Hvordan takler dere de som er i offerrollen, syter og klager uten å ville hjelpe seg selv?

[AnonymBruker]

Men som du er glad i, og ikke ønsker å kutte ut? Merker at jeg snart ikke har noe valg, for det er ekstremt tappende. 

Anonymkode: 6fbec...856

[AnonymBruker]

Jeg faser de ut.

Anonymkode: b2c5f...8d5

[AnonymBruker]

Jeg mister sympati med dem.

Hvis jeg ønsker å beholde kontakten med dem, og de klager mye, så hadde jeg først forsøkt å bare skifte samtaleemne og se om de tok hintet. Hvis ikke, så hadde jeg gitt beskjed. Jeg hadde sagt at jeg forstår at de er i en vanskelig situasjon, men det er tappende og slitsomt å høre på så mye klaging.

En tredje måte er å spørre dem: "Du prater en del om dette så jeg forstår at det er vanskelig for deg. Hva tenker du at du kan gjøre med situasjonen, slik at det blir bedre for deg?"

Anonymkode: 7f4d2...879

[AnonymBruker]

Sier fra gjentatte ganger at de må gjøre noe med saken, få hjelp etc og hvis ikke det funker si at det er tapende og slitsomt for meg å høre på når jeg ikke kan hjelpe eller gjøre noe med saken og at det er fint om vi heller kan ha det positivt når vi er sammen/snakker. 

Anonymkode: 2ebd3...eab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sier fra gjentatte ganger at de må gjøre noe med saken, få hjelp etc og hvis ikke det funker si at det er tapende og slitsomt for meg å høre på når jeg ikke kan hjelpe eller gjøre noe med saken og at det er fint om vi heller kan ha det positivt når vi er sammen/snakker. 

Anonymkode: 2ebd3...eab

Tappende*

Anonymkode: 2ebd3...eab

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva som er krevende med det, egentlig? Det trigger ikke noe i meg som gjør at jeg syns det er krevende. Tror dere som syns sånt er veldig fy-fy har noe ubearbeidet i dere selv.

Anonymkode: 1decc...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg mister sympati med dem.

Hvis jeg ønsker å beholde kontakten med dem, og de klager mye, så hadde jeg først forsøkt å bare skifte samtaleemne og se om de tok hintet. Hvis ikke, så hadde jeg gitt beskjed. Jeg hadde sagt at jeg forstår at de er i en vanskelig situasjon, men det er tappende og slitsomt å høre på så mye klaging.

En tredje måte er å spørre dem: "Du prater en del om dette så jeg forstår at det er vanskelig for deg. Hva tenker du at du kan gjøre med situasjonen, slik at det blir bedre for deg?"

Anonymkode: 7f4d2...879

De tingene sa jeg til en kompis, skiftet samtaleemne og sa omtrent det du skrev. Han reiste seg og skrek at han har rett til sine følelser, at han ikke kan gjøre noen ting rett, at jeg ikke godtar ham som han er pluss pluss.  Jeg ble veldig skremt og veldig usikker. 

Anonymkode: 01218...c7a

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg mister sympati med dem.

Hvis jeg ønsker å beholde kontakten med dem, og de klager mye, så hadde jeg først forsøkt å bare skifte samtaleemne og se om de tok hintet. Hvis ikke, så hadde jeg gitt beskjed. Jeg hadde sagt at jeg forstår at de er i en vanskelig situasjon, men det er tappende og slitsomt å høre på så mye klaging.

En tredje måte er å spørre dem: "Du prater en del om dette så jeg forstår at det er vanskelig for deg. Hva tenker du at du kan gjøre med situasjonen, slik at det blir bedre for deg?"

Anonymkode: 7f4d2...879

Syns du det er vanskelig/krevende å være støttende på generelt basis? Det er jo ikke noe annet vedkommende ønsker da. Trenger ikke være hjelp eller løsninger. Bare støtte.

Anonymkode: 1decc...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hva som er krevende med det, egentlig? Det trigger ikke noe i meg som gjør at jeg syns det er krevende. Tror dere som syns sånt er veldig fy-fy har noe ubearbeidet i dere selv.

Anonymkode: 1decc...847

Det er krevende å lytte til repetetiv klaging, og folk som vil ha ens råd over lang tid.

Så er de jo ikke interessert, du er bare deres søppelbøtte.

Man bruker energi til ingenting liksom. 

Anonymkode: 9e804...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hva som er krevende med det, egentlig? Det trigger ikke noe i meg som gjør at jeg syns det er krevende. Tror dere som syns sånt er veldig fy-fy har noe ubearbeidet i dere selv.

Anonymkode: 1decc...847

Eller de har mange slike personer i nettverket sitt, samt manglende grenser så de blir spist opp og sine egne behov blir ikke ivaretatt. 

Anonymkode: 7c94e...5a9

[AnonymBruker]

Det er krevende å høre på syting og klaging uansett årsak. Når det er sagt, så er det absolutt innafor å lette det man har på hjertet. Men om det er gjentakende det samme om og om igjen, så blir det tungt for den som hører på. 
 

Mennesker som generelt finner problemer i alt er energitappende. 

Anonymkode: 6be19...d0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hva som er krevende med det, egentlig? Det trigger ikke noe i meg som gjør at jeg syns det er krevende. Tror dere som syns sånt er veldig fy-fy har noe ubearbeidet i dere selv.

Anonymkode: 1decc...847

Det er ikke krevende, det er drit irriterende med folk som klager og klager uten å gidde og løfte en finger for å få det bedre.

Anonymkode: b2c5f...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke krevende, det er drit irriterende med folk som klager og klager uten å gidde og løfte en finger for å få det bedre.

Anonymkode: b2c5f...8d5

Men det er ikke alle problemer som kan løses. Er du en sånn «det er jo bare å»-person? Snakk om å være drit irriterende! 

Anonymkode: 0c17f...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men det er ikke alle problemer som kan løses. Er du en sånn «det er jo bare å»-person? Snakk om å være drit irriterende! 

Anonymkode: 0c17f...830

Hva om noen snakker kun om de samme problemene år ut og inn, fokuserer kun på det og alltid er offeret i egne historier, hadde du orket det?

Anonymkode: 01218...c7a

[AnonymBruker]

Jeg har en person i omgangskretsen som bruker diagnosen sin som unnskyldning for å slippe unna arbeidsoppgaver. Jeg vet jeg sikkert får kritikk for å skrive dette, men jeg vet hva vedkommende sliter med og jeg vet også at min totalbelastning er større. 
Vedkommende har også begynt å finne andre unnskyldninger for å slippe arbeidsoppgaver, unnskyldninger som ikke på noen måte er relatert til diagnose.
Jeg har mine utfordringer å slite med, og blir sliten av å måtte vise støtte for problemer som at vedkommende ikke klarer bestemme seg for hva h*n skal ha på brødskiva. Etterpå benker personen seg foran TV med en øl for å slappe av siden valg av pålegg var så utmattende, og overlater til meg å klippe plen, vaske klær, handle osv. 
Jeg har min andel av tvangstanker jeg også, i tillegg til andre og større problemer, og jeg jobber med mine tvangstanker i det stille. Tvinger meg selv, rett og slett. Jeg orker ikke la denne personens klaging ta så voldsomt mye plass, da jeg opplever det som triggende,  Jeg har allerede levd i skyggen av av en far med tvangstanker som skal tas hensyn til for enhver pris, og orker ikke en gjentagelse av dette. Vedkommende er hyggelig, men jeg orker ikke alt dette pratet.

Anonymkode: 06bd1...8f2

[AnonymBruker]

Det er selvsagt både kjedelig og slitsomt å høre om de samme, gamle problemene gang på gang. Men er man en god venn så lytter man med så godt man kan, selv om det sikkert finnes en grense for de fleste. 

Men det folk kan drite i er å tro at de skal komme med løsninger. Min erfaring er at man ønsker støtte og at noen lytter til deg. Veldig sjeldent ønsker man råd. Og veldig sjeldent finnes det gode råd som ikke allerede er vurdert. Mest sannsynlig vet vedkommende veldig godt hvorvidt man anser at det finnes en rimelig løsning på problemet eller ei.

Om du som venn som er typen til å pepre din triste venn med gode råd og deretter bli indignert fordi vennen din ikke følger dem, er du mest sannsynlig mer opptatt av deg selv og bli hørt i en situasjon som ikke bør handle om deg. 

Anonymkode: 163f7...3df

[AnonymBruker]

Noe av det verste med slike folk er at de driter i deg også. Jeg opplevde dødsfall av mine nærmeste og måtte høre på at de igjen klaget over tap av et forhold 9 år siden. Jeg mener.. de spurte ikke en gang hvordan det gikk med meg, bare veltet i egen sorg over noe de dro frem der og da. Alltid være offeret uansett hvem som sitter rundt bordet.

Anonymkode: 01218...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noe av det verste med slike folk er at de driter i deg også. Jeg opplevde dødsfall av mine nærmeste og måtte høre på at de igjen klaget over tap av et forhold 9 år siden. Jeg mener.. de spurte ikke en gang hvordan det gikk med meg, bare veltet i egen sorg over noe de dro frem der og da. Alltid være offeret uansett hvem som sitter rundt bordet.

Anonymkode: 01218...c7a

Ja, det er dessverre sånn enkelte mennesker er.

Anonymkode: 06bd1...8f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Syns du det er vanskelig/krevende å være støttende på generelt basis? Det er jo ikke noe annet vedkommende ønsker da. Trenger ikke være hjelp eller løsninger. Bare støtte.

Anonymkode: 1decc...847

Hvor lenge skal den støtten vare da? Jeg har opplevd at den har vart i flere år, fordi personen generelt er misfornøyd som person. Forferdelig energitappende. 

Anonymkode: 24f91...1ee

[Yodas]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva om noen snakker kun om de samme problemene år ut og inn, fokuserer kun på det og alltid er offeret i egne historier, hadde du orket det?

Anonymkode: 01218...c7a

Jeg orker ikke det, derfor har jeg kuttet ut en sånn person.