Gå til innhold

Forverret angst av å sykemelde meg for depresjon


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er deprimert med alvorlige selvmordsplaner og har ikke hatt noe annet valg enn å sykemelde meg nå. Jeg har prøvd lenge å gå på jobb med dette men det går ikke. Jeg jobber i helsevesenet og det er ikke innafor å få tårer i øynene imens man steller en pasient! Det er helt forferdelig og jeg tåler ikke noe kritikk eller noen ting. 

Men etter jeg sykemeldte meg nå så får jeg forsterket angst av å tenke på hva kollegaer kommer til å tenke og sjefen. Jeg har ikke lyst å fortelle hva jeg er sykemeldt fot, men sjefen kommer til å presse på å få vite det om det blir over lengere tid. 

Jeg vet hvordan sykemeldte blir snakket om og spekulert om på arbeidsplassen og dette gjør at jeg får helt sammenbrudd og tenker at kanskje det er lettere å bare dø faktisk. Det blir for vanskelig for meg om det skal bli dårlig for meg å komme på jobb igjen itillegg til alt og tanken på hva de tenker. Jeg tenker også at dette kanskje vil gi meg dårlige referanser til fremtiden.... 

Legen min har tatt meg veldig alvorlig og ville legge meg inn, men det har jeg vært før til ingen nytte. Jeg skal uansett få hjelp av noe slag, men jeg klarer ikke tanken på hva kollegaer og sjef tenker... 

Alt går helt rundt for meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg selv. 

Anonymkode: 9d29a...38f

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har ingen råd, men jeg sliter med mange av de samme tankene selv. Datt fullstendig av jobb for noen uker siden selv. Er så redd for konsekvensene, samtidig som det å gå på jobb med hjernetåke og tårer ikke er noe alternativ heller.. Alt er bare så vondt.
Så på en serie i går, hvor en person sa at selvmord er et terrorangrep på alle som elsker deg. 
Uansett hvor vanskelig vi har det, er det flere i livet vårt enn vi tror som vil lide om vi gjør slutt på det, og det går ikke over❤️

Men derfra til å håndtere alt, er vanskelig ❤️ Det er så lett å la jobben styre selvbildet og følelsene våre. Det er jo ikke så rart. Vi er jo avhengige av den. Jeg har ikke råd til å få på dagpenger. Men skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å få det bedre. 

Anonymkode: 5c3e4...224

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har ingen råd, men jeg sliter med mange av de samme tankene selv. Datt fullstendig av jobb for noen uker siden selv. Er så redd for konsekvensene, samtidig som det å gå på jobb med hjernetåke og tårer ikke er noe alternativ heller.. Alt er bare så vondt.
Så på en serie i går, hvor en person sa at selvmord er et terrorangrep på alle som elsker deg. 
Uansett hvor vanskelig vi har det, er det flere i livet vårt enn vi tror som vil lide om vi gjør slutt på det, og det går ikke over❤️

Men derfra til å håndtere alt, er vanskelig ❤️ Det er så lett å la jobben styre selvbildet og følelsene våre. Det er jo ikke så rart. Vi er jo avhengige av den. Jeg har ikke råd til å få på dagpenger. Men skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å få det bedre. 

Anonymkode: 5c3e4...224

Jeg heller har ikke råd til å gå på dagpenger. Det ville ikke dekket boliglånet mitt engang.. 

Jeg har ingen som ville brydd seg nevneverdig. Jeg har ikke familie, kjæreste eller barn. Jeg har noen få venner som ikke er så nære. De ville kommet over det ganske kjapt. 

Jeg føler dette bare blir en ond sirkel jeg også.. jeg er redd for konsekvensene, men hva i alle dager skal man gjøre. Føler meg helt elendig og får angst av meg selv og redd for hva folk tenker om meg. Var på en jobbfest for ikke lenge siden og ble ganske full og klarte å glippe ut av meg enkelte ting.. får helt fullstendig angst og cringe over meg selv. 🤮

Anonymkode: 9d29a...38f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg heller har ikke råd til å gå på dagpenger. Det ville ikke dekket boliglånet mitt engang.. 

Jeg har ingen som ville brydd seg nevneverdig. Jeg har ikke familie, kjæreste eller barn. Jeg har noen få venner som ikke er så nære. De ville kommet over det ganske kjapt. 

Jeg føler dette bare blir en ond sirkel jeg også.. jeg er redd for konsekvensene, men hva i alle dager skal man gjøre. Føler meg helt elendig og får angst av meg selv og redd for hva folk tenker om meg. Var på en jobbfest for ikke lenge siden og ble ganske full og klarte å glippe ut av meg enkelte ting.. får helt fullstendig angst og cringe over meg selv. 🤮

Anonymkode: 9d29a...38f

Verdens verste følelse med cringe 🙈 Men de andre var nok over middels de og, og man dømmer alltid seg selv hardere enn hva andre gjør 🙈 Hvorfor er du så alene?

Anonymkode: 5c3e4...224

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Nå er det veldig viktig at dere bruker tiden hjemme til å lese dere opp på hvordan vitamin og mineral mangel påvirker mental helsen.
Jeg har allerede undersøkt om dette i 5 år.

Vitaminer og mineraler er så vitkig for kroppen at mangler på dette kan føre til en dødelig utgang i form av alvorlig sinnslidelse og eller alvorlige sykdommer i kroppen .
Mange som har manglet B12 har blitt diagnostisert med psykiske diagnoser som schizofreni, ut og inn av psykoser.
D vitamin mangel kan forårsake alvolig depresjon , magnesium trengs for å ta opp D vitamin.

Drit i hva kollega og sjefer mener og tenker, lyg til dem da, hvis du føler du MÅ gi dem en slags forklaring.  Si at du har slitt med ryggen og mulig har prolaps, eller at du hadde en infeksjon legen ikke vet hva kommer av , jeg er ikke så fantasifull men bare finn på noe. Rett og slett tving deg selv til å overse tanker om hva de syns. Du har ingen forklaringsplikt til noen .
 

Leger vet ikke så mye om vitaminer og ernæring, de er opplært i medisin . Men medisinsk behandling av symptomer hjelper ingenting  hvis dere er lav på vitaminer og kroppen kanskje ikke tar opp nok pga feil i kosthold.

Les på Hemali.no. Søk opp Thor Fosseid på google, og ellers bruk google til å lese om vitamin mangel.

Hjelp dere selv , ellers kan det ta veldig lang tid i helsevesenet.

Anonymkode: a324b...a0d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Kjenner meg igjen.. 

Jeg har ASD, og har slitt mye med depresjon og angst. Og bare tanken på å bli sykemeldt gjør angsten mye, mye verre.. Det er ekstremt stressende å tenke på at kolleger går og slarver om hva som kan være årsaken til at man er sykemeldt, og tenke på hvor tungt det blir å komme tilbake igjen på jobb når ting har fått hopet seg opp og man har gått glipp av ting, og så forventes det liksom at man skal komme rett inn i det igjen.. 

Anonymkode: 366db...ef8

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Verdens verste følelse med cringe 🙈 Men de andre var nok over middels de og, og man dømmer alltid seg selv hardere enn hva andre gjør 🙈 Hvorfor er du så alene?

Anonymkode: 5c3e4...224

Jeg er alene fordi de fleste i min familie er døde og de andre er fjerne slektninger jeg ikke har kontakt med. Jeg hadde mange venner før fra tenårene til voksen alder, men måtte kutte de ut da de var veldig giftige og gjorde meg dårlig, noe jeg innså med årene. Jeg har etablert noen nye vennskap det siste året, men jeg har blitt så veldig introvært og vil for det meste slappe av når jeg har fri. Jeg har vel blitt sosialt utmattet av mine tidligere venner. Dette fører jo til at jeg ikke får blitt så close med dem. Jeg får så lett sosialangst sånn i ettertid og kan gruble og angre på alt jeg har foretatt meg. Dette gjelder også i arbeidssituasjon så den sosiale biten jeg får der holder lenge, ellers eksploderer jeg i angst. Så får jeg også angst av at kollegaer sier jeg er stille... jeg vil jo ikke vite stille og "sur", men snakker jeg mer enn nødvendig så får jeg angst etterpå.. har lett for å bli revet med så fort jeg begynner å snakke.. 

På kjærlighetsfronten så skaper jeg bare traumrbånd og får bare følelser for psykisk ustabile menn som igjen gjør meg dårligere.. nei huff.. det er bare helt kaos og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. 

Anonymkode: 9d29a...38f

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nå er det veldig viktig at dere bruker tiden hjemme til å lese dere opp på hvordan vitamin og mineral mangel påvirker mental helsen.
Jeg har allerede undersøkt om dette i 5 år.

Vitaminer og mineraler er så vitkig for kroppen at mangler på dette kan føre til en dødelig utgang i form av alvorlig sinnslidelse og eller alvorlige sykdommer i kroppen .
Mange som har manglet B12 har blitt diagnostisert med psykiske diagnoser som schizofreni, ut og inn av psykoser.
D vitamin mangel kan forårsake alvolig depresjon , magnesium trengs for å ta opp D vitamin.

Drit i hva kollega og sjefer mener og tenker, lyg til dem da, hvis du føler du MÅ gi dem en slags forklaring.  Si at du har slitt med ryggen og mulig har prolaps, eller at du hadde en infeksjon legen ikke vet hva kommer av , jeg er ikke så fantasifull men bare finn på noe. Rett og slett tving deg selv til å overse tanker om hva de syns. Du har ingen forklaringsplikt til noen .
 

Leger vet ikke så mye om vitaminer og ernæring, de er opplært i medisin . Men medisinsk behandling av symptomer hjelper ingenting  hvis dere er lav på vitaminer og kroppen kanskje ikke tar opp nok pga feil i kosthold.

Les på Hemali.no. Søk opp Thor Fosseid på google, og ellers bruk google til å lese om vitamin mangel.

Hjelp dere selv , ellers kan det ta veldig lang tid i helsevesenet.

Anonymkode: a324b...a0d

Jeg har ingen mangler på vitaminer (faktisk over gjennomsnittet på alt), jeg har fint kolesterol, stoffskifte, kroppsvekt, god tarmfunkjson, bra blodtrykk osv.. alt står veldig bra til fysisk og jeg har et sunt kosthold. Så for min del handler det ikke om noe fysisk, det er kun noe inni hjernen min. 

Anonymkode: 9d29a...38f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nå er det veldig viktig at dere bruker tiden hjemme til å lese dere opp på hvordan vitamin og mineral mangel påvirker mental helsen.
Jeg har allerede undersøkt om dette i 5 år.

Vitaminer og mineraler er så vitkig for kroppen at mangler på dette kan føre til en dødelig utgang i form av alvorlig sinnslidelse og eller alvorlige sykdommer i kroppen .
Mange som har manglet B12 har blitt diagnostisert med psykiske diagnoser som schizofreni, ut og inn av psykoser.
D vitamin mangel kan forårsake alvolig depresjon , magnesium trengs for å ta opp D vitamin.

Drit i hva kollega og sjefer mener og tenker, lyg til dem da, hvis du føler du MÅ gi dem en slags forklaring.  Si at du har slitt med ryggen og mulig har prolaps, eller at du hadde en infeksjon legen ikke vet hva kommer av , jeg er ikke så fantasifull men bare finn på noe. Rett og slett tving deg selv til å overse tanker om hva de syns. Du har ingen forklaringsplikt til noen .
 

Leger vet ikke så mye om vitaminer og ernæring, de er opplært i medisin . Men medisinsk behandling av symptomer hjelper ingenting  hvis dere er lav på vitaminer og kroppen kanskje ikke tar opp nok pga feil i kosthold.

Les på Hemali.no. Søk opp Thor Fosseid på google, og ellers bruk google til å lese om vitamin mangel.

Hjelp dere selv , ellers kan det ta veldig lang tid i helsevesenet.

Anonymkode: a324b...a0d

Det er vel knapt ingen som får komme inn til psykiatrisk behandling i Norge hvis ikke slikt er undersøkt opp og ned og i mente. Vanlige vitaminer som du nevner + nyre, lever, stoffskifte, blodsukker, elektrolytter etc blir alltid målt. Psykiatere er stort sett veldig opptatt av å utelukke kroppslige årsaker til symptomene. Men det er viktig å huske på muligheten ja. 

Anonymkode: bdbcf...3ba

AnonymBruker
Skrevet

Prøver sjefen din å presse noe ut av deg, så si det til legen med én gang. Det er ikke lov. Du trenger ikke å ha noe kontakt med arbeidsgiver når du er alvorlig syk, annet enn det som kreves av NAV. Legen din bør informere NAV om at det ikke er hensiktsmessig med møte om 2 mnd også :)❤️

Anonymkode: 7d1a0...0fb

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er vel knapt ingen som får komme inn til psykiatrisk behandling i Norge hvis ikke slikt er undersøkt opp og ned og i mente. Vanlige vitaminer som du nevner + nyre, lever, stoffskifte, blodsukker, elektrolytter etc blir alltid målt. Psykiatere er stort sett veldig opptatt av å utelukke kroppslige årsaker til symptomene. Men det er viktig å huske på muligheten ja. 

Anonymkode: bdbcf...3ba

Nja det er vel ikke helt sant da. Ikke alle steder sjekker opp sånt før man blir henvist til for eksempel dps osv. Aldri har jeg blitt sjekket opp i dette. Men det skulle absolutt vært son at alle leger sjekker vitaminer osv med en gang før man henviser videre så man kan utelukke eventuelle mangler først. 

Anonymkode: fe167...76e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Nja det er vel ikke helt sant da. Ikke alle steder sjekker opp sånt før man blir henvist til for eksempel dps osv. Aldri har jeg blitt sjekket opp i dette. Men det skulle absolutt vært son at alle leger sjekker vitaminer osv med en gang før man henviser videre så man kan utelukke eventuelle mangler først. 

Anonymkode: fe167...76e

Ble utelukket bla. mangler for meg også. Var ganske sikker på at blodprøver var standard når noen viser tegn på psykisk sykdom. Kanskje du har vært uheldig?

Anonymkode: aafc7...2f3

Skrevet
6 hours ago, AnonymBruker said:

Nå er det veldig viktig at dere bruker tiden hjemme til å lese dere opp på hvordan vitamin og mineral mangel påvirker mental helsen.
Jeg har allerede undersøkt om dette i 5 år.

Vitaminer og mineraler er så vitkig for kroppen at mangler på dette kan føre til en dødelig utgang i form av alvorlig sinnslidelse og eller alvorlige sykdommer i kroppen .
Mange som har manglet B12 har blitt diagnostisert med psykiske diagnoser som schizofreni, ut og inn av psykoser.
D vitamin mangel kan forårsake alvolig depresjon , magnesium trengs for å ta opp D vitamin.

Drit i hva kollega og sjefer mener og tenker, lyg til dem da, hvis du føler du MÅ gi dem en slags forklaring.  Si at du har slitt med ryggen og mulig har prolaps, eller at du hadde en infeksjon legen ikke vet hva kommer av , jeg er ikke så fantasifull men bare finn på noe. Rett og slett tving deg selv til å overse tanker om hva de syns. Du har ingen forklaringsplikt til noen .
 

Leger vet ikke så mye om vitaminer og ernæring, de er opplært i medisin . Men medisinsk behandling av symptomer hjelper ingenting  hvis dere er lav på vitaminer og kroppen kanskje ikke tar opp nok pga feil i kosthold.

Les på Hemali.no. Søk opp Thor Fosseid på google, og ellers bruk google til å lese om vitamin mangel.

Hjelp dere selv , ellers kan det ta veldig lang tid i helsevesenet.

Anonymkode: a324b...a0d

Rapportert for misvisende spam og pseudovitenskap 

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Til ts: du har ikke «sykemeldt deg», det er legen som har sykmeldt deg fordi du trenger det. Prøv å ikke tenke på hva kolleger og sjefen osv tenker. Du «fortjener» sykemeldingen. Prøv å bruke all energien du har nå til å få det bedre. Jobb for å få hjelp så fort som mulig - bruk legen til dette, og ta i mot all hjelp du får. Utover dette tenk over hva som gjør deg godt - om det er en gåtur, lese bok, se en film eller annet. Prøv å gjøre noe av dette, og ha veldig lave ambisjoner - vær fornøyd med en 10 min gåtur feks. 

Anonymkode: ff999...5b1

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Til ts: du har ikke «sykemeldt deg», det er legen som har sykmeldt deg fordi du trenger det. Prøv å ikke tenke på hva kolleger og sjefen osv tenker. Du «fortjener» sykemeldingen. Prøv å bruke all energien du har nå til å få det bedre. Jobb for å få hjelp så fort som mulig - bruk legen til dette, og ta i mot all hjelp du får. Utover dette tenk over hva som gjør deg godt - om det er en gåtur, lese bok, se en film eller annet. Prøv å gjøre noe av dette, og ha veldig lave ambisjoner - vær fornøyd med en 10 min gåtur feks. 

Anonymkode: ff999...5b1

Ja, jeg skal gi dette en sjanse nå. Legen er veldig på og har sagt at han skal gi meg alle mulige hjelpemidler han kan. Nå foreløpig har jeg fått akutteam som ringer og jeg skal på samtale imorgen med legen for å snakke vidre om hva slags behandling jeg trenger. Bare dette har hjulpet litt, at han tar meg på alvor og viser omsorg, så idag har jeg klart å vaske 3 runder med klær, sette på oppvaskmaskin, byttet sengetøy og laget middag fra bunn. Det er vel ganske bra etter å ha ligget i et mørkt rom i 3 dager i strekk og så vidt orket å gå på do. 

Anonymkode: 9d29a...38f

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Å bli snakket om er ikke farlig. Det er bare tulltanker som kommer fordi du er syk akkurat nå og ikke noe du må finne på å ta livet ditt for.

Hvis legen din vil legge deg inn så bør du ta det i mot. Du sier det er til ingen nytte, men hva er egentlig poenget med innleggelse? At du får noen å snakke med om du behøver det, at du er i trygghet nå når depresjonen din nå har blitt forverret, at du får hjelp til å sove, ha faste rutiner, få i deg mat. Medisiner hvis du behøver det. Dette er av masse nytte!

Anonymkode: aafc7...2f3

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å bli snakket om er ikke farlig. Det er bare tulltanker som kommer fordi du er syk akkurat nå og ikke noe du må finne på å ta livet ditt for.

Hvis legen din vil legge deg inn så bør du ta det i mot. Du sier det er til ingen nytte, men hva er egentlig poenget med innleggelse? At du får noen å snakke med om du behøver det, at du er i trygghet nå når depresjonen din nå har blitt forverret, at du får hjelp til å sove, ha faste rutiner, få i deg mat. Medisiner hvis du behøver det. Dette er av masse nytte!

Anonymkode: aafc7...2f3

Nei jeg har vært innlagt før og det blir bare stress for meg nå. Mat får jeg i meg og har ingen problemer med å sove da jeg blir så utmattet i hodet at jeg bare slukner. Jeg har også sobril og innsovningstabletter. Jeg har kjæledyr og ingen til å passe den. Jeg har det best hjemme i trygge omgivelser der jeg kan gjøre som jeg vil og ikke følge et program og sove på en hard madrass på et sterilt rom og høre andre skrike i gangene... neitakk altså, det blir for mye mas for meg nå. Jeg trenger ro. Det er bedre for meg å kunne ha telefonsamtaler og gå til en psykolog en eller flere ganger i uken. 

Anonymkode: 9d29a...38f

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er deprimert med alvorlige selvmordsplaner og har ikke hatt noe annet valg enn å sykemelde meg nå. Jeg har prøvd lenge å gå på jobb med dette men det går ikke. Jeg jobber i helsevesenet og det er ikke innafor å få tårer i øynene imens man steller en pasient! Det er helt forferdelig og jeg tåler ikke noe kritikk eller noen ting. 

Men etter jeg sykemeldte meg nå så får jeg forsterket angst av å tenke på hva kollegaer kommer til å tenke og sjefen. Jeg har ikke lyst å fortelle hva jeg er sykemeldt fot, men sjefen kommer til å presse på å få vite det om det blir over lengere tid. 

Jeg vet hvordan sykemeldte blir snakket om og spekulert om på arbeidsplassen og dette gjør at jeg får helt sammenbrudd og tenker at kanskje det er lettere å bare dø faktisk. Det blir for vanskelig for meg om det skal bli dårlig for meg å komme på jobb igjen itillegg til alt og tanken på hva de tenker. Jeg tenker også at dette kanskje vil gi meg dårlige referanser til fremtiden.... 

Legen min har tatt meg veldig alvorlig og ville legge meg inn, men det har jeg vært før til ingen nytte. Jeg skal uansett få hjelp av noe slag, men jeg klarer ikke tanken på hva kollegaer og sjef tenker... 

Alt går helt rundt for meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg selv. 

Anonymkode: 9d29a...38f

Ingen har noe med hvorfor du er sykmeldt. Hva de ellers måtte tenke og mene er helt irrelevant. Det er du og legen din som vet hvordan du har det og hva du trenger. det er en grunn for at det ikke står diagnose på sykmeldingen, nettopp fordi arbeidsgiver ikke har noe med det å gjøre. 
Du kan kanskje forberede deg på hvordan du vil svare hvis sjefen graver. 
Du kan f eks skrive en sms om at du er sykmeldt pga private årsaker fra dato til dato. Spør hun om hvor lenge du tror det kan bli kan du svare at du ikke vet, da du tar denne perioden om gangen fram til ny legetime. 
begynner hun å spør hvorfor? ( noe hun inne har lov til) kan du faktisk si at det ikke er jobbrelatert, med det svaret lukker du samtalen. Så lenge det ikke er jobbrelatert skal ikke hun grave og spør. 

eller du kan velge å være åpen og fortelle at du har en depresjon som gjør at du ikke kan jobbe. 
Ikke vær tvilende i svarene dine om noen sier: du kan jo… du bør jo… 

bare si at du har ei plan sammen med legen og at du helst ikke vil snakke om dette på jobb

 

Anonymkode: f929e...db7

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg skal gi dette en sjanse nå. Legen er veldig på og har sagt at han skal gi meg alle mulige hjelpemidler han kan. Nå foreløpig har jeg fått akutteam som ringer og jeg skal på samtale imorgen med legen for å snakke vidre om hva slags behandling jeg trenger. Bare dette har hjulpet litt, at han tar meg på alvor og viser omsorg, så idag har jeg klart å vaske 3 runder med klær, sette på oppvaskmaskin, byttet sengetøy og laget middag fra bunn. Det er vel ganske bra etter å ha ligget i et mørkt rom i 3 dager i strekk og så vidt orket å gå på do. 

Anonymkode: 9d29a...38f

Så fint at du har fått til så mye:) 

Anonymkode: ff999...5b1

AnonymBruker
Skrevet

Vel, med "alvorlige selvmordstanker" så er selvfølgelig sykemelding det du skal ha. 

Men min erfaring som "bare" har angst, og var sykemeldt i 4 uker grunnet angst: ja, det hele ble bare mye verre, og vokste på seg av å gå hjemme og marinere i det. Føler jeg har kjempet meg tilbake i jobben hver dag i ettertid. Skulle ønske at fastlegen kunne tilby terapi i stedet for sykemelding. 

Anonymkode: 65f24...a4c

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...