Jeg syns spedbarnsperioden er så tøff at jeg angrer

[AnonymBruker]

Jeg synes livet mitt har blitt et hamsterhjul uten ende. Det er ingen ro, ingen pause, aldri hvile.

Vi er begge utslitte, og det er ingen vei tilbake

Elsker barnet mitt over alt på jord, men arbeidsbelastningen vi har er helt jævlig

Hjertesukk

 

Anonymkode: 06a43...5e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes livet mitt har blitt et hamsterhjul uten ende. Det er ingen ro, ingen pause, aldri hvile.

Vi er begge utslitte, og det er ingen vei tilbake

Elsker barnet mitt over alt på jord, men arbeidsbelastningen vi har er helt jævlig

Hjertesukk

 

Anonymkode: 06a43...5e2

Føler så med deg ❤️ Sånn var det her også, i tillegg hadde barnet kolikk og skrek døgnet rundt. Hatet tilværelsen! Men heldigvis går tiden fort, selv om det ikke virker sånn nå. Hold ut, dag for dag. De forandrer seg fort, og plutselig er de mindre krevende. Merket stor forskjell på få uker. Få avlastning! Du har all min medfølelse. Og du, det blir bra til slutt - lover! 

Anonymkode: f3f76...f92

[Sententia]

Det går over. Og så er det andre ting som er slitsomt. Men det går over det og. 
 

jeg har trua på deg og dere! 

[AnonymBruker]

Hold ut. Prøv å nyte de gode stundene. Alle angrer litt 😂 Det blir mye bedre! 

Anonymkode: 2b31a...efd

[AnonymBruker]

Det som hjalp meg er å bare godta at det er sånn det er. Og huske at selv om dagene (og nettene) virker lange og slitsomme, så varer det ikke evig. 
 

Legg minst mulig planer, ta hver dag som den kommer. Finn den beste løsningen som passer deg /dere og som kjennes mest rett ut uansett hva helsesøster eller besteforeldre eller venner kommer med av råd… ikke vær så opptatt av skinnende rent hus og sånne ting. Ta imot hjelp når den tilbys, Finn måter å forenkle hverdagen på. Mye av tiden går på soving og amming/flaske…. Sånn er det bare

Det virker ikke sånn nå, men det BLIR bedre! 

Anonymkode: f9e80...dfd

[AnonymBruker]

Må også legge til at når jeg skulle få mitt første barn var jeg så opptatt av selve fødselen at jeg ikke leste mer om selve livet etter babyen… det fjerde trimester f eks. Var jo et sjokk når man plutselig er i den 10. natten med lite søvn og blir besten helt gærn og på gråten av småting… 

Anonymkode: f9e80...dfd

[AnonymBruker]

Bestill sterilisering i morgen. Mens du husket hvor slitsomt det er.

Anonymkode: 0048a...4d2

[Sententia]

Anbefaler forresten å følge færre folk som har «perfekt» spedbarnstid om du følger sånne folk. Har skjønt at mange leser mye om disse perfekte familiene. 
 

vel.. jeg tror 90% har det tøft stadig vekk. Og det er alt for få som snakker om det! Samme med graviditet. Vi hører jo bare om disse med gløøøøød og at alt de tenker på er baby showers og perfekte barnerom. Så har du oss andre som satt i rullestol pga bekkenløsning eller som spydde i 9 mnd. Som ikke orket tanken på å handle inn en dritt, og som iiinnimellom tenkte at en abort hadde vært bedre, selv om vi egentlig ikke mente det. Alt var bare svart. 
 

på tide det blir fokus på at graviditet og spedbarnsperiode kan være et sant helvete!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Må også legge til at når jeg skulle få mitt første barn var jeg så opptatt av selve fødselen at jeg ikke leste mer om selve livet etter babyen… det fjerde trimester f eks. Var jo et sjokk når man plutselig er i den 10. natten med lite søvn og blir besten helt gærn og på gråten av småting… 

Anonymkode: f9e80...dfd

Enig. For oss var det ivf som tok alt av menral kapasitet. Fokuset var å nå målet, så kunne alt om fertilitet og medisiner etc. Ble rene besettelse. Fødsel brydde jeg meg ikke om, for veien dit var så tøff, så kunne fint føde bare jeg fikk gleden av en positiv test. Det gjorde sitt til at jeg ikke turte tenke lenger heller. Fikk skikkelig sjokk da jeg hadde barnet i armene og barseltiden stod for tur

Anonymkode: 06a43...5e2

[myMa]

1. Prøv å avløse hverandre litt når det går. Sånn at ikke begge er i hamsterhjulet hele tiden liksom. Stol på at den andre klarer oppgaven.

2. Gjør det så enkelt som mulig ellers i hverdagen. Enkle middager, bare det viktigste husarbeidet osv.

3. Be om avlastning fra familie om dere har mulighet til det. Folk flest er bare glad for å hjelpe til. Om ikke med babyen, så kanskje lage middag en dag eller vaske litt mens du triller en tur f eks.

[Mt3]

Det er overveldende å bli foreldre, og en stor endring fra livet som var.

Trekk pusten dypt og prøv å slapp av, ta ting som det kommer. Babyen blir desverre langt mer urolig om vi som foreldre stresser, blir litt det samme som å fungere sammen med dyr -greier en å projektere ro så smitter det over.

Det å være så trøtt og sliten at en har lyst til å kaste babyen ut vinduet er helt normalt, å faktisk gjøre det er ikke normalt 😊 for ja, så ille er det innimellom. Men så finner en ut at om en setter på viften så sover babyen, eller om den får ligge på mor/far, eller om den får ligge helt alene nede i vognbaggen.... 

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, det er en enorm omveltning å få barn, det er tidvis fryktelig slitsomt og jeg tror nok de aller fleste har tanker om at de angrer innimellom! Når man står midt oppi det så virker det så endeløst, men vit at det blir lettere, det blir bedre og plutselig så nyter du tilværelsen igjen. Jeg synes de første 6 månedene var kjempetunge med begge barna, og det var først etter de passerte året at jeg virkelig begynte å kose meg. Nå er de 2 og 5 og jeg elsker å være mamma! Så hold ut og fokuser på at den tunge tiden ikke er evigvarende! Ta den avlastningen dere har mulighet til å få fra familie/venner og avlast hverandre, sørg for å få litt tid alene og bytt på å sove. 

Anonymkode: abf20...3dc

[AnonymBruker]

Vi har dessverre ingen til å avlaste. Bor i en annen by enn foreldre. Venner har vi få av her, og de er ikke så nære at vi kan be om det. Vi avlaster hverandre så godt vi kan

 

TS

Anonymkode: 06a43...5e2

[Teardrop]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes livet mitt har blitt et hamsterhjul uten ende. Det er ingen ro, ingen pause, aldri hvile.

Vi er begge utslitte, og det er ingen vei tilbake

Elsker barnet mitt over alt på jord, men arbeidsbelastningen vi har er helt jævlig

Hjertesukk

 

Anonymkode: 06a43...5e2

Deler dere på hviletiden?
Dere må sove på "skift" og hvile når dere kan. Begge trenger ikke stå opp samtidig på natten feks.
Sov når baby sover på dagen.

[AnonymBruker]

Jeg angret selv da mitt barn var barn, men sørget for at jeg ikke måtte gjøre det flere ganger. Nå er «barnet» snart myndig og jeg er sååå glad for det. Savner ikke tilbake, Tiden gikk ikke fort når man står i det nei. Så du får all min medfølelse. 

Å forresten ungdomstiden er et jævla herk det også. 

Anonymkode: b703a...cea

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt ts og kan ikke annet enn å sende deg en klem ❤️ 

Det er beinhardt. Jeg har valgt å ikke få barn selv pga jeg ser hvor slitsomt det er for andre. Leste for ikke så lenge siden at det var mange fler enn man tror som angrer på å ha fått barn så du skal hvertfall ikke skamme deg over den følelsen, men som regel så blir det verdt det med årene. Gled deg til barnet blir 2 og lærer sine første ord, får en personlighet, og derfra bare blir bedre og bedre

Anonymkode: 448f1...0d3

[Tanuki]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har dessverre ingen til å avlaste. Bor i en annen by enn foreldre. Venner har vi få av her, og de er ikke så nære at vi kan be om det. Vi avlaster hverandre så godt vi kan

 

TS

Anonymkode: 06a43...5e2

Samme her, syntes det var helt grusomt slit med nr.1, enda han egentlig var en veldig enkel baby. Var en enorm omvelting å være 100% ansvarlig for et lite menneske, søvnmangel, usikkerhet på om jeg var god nok mor, reflux, slet noe sykt med amming, aldri nok søvn og et evig styr med kok av flasker.  Nesten så jeg ikke fatter at jeg vil gjøre alt det igjen, venter nummber 2 i høst. Men denne gangen skal jeg være flinkere til å prioritere søvn fremfor husarbeid, skal kjøpe sterilisator til flasker, prøver å forbedrede meg og er innstilt på å prøve amming igjen, men går det ikke skal jeg ikke seigpine meg selv i ukesvis, bedre å heller bruke mme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Vi har dessverre ingen til å avlaste. Bor i en annen by enn foreldre. Venner har vi få av her, og de er ikke så nære at vi kan be om det. Vi avlaster hverandre så godt vi kan

 

TS

Anonymkode: 06a43...5e2

sov sammen med baby samme hva tid det er, baby sover, sov. Drit i alt du har og gjøre, la mannen ta husarbeidet og det for ei stund, sov og amm, få han til å hjelpe litt med ei bleie og to på natta. Prioriter og sove når baby sover og husk å få mannen til å skaffe mat. Forvent kald mat, bli glad om den er varm. Men prioriter soving, dusjing er vanskelig å få til særlig om du er alene og det å farte rundt umulig. Så bare prøv å overleve og lev i takt med babyen nå i starten. Husk å få far til å bistå med andre ting og at du MÅ få mat i deg.

Anonymkode: 68451...9f7

[AnonymBruker]

Nøyaktig hva er det som er tøft? Er det noe du kan endre på? F.eks gi MME, ha en dag i uken hvor dere lager opp middager for hele uken fremover, senke krav ift vasking og rydding hjemme, legge deg tidligere/ sove når baby sover. 
 

Sover barnet i vogn, går det fint å legge babyen alene på gulvet med en babygym? Har du Stokke med new born Seat? Elektrisk vippestol? Det finnes så mye man kan gjøre for å lette på belastningen og ha med babyen på det man driver med… 

Anonymkode: 6e20a...fc7

[AnonymBruker]

Hvordan avlaster dere hverandre? Får dere hjelp av andre? 

Anonymkode: a8417...4ea