Kjenner dere familier hvor voksne barn velger å ikke ha kontakt med sine foreldre? Hva er årsaken til dette? 🤔

[AnonymBruker]

Hvis det er to eller flere voksne barn i familien og ALLE velger å ikke ha kontakt med foreldrene, er det noe galt med foreldrene? 

Anonymkode: 14b38...a56

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig tenker jeg? Omsorgssvikt er et eksempel jeg kjenner til. 

Anonymkode: 3b0b3...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mest sannsynlig tenker jeg? Omsorgssvikt er et eksempel jeg kjenner til. 

Anonymkode: 3b0b3...ae1

Vi er tre søsken og ingen av oss har kontakt med mora. Hun mener selvfølgelig at ingenting er galt med henne og vi tre er "utakknemlige idioter". 

Anonymkode: 14b38...a56

[AnonymBruker]

Venninna mi. Hun vokste opp med et helt vanvittig antall stefedre, da moren ikke klarte å være singel i en dag engang. Hun holder fremdeles på sånn, eneste forskjellen er at forholdene varer litt lenger enn de gjorde når hun var yngre. 

Venninna mi brøt kontakten fordi hun allerede som barn kjente null trygghet pga gjennomtrekket med mannfolk ut og inn av livet hennes. Mora sitter idag på nettet og forteller om hvor sviktet hun føler seg av familien, og spesielt dattera altså min venninne. Har ført til at mange rundt mora er sint på min venninne fordi hun henges ut som den store stygge ulven og kun har hørt moral versjon og ikke datteren. Venninna mi har heller ikke noe behov for å forklare eller snakke om dette til andre enn de hun anser som de aller nærmeste. 

Anonymkode: 14b60...164

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke ønsker å vie mer av min tid og liv til å få høre for en skuffelse jeg er, hvor stygg jeg er, så mye bedre alle andre er bare fordi jeg ikke fulgte planen de hadde lagt for livet mitt. 

Anonymkode: b6fac...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Venninna mi. Hun vokste opp med et helt vanvittig antall stefedre, da moren ikke klarte å være singel i en dag engang. Hun holder fremdeles på sånn, eneste forskjellen er at forholdene varer litt lenger enn de gjorde når hun var yngre. 

Venninna mi brøt kontakten fordi hun allerede som barn kjente null trygghet pga gjennomtrekket med mannfolk ut og inn av livet hennes. Mora sitter idag på nettet og forteller om hvor sviktet hun føler seg av familien, og spesielt dattera altså min venninne. Har ført til at mange rundt mora er sint på min venninne fordi hun henges ut som den store stygge ulven og kun har hørt moral versjon og ikke datteren. Venninna mi har heller ikke noe behov for å forklare eller snakke om dette til andre enn de hun anser som de aller nærmeste. 

Anonymkode: 14b60...164

Du beskriver min mor. Etter at hun ble skilt fra pappa, var det 150 tusen kjærester, og hvilke kjærester da...Alkoholikere, tidligere innsatte, voldelige, narsissister...bare slike. Som klaget på at barna hennes (vi) spiste måten disse kjærestene kjøpte (!!), slo oss barna...og hvordan reagerte mora? Hun avsluttet ikke de forholdene, hun valgte kjærestene igjen og igjen, og begrunnet det med "dere vokser opp og forlater meg, hvem skal jeg bo sammen med da?" 

Anonymkode: 14b38...a56

[AnonymBruker]

Har ikke brutt kontakten helt, men har begrenset den. Grunnen er at de kun er interessert i seg selv. Har ikke tall på hvor mange samtaler det har vært hvor jeg er den eneste som stiller spørsmål, oppfølgingsspørsmål og viser interesse. Hvis jeg uoppfordret snakker om meg selv, så er det bare ja og ha i to minutter før de er igang om seg selv igjen. Viser heller ikke interesse for barnebarna.
 

Under oppveksten min så sluttet de å bry seg da jeg var sånn ca 9 år. Det eneste jeg fikk hjemmefra var mat, drikke og beskjeder om hvilket husarbeid jeg skulle gjøre. Fikk etter hvert lommepenger, men da skulle disse dekke alt av klær også. Ingen hyggelige samtaler eller oppmuntrende råd. De viste ingen interesse for meg og mine interesser. Hvis jeg spurte om noe, feks om å bli kjørt et sted, ble de irritert og det var alltid nei. Jeg var ikke utagerende, men pliktoppfyllende og flink. Men med en utrolig dårlig selvfølelse og selvtillit fordi jeg følte meg så ubetydelig. 
Min far har stilt meg spørsmålet om det ikke var noe jeg kunne gjort annerledes. Jeg synes det er å plassere ansvaret feil, jeg var bare et barn og etter hvert tenåring, han var voksen. 

 

Anonymkode: 84481...a4b

[Maskinfører]

Nei gjør ikke det alle jeg kjenner er kjærlige familiemennesker alle blir inkludert der sånn  men når jeg tenker meg om så var det noe på morssiden 

Endret 29. mai 2023 av Maskinfører

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Fordi jeg ikke ønsker å vie mer av min tid og liv til å få høre for en skuffelse jeg er, hvor stygg jeg er, så mye bedre alle andre er bare fordi jeg ikke fulgte planen de hadde lagt for livet mitt. 

Anonymkode: b6fac...a82

Hvor lenge har dere ikke hatt kontakt? 

Anonymkode: 14b38...a56

[Tough cookie]

Kjenner ei jente som brøt kontakt med sin far da hun var 15 år, og har enda ikke kontakt med han nå 5 år etter.

Årsaken var at faren var alltid blakk pga skakkjørt livstil, og stjal penger fra hennes konto og en  sparegris hun hadde på rommet sitt der hun la penger hun fikk hver bursdag/jul.

 Hun bodde med moren men brøt all samvær etter at hun oppdaget at han stjal fra henne.

Endret 29. mai 2023 av Tough cookie

[AnonymBruker]

Kuttet helt ut mine foreldre, men jeg ble utsatt for grovt seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold. 

Anonymkode: 27e5c...734

[AnonymBruker]

Jeg vet om en mor som ikke lenger orker å ha kontakt med eget barn. Barnet har alltid vært en villstyring som ødela mye i oppveksten, ekstremt viljesterk og rotet seg inn i narkotika og kriminalitet i ungdomstiden. Stjal hjemme, løy og var ikke til å stole på. Barnet snakker velvillig på facebook om hvordan det har blitt sviktet hele livet av sin egen mor. Jeg tror en god del bør gå inn i seg selv og faktisk tenke over hvor mye fortvilelse, skader og sorg de har forårsaket hos egne foreldre.

Anonymkode: 93388...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vet om en mor som ikke lenger orker å ha kontakt med eget barn. Barnet har alltid vært en villstyring som ødela mye i oppveksten, ekstremt viljesterk og rotet seg inn i narkotika og kriminalitet i ungdomstiden. Stjal hjemme, løy og var ikke til å stole på. Barnet snakker velvillig på facebook om hvordan det har blitt sviktet hele livet av sin egen mor. Jeg tror en god del bør gå inn i seg selv og faktisk tenke over hvor mye fortvilelse, skader og sorg de har forårsaket hos egne foreldre.

Anonymkode: 93388...41d

Jeg spør om situasjoner når barna velger å ikke ha kontakt med foreldrene, ikke omvendt. Takk! 

Anonymkode: 14b38...a56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vet om en mor som ikke lenger orker å ha kontakt med eget barn. Barnet har alltid vært en villstyring som ødela mye i oppveksten, ekstremt viljesterk og rotet seg inn i narkotika og kriminalitet i ungdomstiden. Stjal hjemme, løy og var ikke til å stole på. Barnet snakker velvillig på facebook om hvordan det har blitt sviktet hele livet av sin egen mor. Jeg tror en god del bør gå inn i seg selv og faktisk tenke over hvor mye fortvilelse, skader og sorg de har forårsaket hos egne foreldre.

Anonymkode: 93388...41d

Men hvor mye av dette var forårsaket av en mor som ikke håndterte barnet på riktig måte? 

Anonymkode: 3b0b3...ae1

[AnonymBruker]

Vi har en venn som ikke har kontakt med eget barn. Det var en stygg skilsmisse, hvor mor vekselsvis går til full krig, eller forsøker å vinne han tilbake. Det har vært en del sprø episoder hvor politiet til slutt måtte involveres for at han skulle få fred. Da erklærte også barnet at det ikke ønsket videre kontakt, fordi hn støttet sin mor. De er veldig like. Det er selvfølgelig en stor sorg for min venn, men samtidig har han fått litt ro i tilværelsen.

Vennen vår fikk nylig tilbud om at de kunne ta opp igjen kontakten, hvis han spanderte egenkapital til en leilighet til barnet. Mor og barn har sjekket skattelistene og konkludert med at han har penger til overs.

Anonymkode: 134cf...001

[AnonymBruker]

Min søster hadde ikke kontakt med foreldrene våre på flere år. Grunnet en utrygg oppvekst, lite støtte og vold i barndommen. Jeg prøvde å kutte kontakten men fant ut at det ikke var det rette for meg. Er fortsatt utfordrende å ha en relasjon til foreldrene våre, selv om de har beklaget og forandret seg. Mye blanda følelser. Tenker at det nok alltid er en god grunn når barn velger å bryte kontakt med foreldre.

Anonymkode: 87f66...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg vet om en mor som ikke lenger orker å ha kontakt med eget barn. Barnet har alltid vært en villstyring som ødela mye i oppveksten, ekstremt viljesterk og rotet seg inn i narkotika og kriminalitet i ungdomstiden. Stjal hjemme, løy og var ikke til å stole på. Barnet snakker velvillig på facebook om hvordan det har blitt sviktet hele livet av sin egen mor. Jeg tror en god del bør gå inn i seg selv og faktisk tenke over hvor mye fortvilelse, skader og sorg de har forårsaket hos egne foreldre.

Anonymkode: 93388...41d

Det var ikke det tråden handlet om

Anonymkode: eddd5...33a

[AnonymBruker]

Ja , har en kompis som ikke har kontakt med foreldrene sine. Han har sagt at han savner kontakt med moren sin, men hun er stuck med faren hans og kommer aldri til å gå ifra ham. Det er faren som er problemet der , han er manipulerende, kontrollerende og generelt bare utrivelig å være rundt. Har møtt ham noen ganger,og har null problem med å tro på det. Moren er grei, men dessverre litt enkel og tror selvfølgelig at mannen hennes alltid har rett. Hun får ofte beskjed av han om å holde kjeften sin og han bestemmer hvilke klær hun skal bruke. Helt sykt. Søsteren til kompisen min har også brutt kontakten med dem.

Anonymkode: 9bf21...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg vet om en mor som ikke lenger orker å ha kontakt med eget barn. Barnet har alltid vært en villstyring som ødela mye i oppveksten, ekstremt viljesterk og rotet seg inn i narkotika og kriminalitet i ungdomstiden. Stjal hjemme, løy og var ikke til å stole på. Barnet snakker velvillig på facebook om hvordan det har blitt sviktet hele livet av sin egen mor. Jeg tror en god del bør gå inn i seg selv og faktisk tenke over hvor mye fortvilelse, skader og sorg de har forårsaket hos egne foreldre.

Anonymkode: 93388...41d

Så små barn har skyld i at foreldre ikke klarer å være gode foreldre? Tenker her i denne situasjonen så er nok mor som har skylden i det meste. 
Litt som min far som mener at jeg som 8 åring fortjente å bli slått av han for jeg var vanskelig. 
Som jeg sa til min far da barn har ALDRI skylden i at foreldre ikke klarer å gi barna en trygg og god oppvekst, det er foreldrene. 
Tror enkelte også skal gå i seg selv å tenke hva er grunnen til at barna kutter ut sine egne foreldre, for barn er faktisk født med betingelsesløs kjærlighet til sine foreldre. Det er vondt å kutte de ut, men det er nødvendig for egen helse.
 

Så svar til tråden, jeg står i den situasjonen nå prøver alt jeg kan å kutte ut min far, det er vondt, vanskelig men veldig nødvendig.

Jeg gjør det ikke pga oppveksten min, men pga han fortsetter sin psykiske mishandling av meg. Jeg blir syk av det så derfor har jeg bestemt å ta vare på meg selv for første gang på over 30 år. 
 

Anonymkode: 46ed8...83c

[AnonymBruker]

En i slekta mi har to voksne barn som ikke vil ha kontakt med han. Har vært sånn i over 20 år. Det er ikke så lett å vite hvorfor, for oss, fordi de valgte jo å ikke ha kontakt med oss heller. Men antar faren deres var en kødd mot moren. Han har flere havarerte ekteskap bak seg og tror han har vært utro i alle ekteskapene. Nå, de siste årene, har én av ungene tatt opp kontakten igjen, og det antar jeg er på grunn av arv. Faren er nå snart 80 år og er god for en sinnssyk mengde millioner.  

Anonymkode: 00b9a...e5b