Isolasjon

[Agaton]

Mann, 47 år. Fra tidlig tenårene frem til ca 35 var jeg svært sosial. Skole, universitet, jobb, reiser, middager, teater, fester. Har møtt en "million" folk fra hele verden. 

Har bra jobb og trives meget godt med den. Jeg har to sønner på 12 og snart 14. Jeg har en kjæreste. Jeg har kanskje 3 nære venner.

Det er en ganske jevn strøm av muligheter til å sosialisere, men jeg er mindre og mindre interessert i dette. Samtidig så er jeg glad og tilfreds med det meste i livet. Ikke noe er galt, jeg er rett og slett bare lei av folk (minus den lille klikken nevnt over).

Noen andre som har det slik? 

 

[AnonymBruker]

Feil underforum. Du skulle postet under vennskap og relasjoner.

Anonymkode: 7b8f1...f4a

[AnonymBruker]

Innlegget føles som en unnskyldning for å skryte av hvor tilfreds du er med et lite drypp av «litt lei av folk» på slutten 

Anonymkode: 10450...bca

[Andro]

Kjenner meg mye igjen i det du skriver @Agaton

Før var det veldig om å gjøre å ha en plan for helger og kvelder, med aktiviteter, besøk og turer.
Nå føler jeg at jeg har blitt mer "sosialt lat" og tilfreds i den lille bobla av de som hører til i egen husholdning, og en håndfull nære venner. Helgeturer, større sammenkomster, kulturarrangementer lokker ikke på samme måte lengre.
Det holder som oftest å dele noen gode måltider hjemme, og pusle rundt med det vi må gjøre her.

Tror det henger mye sammen med en jobb som innebærer mye folk og mye reising, men også at jeg har fått en annen ro i meg enn jeg hadde tidligere. Ikke samme behov for å vrimle og henge med "der det skjer", og større behov for å hvile hodet.

[AnonymBruker]

Problemet med den livsstilen der er at det er behagelig og flott helt til du blir singel/skilt/annet (f.eks partner dør eller blir syk)

Da angrer du på at du ikke vannet vennskapene dine.

Anonymkode: ac449...625

[Agaton]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Innlegget føles som en unnskyldning for å skryte av hvor tilfreds du er med et lite drypp av «litt lei av folk» på slutten 

Anonymkode: 10450...bca

shit. der lærte jeg noe nytt. setter pris på dine visdomsord!

[Agaton]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Problemet med den livsstilen der er at det er behagelig og flott helt til du blir singel/skilt/annet (f.eks partner dør eller blir syk)

Da angrer du på at du ikke vannet vennskapene dine.

Anonymkode: ac449...625

Ok. Jeg har jo hatt både singelperioder, sykdom, skillsmisse og annet i livet. Jeg har jo venner, men det er ganske få. Les det jeg skriver, please. Eller ble det komplisert?

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt i å være tilfreds med få relasjoner. Virker som du har opplevd nok til å ha fått kvoten fyllt, og er fornøyd med mer ro. Det er egentlig et misunnelsesverdig stadium. Det er en slags greie at det er om å gjøre at alle skal være så sosiale hele tiden. 

Anonymkode: 1c07b...06f

[AnonymBruker]

Er ikke dette veldig typisk menn? Lurer på om det har sammenheng med synkende testosteronnivå?

Det er jo veldig typisk at menn blir mer og mer kjedelige, asosiale og gubbete, bare vil sitte hjemme med fjernkontrollen (satt på spissen). Mens kona, når hun blir fri fra ungene, og er blitt gammel nok til å gi litt faen i hva andre mener, gjerne vil ut i verden, oppleve nye ting, lære noe nytt osv. 

Så blir hun lei av den treige mannen, og det blir skilsmisse. Hun har vært den som har ivaretatt venninner og familie, han blir sittende ensom. I høyere alder, hvis de f eks er kommet opp i pensjonsalder, kan det bli et ganske stusselig liv for mannen. 

Jeg tror jeg ville forsøkt å utvide horisonten litt, hvis jeg var deg. Ikke nødvendigvis en hektisk, overfladisk sosial karusell, men tenk på hva som interesserer deg. Hva vil du oppleve før du dør? Hvor ville du stå i livet om samlivet tok slutt? Ta vare på vennskap, familie. Det gjør seg ikke selv! Be med bror eller svoger på en skogstur, ta en kaffe eller øl med en gammel venn. 

Anonymkode: 51482...a38