Jeg skammer meg over å ikke ha venner

[AnonymBruker]

Jeg er «voksen» dvs i 40 åra. Har samboer og barn, men ingen venner. Er i jobb, har god utdannelse og tilsynelatende alt på stell, men jeg har ikke venner. Og den eneste som vet det er min samboer. Jeg har ikke hatt venner på ihvertfall 15 år. Jeg er introvert og sjenert. Trive i mitt eget selskap, men har jo aldri noen andre enn familien å snakke med. Kan aldri dra ut på noe uten å være mamma eller samboer.  Jeg har prøvd å bli kjent med noen, men klarer ikke å møte de. Sliter veldig med selvtilliten, føler meg aldri bra nok, ikke interessant nok og føler meg for rar for at noen skulle ville ha meg som venn. Ingen av kollegaene mine har vist interesse for å bli venner og de tror vel sikkert at jeg har venner, men hadde de lytta når jeg forteller ting så nevner jeg aldri venner eller at jeg er ute på ting annet enn med familie. Kjenner meg så unormal. 

Anonymkode: 96d40...719

[AnonymBruker]

Samme her, bare at jeg ikke har mann og barn heller. Dør jeg hjemme så blir jeg sikkert ikke funnet før om 10 år

Anonymkode: 5be1d...042

[AnonymBruker]

Huff! ♥️ Har du noen interesser, så du kan bli kjent med noen gjennom aktiviteter? Kan du ta kontakt med de du kjente før? Det er dessverre vanskeligere å få nye venner når man er voksen, selv om jeg ikke vet hvorfor. Er det noen av foreldrene til barnas venner som det går an å bli bedre kjent med? Invitere en annen familie med på tur i skogen f.eks? 

Anonymkode: 2e54e...9dc

[Bombasi]

Du bør iallfall vite, og også trøste deg med, at du langt ifra er alene. Vi er flere. Mange flere. 

Og vit at du trenger ikke venner hvis du ikke klarer å få venner, eller på andre måter ikke ønsker, har plass til eller har energi til venner. 

Det viktigste er hvordan du har det.

[Lill3My]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er «voksen» dvs i 40 åra. Har samboer og barn, men ingen venner. Er i jobb, har god utdannelse og tilsynelatende alt på stell, men jeg har ikke venner. Og den eneste som vet det er min samboer. Jeg har ikke hatt venner på ihvertfall 15 år. Jeg er introvert og sjenert. Trive i mitt eget selskap, men har jo aldri noen andre enn familien å snakke med. Kan aldri dra ut på noe uten å være mamma eller samboer.  Jeg har prøvd å bli kjent med noen, men klarer ikke å møte de. Sliter veldig med selvtilliten, føler meg aldri bra nok, ikke interessant nok og føler meg for rar for at noen skulle ville ha meg som venn. Ingen av kollegaene mine har vist interesse for å bli venner og de tror vel sikkert at jeg har venner, men hadde de lytta når jeg forteller ting så nevner jeg aldri venner eller at jeg er ute på ting annet enn med familie. Kjenner meg så unormal. 

Anonymkode: 96d40...719

Hva er du interessert i? Hva gir deg glede? Forsøk å ta utgangspunkt i de arenaene og utvide arealet litt. Er du glad i bøker? Se etter en lesesirkel/bokklubb (se på Facebook eller bibliotekets nettsider/Facebook). Glad i friluftsliv? Meld deg inn i Turistforeningen og bli med på noen av deres fellesturer. Strikking og håndarbeid, samme der, mange "klubber". Trening? Begynn på senter, gå på gruppetimer og du vil se at mange av de samme folkene går igjen og det vil etterhvert bli naturlig å hilse på og komme i prat 

[Fant80]

Litt samme her. Har venner,men de er stort sett fra barndommen,og treffes sjelden. Har interesser som fotball og gaming,og kan se på og spille fotball og ta noen øl med "fotball venner" Spille litt FIFA osv,men er jo ikke slik at vi gjør noe annet. 

Der jeg ser ut for å få lettest venner er i "gaming miljøer" Men der føler jeg meg ikke som en av de. De har alltid sære hobbyer utenom slik jeg opplever det da. De er waaaay mer inni gaming en meg. Jeg er mer Casual. Jeg elsker å spille osv,men orker ikke svære omfattende spill på hundrevis av timer. Og gidder ikke online gaming - Aldri synes det var kjekkere en 5 minutt.. Føler heller ikke jeg ler av det samme som de. 

Liker reising osv,men siden jeg ikke er dame,eller ung,så blir jeg bare "han creepy alene på tur" Gøy å reise med kjæresten min,men hun er ikke så glad i å reise som meg. Dessuten er hun ofte på venninne greier. 

Har ofte følt jeg faller mellom når det gjelder venner. Men aldri følt meg alene eller ensom.

[SitronTre]

Samme her. Er over førti med samme utfordringen selv.om jeg har manm og barn. Har veldig få "venner" men ingen å gjøre ting med desverre. Trives i egen selskap men sliter mye når det er sommer og høytider. Det er da jeg merker det mest. Aldri vært invitert på et bryllup, aldri hatt venninnetur eller hyttetur, osv.

Det som redder meg delvis er gode kollegaer og pasienter. Og har en liten gruppe på Discord med jevnaldrende fra hele verden som jeg har kjent i 4 år selv om jeg har aldri truffet dem på ekte. Får litt sosialisering av det.

Veldig synd. Er sjenert og synes jeg har rare smak at ingen kan forholde seg til mine interesser (tur, trening, fanfiction,osv). 

Er redd for når jeg blir gammel. At jeg blir forglemt.

Endret 28. mai 2023 av SitronTre

[AnonymBruker]

Jg har ingen  venner. Savner venner. 

Anonymkode: 43520...64c

[Nowayback]

Jeg er litt yngre enn deg, men har heller ikke venner. I motsetning til deg har jeg verken partner eller barn.

Har ikke noen råd, bare kjenner meg igjen og kan sympatisere med det.

[Gjest jessop]

Det er ikke noe å skamme seg over. Har heller ikke mange venner, men er en jeg møter, tar en tur på kino elle går ut og spiser med

[Gjest jessop]

4 hours ago, SitronTre said:

Samme her. Er over førti med samme utfordringen selv.om jeg har manm og barn. Har veldig få "venner" men ingen å gjøre ting med desverre. Trives i egen selskap men sliter mye når det er sommer og høytider. Det er da jeg merker det mest. Aldri vært invitert på et bryllup, aldri hatt venninnetur eller hyttetur, osv.

Det som redder meg delvis er gode kollegaer og pasienter. Og har en liten gruppe på Discord med jevnaldrende fra hele verden som jeg har kjent i 4 år selv om jeg har aldri truffet dem på ekte. Får litt sosialisering av det.

Veldig synd. Er sjenert og synes jeg har rare smak at ingen kan forholde seg til mine interesser (tur, trening, fanfiction,osv). 

Er redd for når jeg blir gammel. At jeg blir forglemt.

Har du mann og barn, så har du jo noe 😀

[SitronTre]

Det stemmer jo og er helt riktig men føler skam for det. Aldri hatt mange venner pga sosial angst, lav selvfølelse, you name it.

 

[Gjest jessop]

2 hours ago, SitronTre said:

Det stemmer jo og er helt riktig men føler skam for det. Aldri hatt mange venner pga sosial angst, lav selvfølelse, you name it.

 

Ja, men det er mange som ikke har ektefelle eller barn, og relativt få venner. Jeg er en av dem. Vet ikke om jeg skammer meg over det. Sosial angst og dårlig selvbilde er mer utbredt enn man skulle tro. Så ikke vær flau 😀

[_popcorn_]

Ryddet for latterliggjøring og svar til det. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Samme her, bare at jeg ikke har mann og barn heller. Dør jeg hjemme så blir jeg sikkert ikke funnet før om 10 år

Anonymkode: 5be1d...042

Samme her, men jeg skammer meg ikke. 

Hvorfor skamme seg, ts? 

Anonymkode: dda52...199

[AnonymBruker]

Jeg våknet opp i dag,og tenkte på det samme ,nå som det er sommer og sol,man ser alle er ute griller sammen,turer osv.Jeg føler meg ensom uten ha venner og finne på ting med.Har aldri hatt noe hell i kjærlighet heller.Så er singel i tilegg. Men liten trøst at det er fler av oss som har det sånn.💖

Anonymkode: 5f779...694

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg våknet opp i dag,og tenkte på det samme ,nå som det er sommer og sol,man ser alle er ute griller sammen,turer osv.Jeg føler meg ensom uten ha venner og finne på ting med.Har aldri hatt noe hell i kjærlighet heller.Så er singel i tilegg. Men liten trøst at det er fler av oss som har det sånn.💖

Anonymkode: 5f779...694

Ja...akkurat det med sommer og grilling med venner er et evig problem 😕

Anonymkode: dda52...199

[AnonymBruker]

Du har mann og barn. Det er mange som ikke har noen. Men tilbake til hva du kan gjøre. Siden du har barn, kan du bli bedre kjent med noen av mødrene? Du kan invitere på en kopp kaffe, spørre om dere skal gå på tur og slike ting. Det samme med kollegaer. Har dere noe sosialt der på fritiden så heng deg på. Vi har en turgruppe på jobb som jeg er mye ute med. Dvs vi går turer i skog og mark i nærområdet.  Man må gå utenfor komfortsonen for å få venner. Jeg har selv slitt med sosial angst i perioder og holdt meg bare med mann og barn. 

Anonymkode: 1b18a...9e5

[Gjest AAEN]

Fant80 skrev (På 28.5.2023 den 22.14):

Litt samme her. Har venner,men de er stort sett fra barndommen,og treffes sjelden. Har interesser som fotball og gaming,og kan se på og spille fotball og ta noen øl med "fotball venner" Spille litt FIFA osv,men er jo ikke slik at vi gjør noe annet. 

Der jeg ser ut for å få lettest venner er i "gaming miljøer" Men der føler jeg meg ikke som en av de. De har alltid sære hobbyer utenom slik jeg opplever det da. De er waaaay mer inni gaming en meg. Jeg er mer Casual. Jeg elsker å spille osv,men orker ikke svære omfattende spill på hundrevis av timer. Og gidder ikke online gaming - Aldri synes det var kjekkere en 5 minutt.. Føler heller ikke jeg ler av det samme som de. 

Liker reising osv,men siden jeg ikke er dame,eller ung,så blir jeg bare "han creepy alene på tur" Gøy å reise med kjæresten min,men hun er ikke så glad i å reise som meg. Dessuten er hun ofte på venninne greier. 

Har ofte følt jeg faller mellom når det gjelder venner. Men aldri følt meg alene eller ensom.

Kjenner meg igjen i en del av dette 😒En del bekjente er veldig nerdete innen noen temaer, og vi kan ha det kjekt sammen, ta noen øl, men klarer ikke å bli like dratt inn i ting som de blir. Føler meg da overflødig på en måte. Går liksom ikke den rette tilknytningen. Men vet ikke om jeg er ensom i den forstand. Skulle å likt å reist mer, men syter med å gjøre det alene

Endret 29. mai 2023 av AAEN