Redd for at barnet skal dø.

[AnonymBruker]

Jeg går med en frykt om at barnet kommer til å dø føre meg. Vet det er dumt å tenke sånn, men det går veldig inn på meg. Tankene mine er at hvis barnet mitt dør, går jeg sammen med barnet i graven.

tanken gjør så vondt! Barnet er det eneste jeg har igjen å det er min store kjærlighet.

Anonymkode: 6402f...a1e

[AnonymBruker]

Kjære deg .. Denne angsten kommer fra et sted , og den har fått blomstre etter du har fått  barn. 
Søk hjelp med fastlegen og be om han henviser til deg til utdredning for terapi. 
Du kan ikke gå rundt og ha det så vondt ! ❤️

Anonymkode: 31c0e...b76

[Kittycolours]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjære deg .. Denne angsten kommer fra et sted , og den har fått blomstre etter du har fått  barn. 
Søk hjelp med fastlegen og be om han henviser til deg til utdredning for terapi. 
Du kan ikke gå rundt og ha det så vondt ! ❤️

Anonymkode: 31c0e...b76

Endret 30. mai 2023 av Kittycolours

[AnonymBruker]

Takk❤️

Anonymkode: 6402f...a1e

[AnonymBruker]

Nei, å dø gjør man jo når man er gammel, det er ikke noe barn pleier å drive med. Mye annet styr med barn man må håndtere, har ikke tid til å tenke på usannsynligheter.

Anonymkode: e4539...1bf

[AnonymBruker]

Jeg kan også ha de tankene. Men de preger ikke livet mitt. Jeg kan også være redd for å dø fra barna og ikke være der for å beskytte de 

Anonymkode: fc58d...2a4

[AnonymBruker]

Jeg har det samme. Den frykten er så voldsom, at det kan ta over hele dagen og natta hvor jeg så og si blir liggende  fosterstilling. Jeg har prøvd å søke hjelp, men da jeg ble vurdert til hjelp og under samtaler med psykiatrisk sykepleier fikk jeg beskjed om at "alle" følte det slik🙃

Anonymkode: d0af3...215

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har det samme. Den frykten er så voldsom, at det kan ta over hele dagen og natta hvor jeg så og si blir liggende  fosterstilling. Jeg har prøvd å søke hjelp, men da jeg ble vurdert til hjelp og under samtaler med psykiatrisk sykepleier fikk jeg beskjed om at "alle" følte det slik🙃

Anonymkode: d0af3...215

Det var en dårlig vurdering. Jeg kan ha ulike tanker om "tenk hvis....skjer", men det blir ofte med tanken. Men hvis jeg hadde grublet hele dagen og slitt med søvn pga det, så hadde det jo faktisk vært et problem. Det er vel så stor trøkk i psykiatrien at de prøver å luke ut alle de kan med dårlige unnskyldninger om at det ikke er et problem nok.

Anonymkode: 1bf11...434

[Mt3]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har det samme. Den frykten er så voldsom, at det kan ta over hele dagen og natta hvor jeg så og si blir liggende  fosterstilling. Jeg har prøvd å søke hjelp, men da jeg ble vurdert til hjelp og under samtaler med psykiatrisk sykepleier fikk jeg beskjed om at "alle" følte det slik🙃

Anonymkode: d0af3...215

Jøss, for en psykiatrisk sykepleier. Greit at det er helt normalt å innimellom tenke tanken og kjenne på frykten for å miste barnet eller at en selv går bort før barnet er voksent, men om tanken blir så altoverskyggende at den tar plass hele døgnet og får en til å ligge i fosterstilling så er det absolutt behov for hjelp etter min mening.

[AnonymBruker]

Fikk den angsten selv da jeg fikk barn og leste at hvert år dør 500! barn under 5 år. Greit at det er lavt, men jeg synes det er så ekstremt høyt. 

Anonymkode: 78b56...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fikk den angsten selv da jeg fikk barn og leste at hvert år dør 500! barn under 5 år. Greit at det er lavt, men jeg synes det er så ekstremt høyt. 

Anonymkode: 78b56...d95

Hvor i alle dager har du det tallet fra? Og hvilke land sikter du til? For det dør ikke 500 barn i Norge hvert år! 

Anonymkode: e30a1...579

[Eplejuice123]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fikk den angsten selv da jeg fikk barn og leste at hvert år dør 500! barn under 5 år. Greit at det er lavt, men jeg synes det er så ekstremt høyt. 

Anonymkode: 78b56...d95

Nei, det dør ikke 500 barn hvert år. Hevder du dette må du komme med kildehenvisning. 

Men ja, det er barn som får kreft og noen dør.

Det er barn som begår selvmord.

Ja, tanker og frykt om å dø fra, eller at de dør fra meg kan dukke opp ofte, nen jeg må IKKE la de overstyre meg.

For det er kun en frykt, den er ikke reell.

Hvis den frykten én dag blir reell, må vi deale  Med det uansett og stå i det, uansett hvor vondt det er..vi må leve her og nå og nyte tiden vi har sammen.

[AnonymBruker]

Jeg hadde akkurat det samme, det var en fødselsdepresjon. Jeg fikk hjelp og er nå mye bedre. 

Anonymkode: 5df02...00a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et barn som var veldig syk og holdt på å dø. Det gikk bra, men hun er fortsatt syk og fungerer ikke. 

Det som jeg ble redd for etterpå var at jeg skulle dø. Ikke fordi at jeg skulle dø...men at ingen var der for henne hvis jeg døde. Ingen kunne fylle mine sko og ta seg av henne. Det er en slags angstfølelse som jeg tror kommer av stresset og det å føle seg litt overveldet. 

Stort sett skal ingen dø..før dere er gamle. Du forhåpentligvis når ditt barn er vel voksent og kan ta vare på seg selv. Men som foreldre er vi bekymret. Bare vent til ungdomsårene..!! Ja, da kan du få velte deg i angst og bekymringer. Men du må jo ta tak i deg selv og være fornuftig. 

Anonymkode: b9186...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg går med en frykt om at barnet kommer til å dø føre meg. Vet det er dumt å tenke sånn, men det går veldig inn på meg. Tankene mine er at hvis barnet mitt dør, går jeg sammen med barnet i graven.

tanken gjør så vondt! Barnet er det eneste jeg har igjen å det er min store kjærlighet.

Anonymkode: 6402f...a1e

Tror nok ikke du går i graven med barnet nei. Men, gjør du det, da snakker vi skikkelig kjærlighet. Lykke til:)

Anonymkode: a78b1...9f0

[Besina]

Jeg har ocd og sliter med det samme. Det er viktig at du oppsøker hjelp før frykten sluker deg helt!