mot utro mot faren min og hadde et forhold til en mann i 2 år, inntil mine foreldre skilte seg. Dette knuste faren min, og jeg har stilt opp for han siden.

Jeg ble sjokkert fordi jeg kjente ikke igjen moren min, hun som alltid har fortalt meg at man skal være ærlig og lojal. 

Jeg har selv opplevd utroskap og moren min har også sett hvor vondt jeg hadde det og at jeg har hatt lenge psykiske problemer pga av det og ikke klart å la noen komme inn i livet mitt siden.

Men jeg har alltid hatt min mor og far som er godt eksempel på at trygg kjærlighet finnes der ute.

Moren og faren min hadde et trygt og fint forhold. De fårsto hverandre og var bestevenner. Ingenting kunne knekke dem.

Men så falt Moren min for fristelsen og ville ha et yngre mannfolk. Og pappa var ikke bra nok lenger. 

Ikke nok med at pappa gikk igjennom en kjærlighetssorg men det gjorde jeg også.

Jeg ville ta bort smerten til pappan min og jeg klarte ikke å se på moren min som mamma lenger.

Men nå etter å ha gått i terapi, så vet jeg jo mamma elsker og er glad i meg. Og jeg vet hvor vondt hu har det etter å ha vært utro. Utroskap er fortsatt ikke greit, men jeg prøver å tenke slik at moren min måtte finne seg selv og finne løsninger på konsekvenser hun selv har satt seg i. 

Etter å ha lært meg å akseptere det som har skjedd har jeg fått tilbake den følelsen at jeg har mamman min tilbake. For jeg velger å tro hu har lært og lærer fortsatt. Og jeg kan fortsatt ønske at henne også har det bra, det betyr ikke at jeg er dobbelt moralsk eller støtter utroskap. 

Jeg håper hvis noen unge mennesker dere ute ser dette som opplever noe av det samme kan høre det fra noen andre som har samme opplevelse at det er greit å like foreldrene sine selvom dem gjør stygge feil i livet.

Og det betyr ikke at du blir slik som dem.

Du står ikke til ansvar for det andre gjør.

og tusen takk til du som valgte å lese dette.

Anonymkode: e5f15...417

[AnonymBruker]

Så moren din var utro og hadde det kjempevondt etterpå. Og da må vi tilgi??

Hun måtte finne seg selv, og da måtte hun ha cuckolde mannen og bedra han med andre??

En helt naturlig reaksjon.

Hva slags blameshift apologet terapi er dette. 

Moren din hadde sex med andre fordi hun ville og kunne. Det var viktigere for henne en familien. Hun har gjort det før og kommer til  gjøre det igjen.

 

 

 

Anonymkode: be13d...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så moren din var utro og hadde det kjempevondt etterpå. Og da må vi tilgi??

Hun måtte finne seg selv, og da måtte hun ha cuckolde mannen og bedra han med andre??

En helt naturlig reaksjon.

Hva slags blameshift apologet terapi er dette. 

Moren din hadde sex med andre fordi hun ville og kunne. Det var viktigere for henne en familien. Hun har gjort det før og kommer til  gjøre det igjen.

 

 

 

Anonymkode: be13d...c75

Hvis du leser så skriver hu at det gjør det på ingen måte greit, men at man kan få en aksept at det moren har gjort er ikke hennes feil. Og at moren må stå for sine egne konsekvenser for sine handlinger. Men at barnet likevel kan være glad i moren sin for det.

du må ha et virkelig vondt syn på verden når du kan skrive sånt til noen som åpner seg i en vond periode av livet sitt og får hjelp til å lære seg å akseptere at verden ikke er perfekt og heller ikke de nærmeste.

du burde heller lære av denne personen som skriver så åpent og lære deg andres syn på ting enn å spytte ut så forkastelige ord som det der!

Du har heller ingen empati for det hun skriver. Skal hardt rapportere deg! Tenk om dette er et barn/ung tenåring som skriver? 
 

Anonymkode: e5f15...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Så moren din var utro og hadde det kjempevondt etterpå. Og da må vi tilgi??

Hun måtte finne seg selv, og da måtte hun ha cuckolde mannen og bedra han med andre??

En helt naturlig reaksjon.

Hva slags blameshift apologet terapi er dette. 

Moren din hadde sex med andre fordi hun ville og kunne. Det var viktigere for henne en familien. Hun har gjort det før og kommer til  gjøre det igjen.

 

 

 

Anonymkode: be13d...c75

Går fint at du mener det, jeg er ikke enig! jeg velger heller en sunn vei for meg slik at jeg slipper å sitte med alt av naget jeg har for henne. Det gidder jeg ikke å kaste bort livet mitt på, hu er voksen og for stå til ansvar for sitt eget liv.

og ja hun hadde det vondt hun også.

Anonymkode: e5f15...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvis du leser så skriver hu at det gjør det på ingen måte greit, men at man kan få en aksept at det moren har gjort er ikke hennes feil. Og at moren må stå for sine egne konsekvenser for sine handlinger. Men at barnet likevel kan være glad i moren sin for det.

du må ha et virkelig vondt syn på verden når du kan skrive sånt til noen som åpner seg i en vond periode av livet sitt og får hjelp til å lære seg å akseptere at verden ikke er perfekt og heller ikke de nærmeste.

du burde heller lære av denne personen som skriver så åpent og lære deg andres syn på ting enn å spytte ut så forkastelige ord som det der!

Du har heller ingen empati for det hun skriver. Skal hardt rapportere deg! Tenk om dette er et barn/ung tenåring som skriver? 
 

Anonymkode: e5f15...417

Tusen takk for støtte!

ja var ikke så veldig moden formulert av den personen må jeg si, men det går fint. jeg forventer ikke at alle skal se det slik jeg gjør det. 
Er under 18år

Anonymkode: e5f15...417

[Hippogriff]

Jeg tror det er klokt av deg at du har bestemt deg for å skille mellom dine foreldres forhold til hverandre, og deres roller som foreldre for deg. For ingen har fullt ut innsikt i hva som skjer i et forhold mellom to personer, heller ikke deres egne barn. Det blir feil at andre skal dømme dem på sviktende grunnlag. Ingen andre enn moren og faren din vet fullt ut hva som har foregått mellom dem, og det kan godt være to sider av denne saken, som i de fleste saker. 

[Hannah80]

Du er god, ts❤️

[AnonymBruker]

Er i så og si lik situasjon som deg bare det gjelder at pappa har vært utro mot mamma. Og Han ber og trygler hverdag om å bli sammen med mamma igjen. Men jeg har selv skjønt at pappa også har det vond på en måte men fordi han føler han har mista mamma. Men det er han sin feil for å ha gjort det. Også er han veldig lei seg fordi meg og søstra mi ble lei oss åsså. Så jeg forstår hvordan du velger å tenke for jeg havner der selv. Dem er jo foreldrene våres så vi er jo glad i dem uansett! Bare skuffa og såra. 

Anonymkode: e5f15...417

[AnonymBruker]

Har opplevd det samme når jeg var ung!

det var mye krangling og vræl mellom foreldrene mine.

men jeg klarte ikke å tilgi faren min for at han var utro mot moren min, tok meg 10 år før jeg snakket med han igjen. Og jeg angrer veldig! Så all honnør til deg som er så voksen å velger å trosser følelsene dine med å ha et forhold til moren din. Ønsker deg alt vell!

Anonymkode: e5f15...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvis du leser så skriver hu at det gjør det på ingen måte greit, men at man kan få en aksept at det moren har gjort er ikke hennes feil. Og at moren må stå for sine egne konsekvenser for sine handlinger. Men at barnet likevel kan være glad i moren sin for det.

du må ha et virkelig vondt syn på verden når du kan skrive sånt til noen som åpner seg i en vond periode av livet sitt og får hjelp til å lære seg å akseptere at verden ikke er perfekt og heller ikke de nærmeste.

du burde heller lære av denne personen som skriver så åpent og lære deg andres syn på ting enn å spytte ut så forkastelige ord som det der!

Du har heller ingen empati for det hun skriver. Skal hardt rapportere deg! Tenk om dette er et barn/ung tenåring som skriver? 
 

Anonymkode: e5f15...417

Mulig jeg blei litt trigget der, men det TS skriver er veldig kjent.

Mor er utro, helt vanlig.

Den umiddelbare reaksjonen er selvfølgelig å støtte far, det er blitt begått en urett mot han, far er knust.

MEN. Etter hvert så klarer mor , i dette tilfellet vha en terapeut, åpenbart å grumse til vannet.

Ting er ikke svart hvit, mor er bare en menneske, hun er og lei seg, hun kunne ikke noe for det, mor klarer med tiden etter hvert å minimere, glatte over, snike seg inn i folden og faktisk få en form for sympati ved å selge sin historie.

Så blir blir mor tatt inn i varmen igjen.

Hvem blir sittende igjen alene uten å ha gjort noe galt her, det er pappa.

Gi dette dette litt tid er tilbake som normalt mellom mor og barn. Uten at kanskje barna mener det så vil far etter hvert føle en forventning om å glatte over, tilgi slik aller de andre har gjort. Det var feil av mamma men på tide å gå videre nå. Den bedratte vil føle et press til å ikke føle det han føler. Sympatien han fikk den første tiden er over og han kan oppleve at barna nå danne felles front med mor. Og  plutselig er han problemet. Og det vil for han i føles som et dobbelt svik.

I praksis vil far, etter en stund, bli den som står utenfor, den som gjør ting vanskelig for de andre som vil leke happy family. Tenk bursdager, konfirmasjoner, barnedåp, julaften bryllup.

Han blir den dumme som fremdeles sliter med å gå tilbake til normaltilstanden, som alle andre åpenbart klarer.

Faren gjorde ikke noe galt, men han vil kanskje føle han blir stående igjen alene, sviktet av alle.

TS: fint at du og mamma har kommet frem til en forståelse, men ikke ha forventning om at din far vil klare det samme. Han må få lov til å føle den HAN føler. Utroskap stikker dypt, bedraget, ydmykelsen går på kjernen av den man er som menneske. Det er ofte lettere å komme over dødsfall, utroskap er personlig.

 

Anonymkode: be13d...c75

[Lillemus85]

Er så glad for at jeg ikke legger meg oppi forholdet til foreldrene mine 🙈 Vi er vel alle voksne, og har vel nok med vårt eget? 

[PM75]

God refleksjon, ts! Dine foreldre elsker deg, begge to. Uansett hvilke tabber de har gjort i relasjon til hverandre.