Flere som kjenner på ensomhet som er litt opp i åra…:) men under 50:) hehe

[vannm75]

Jeg er en mann i slutten av 40 årene, er innflytter til en mindre by på vestlandet. Har vært singel siste 6-8 mnd, etter at det ble slutt med kjæresten gjennom 5-6 år. Eg har ei datter på 15 som eg ser dann og vann. Eg har få skikkelig gode venner, og 1-2 venner eg har, bor på andre kanter av landet, familien bor også over 70 mil fra meg. Så eg føler meg fryktelig ensom. Dette merka eg særlig etter at eg ble singel.  Eg er nok en introvert type, som liker meg best hjemme. Etter jobb går mye av tida til å sitte foran iPad.. men har tatt noen grep, og aktivisert meg ved  å ta på meg ulike oppdrag. /småjobber. Har også fått meg noen nye hobbyer. Men eg er ikke den som løper på byen.. ikke engasjerer jeg meg i lokale lag og foreninger. Har ikke sosial kontakt med kollegaer. Misliker sterkt å være alene, og er nok skapt for å være i forhold.  Har hatt noen sporadiske små bekjentskaper, som forsvinner i periferien med tid og stunder. men synes det er vanskelig å etablere et tillitsfullt og nære vennskap. Vet ikke helt hva eg ville med dette innlegget, men, godt å få det ut.. hehe. Merker eg gjør meg litt sårbar no da, men skit i…. Som de sier her på disse trakter…

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke engasjere deg i lokale lag og foreninger? Www.frivillig.no

Anonymkode: fed72...e80

[vannm75]

Joda, Spørs om eg bare skal gi det et forsøk da..:) 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også litt på det der, men nå har jeg akkurat blitt singel, og har noen venninner. Synes det er stusslig å ikke ha noen å snakke om dagligdagse ting med, ingen å snakke om småting som skjedde på jobb om, ingen det er selvfølgelig å planlegge fritid og ferie med. Kan selvsagt gjøre ting med venninner også, og det gjør jeg jo, men føler meg ensom når det går dager mellom at noen har tatt kontakt. Og 

Anonymkode: b5c88...a69

[vannm75]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg kjenner også litt på det der, men nå har jeg akkurat blitt singel, og har noen venninner. Synes det er stusslig å ikke ha noen å snakke om dagligdagse ting med, ingen å snakke om småting som skjedde på jobb om, ingen det er selvfølgelig å planlegge fritid og ferie med. Kan selvsagt gjøre ting med venninner også, og det gjør jeg jo, men føler meg ensom når det går dager mellom at noen har tatt kontakt. Og 

Anonymkode: b5c88...a69

Jadet kjenner eg veldig på.. d med fritid og ferier. Og höytider..:( forstår deg og kossn du har det ja… vestlandet her.  

[AnonymBruker]

Ja, føler på ensomhet i det dagligdagse. Har mange venner på den sosiale fronten og deltar der når jeg har lyst i helger.

Er hverdagene som er litt kjipe og det holder med jobben jeg har av aktiviteter da egentlig, ikke energi til mere på ettermiddager. 

Samme med ferie, hyggelig å planlegge med andre enslige venninner, MEN er noe annerledes med å kunne skape minner med en partner også.

Om og når partner dukker opp er en annen ting, synes det er vanskelig å treffe «den rette» i voksen alder (er 43 og har tre barn)….. Tinder er ikke noe for meg. Har forsøkt. 

Anonymkode: 2e06f...4f9

[vannm75]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, føler på ensomhet i det dagligdagse. Har mange venner på den sosiale fronten og deltar der når jeg har lyst i helger.

Er hverdagene som er litt kjipe og det holder med jobben jeg har av aktiviteter da egentlig, ikke energi til mere på ettermiddager. 

Samme med ferie, hyggelig å planlegge med andre enslige venninner, MEN er noe annerledes med å kunne skape minner med en partner også.

Om og når partner dukker opp er en annen ting, synes det er vanskelig å treffe «den rette» i voksen alder (er 43 og har tre barn)….. Tinder er ikke noe for meg. Har forsøkt. 

Anonymkode: 2e06f...4f9

Hvor holder du til da? Vestlandet her..:) ser ut som vi har noe tilfelles iallfall…hehe

[AnonymBruker]

vannm75 skrev (På 30.5.2023 den 3.41):

Jeg er en mann i slutten av 40 årene, er innflytter til en mindre by på vestlandet. Har vært singel siste 6-8 mnd, etter at det ble slutt med kjæresten gjennom 5-6 år. Eg har ei datter på 15 som eg ser dann og vann. Eg har få skikkelig gode venner, og 1-2 venner eg har, bor på andre kanter av landet, familien bor også over 70 mil fra meg. Så eg føler meg fryktelig ensom. Dette merka eg særlig etter at eg ble singel.  Eg er nok en introvert type, som liker meg best hjemme. Etter jobb går mye av tida til å sitte foran iPad.. men har tatt noen grep, og aktivisert meg ved  å ta på meg ulike oppdrag. /småjobber. Har også fått meg noen nye hobbyer. Men eg er ikke den som løper på byen.. ikke engasjerer jeg meg i lokale lag og foreninger. Har ikke sosial kontakt med kollegaer. Misliker sterkt å være alene, og er nok skapt for å være i forhold.  Har hatt noen sporadiske små bekjentskaper, som forsvinner i periferien med tid og stunder. men synes det er vanskelig å etablere et tillitsfullt og nære vennskap. Vet ikke helt hva eg ville med dette innlegget, men, godt å få det ut.. hehe. Merker eg gjør meg litt sårbar no da, men skit i…. Som de sier her på disse trakter…

Så du er en sosialt lat mann som ikke gidder å ta ansvar for eget liv, men bare ønsker deg ei dame som skal gjøre den sosiale jobben for deg? Ta tak i deg sjøl, gutt! Ikke sitt inne og glo på ipaden mens du venter på å finne ei dame til å fikse det stusselige livet ditt. Fiks det sjøl. 
Si ja til alt, om det skulle dukke opp sosiale tilbud. F eks lønningspils på jobb. Eller nå som det er sommer snart, foreslå noe selv, kanskje en dag med fint vær. Gjenoppliv de bekjentskapene, inviter på noe. Fisketur, treningsøkt, harrytur, konsert, en øl.

Har du slekt? Kontakt dem. Vær med med dattera di. Osv osv.

Anonymkode: 7d278...86c

[AnonymBruker]

Det første du må gjøre er å skape deg et liv utenom kg og nettet. 

Anonymkode: 34e4b...84a

[AnonymBruker]

I og med at du har mye fritid, har du frihet og mulighet til å oppsøke sosiale arenaer. Jeg ville sett hva som fantes av foreninger og fritidstilbud. 

Å melde seg frivillig innen noe, eller gjøre noe hvor du ikke er passiv deltaker, er gjerne det som lettest gir kontakt med andre der. 

Jeg begynte på kampsport, og fikk mye sosial kontakt med folk der, men ingen venner. Vi pratet aldri utenom treningene. Men det var nok kanskje min egen feil - jeg turte aldri å spørre noen om de ville ta en kaffe etc, jeg var redd det ville bli kleint på treningene fremover om de ikke ville.. Men jeg fikk i det minste sosial kontakt mens vi var på trening, og det hjalp meg veldig mye

Jeg har alltid vært viggo venneløs, og aldri hatt mer enn 1-2 venner. Nå har jeg knapt det engang, en "venninne" jeg egentlig ikke liker, som jeg treffer 3-4 ganger i året.. 

Jeg er i førti-årene, men har mann og barn. Jeg har ikke tid til å leite etter nye venner, og hadde jeg fått det, ville det blitt lite tid til å pleie vennskapet.. Jeg har heldigvis mannen, som er bestevennen min, men jeg savner å ha flere venner. Noen å prate med som IKKE er mannen. 

Anonymkode: 23226...4e7

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig i at du skal være mer sosial enn du liker. Vær sosial sånn du foretrekker. Det er lurt å oppsøke verden utenfor ipad, gå tur hver dag. 

Vær mer sammen med din datter hvis du vil? 15åringer må ikke tilbys kontakt men du som pappa må ta ansvar og holde kontakt. 

Få deg en date, mange liker introverte menn så vær ærlig om du f eks lager deg en profil på datingapper 😄

 

Lykke til! 

Anonymkode: 43dac...700

[AnonymBruker]

vannm75 skrev (På 30.5.2023 den 3.41):

Eg er nok en introvert type, som liker meg best hjemme. (...) Misliker sterkt å være alene, og er nok skapt for å være i forhold.  

Så du ønsker en som er hjemme med deg? Høres ut som du trenger en hund.

Hva mener du med 'hehe' på slutten i overskriften din? Den får deg til å virke meget usikker på deg selv.

Anonymkode: 7e5b0...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Så du ønsker en som er hjemme med deg? Høres ut som du trenger en hund.

Hva mener du med 'hehe' på slutten i overskriften din? Den får deg til å virke meget usikker på deg selv.

Anonymkode: 7e5b0...543

For en tåpelig kommentar. Ca 1/3 av befolkningen er introverte, og veldig mange av oss ønsker nettopp det ts vil ha: en partner som man kan være hjemmekjær med. 

Både mannen og jeg er introverte, og vi elsker begge to å være hjemme. Jeg hadde aldri orket å være i et forhold med en som ikke også foretrakk å bare være hjemme i fred og ro. 

Anonymkode: 23226...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2023 den 8.03):

Så du er en sosialt lat mann som ikke gidder å ta ansvar for eget liv, men bare ønsker deg ei dame som skal gjøre den sosiale jobben for deg? Ta tak i deg sjøl, gutt! Ikke sitt inne og glo på ipaden mens du venter på å finne ei dame til å fikse det stusselige livet ditt. Fiks det sjøl. 
Si ja til alt, om det skulle dukke opp sosiale tilbud. F eks lønningspils på jobb. Eller nå som det er sommer snart, foreslå noe selv, kanskje en dag med fint vær. Gjenoppliv de bekjentskapene, inviter på noe. Fisketur, treningsøkt, harrytur, konsert, en øl.

Har du slekt? Kontakt dem. Vær med med dattera di. Osv osv.

Anonymkode: 7d278...86c

YES MAN!

Anonymkode: 42489...a8d