Hva gjør du når du er ensom på et desperat nivå?

[AnonymBruker]

Jeg snakker når du er så ensom at du hadde gitt hva som helst for å få den viktige nærkontakten med en annen person?

- Hvor du nesten hadde ikke en gang brydd deg om alderen, så lenge det var lovelig selvsagt.

- Hvor så lenge de hadde et 20 tall foran seg, selv om du normalt sett ikke ville gjort det så hadde du lagt det til siden, pga desperate tider, desperate løsninger.

- Hvor langt er for langt å gå?

Anonymkode: 6656d...2ed

[AnonymBruker]

Oppsøk psykolog. Slikt er ikke sunt

Anonymkode: 5dc26...618

[AnonymBruker]

trener til eg spyr 

Anonymkode: c4273...99b

[ariel01]

Jeg tror det er viktig å lære seg å være alene - kunne ha glede av nære relasjoner,  men også kunne gjøre ting på egenhånd. Vil ikke anbefale deg å hoppe inn i et nytt forhold på grunnlag av desperasjonen alene. Det kan føre til at du finner feil partner og roter deg inni noe som er strevsomt å komme ut av - kan gjøre vondt verre.

Vil heller anbefale deg å forsøke å komme til bunns i hvorfor du synes det er så kritisk å ikke ha kjæreste akkurat nå? Hva kan du gjøre for å ha det bedre med deg selv? 

Kan også være lurt å ta en prat med en nær venn eller et søsken du har god relasjon til om det også:)

[AnonymBruker]

For noe tull.. Mann deg opp og omgås folk på en normal måte.

Anonymkode: 2356b...7ea

[AnonymBruker]

Å drite i aldersforskjell er noe jeg aldri kunne gjort. 

Som 44 år gammel kvinne ville det sittet langt inne å involvere meg med menn på 39, på en vanlig dag, så morsinnstinktet hadde nok slått inn for alle menn under 35, samme hvor desperat jeg hadde vært.

Men tror desperasjon kanskje kunne gjort meg mer tilbøyelig til å låne noen andres mann og andre menn  jeg normalt aldri ville vurdert. Det er jo heller ikke spesielt pent.

Anonymkode: aa088...4e6

[AnonymBruker]

Wtf kan du forklare logikken i å gå etter lavere alder når man er ensom? Hva slags omsorg skal en tenåring kunne gi deg? Gir mere mening å gå opp i alder eldre enn deg når det er omsorg og nærhet du søker. 

Å ha den innstillingen om at du helst vil gå så langt ned i alder som mulig så lenge det er lovlig vitner bare om at du i realiteten ønsker å utnytte noen som er enda mere vanskeligstilt og svakere enn deg. Det er pedofil og overgriper tankegang. Så det er for langt å gå. 

Normale folk går seg en tur og finner andre verdier i livet eller kjøper seg en katt. 

 

Anonymkode: d2eaa...11d

[Andro]

Desperat ensom?? Aldri vært. Jeg trives i mitt eget selskap, og kan oppsøke eller invitere venner når jeg har lyst.
Skjønner virkelig ikke denne aldersgreia som ts snakker om? Er det overgrep som er løsningen på ensomhet mener du? Eller har du ingen formening om hva som er rett og galt ut over det som loven angir?

Kanskje du skal melde deg inn i pensjonistforeningen eller bridgeklubben heller?

[AnonymBruker]

ariel01 skrev (1 time siden):

Jeg tror det er viktig å lære seg å være alene - kunne ha glede av nære relasjoner,  men også kunne gjøre ting på egenhånd. Vil ikke anbefale deg å hoppe inn i et nytt forhold på grunnlag av desperasjonen alene. Det kan føre til at du finner feil partner og roter deg inni noe som er strevsomt å komme ut av - kan gjøre vondt verre.

Vil heller anbefale deg å forsøke å komme til bunns i hvorfor du synes det er så kritisk å ikke ha kjæreste akkurat nå? Hva kan du gjøre for å ha det bedre med deg selv? 

Kan også være lurt å ta en prat med en nær venn eller et søsken du har god relasjon til om det også:)

Føler jeg har mestret det å være alene, og jeg har gode relasjoner både med venner og søsken. Er bare på dating fronten at jeg ikke får det til. Sist gang jeg var med noen var jeg 20 år, nå er jeg 29 og de siste 4 årene har jeg mistet fordi jeg var inn og ut av sykehuset. Så det er foreståelig at det ikke har gått bra. Men før det kom jeg meg aldri forbi tredje date, det kanskje ble litt klining men det var som at etter det forsvant alt interessen, noe som har skjedd igjen det siste halvåret. Får date, vi holder skikkelig god kontakt, og det er ikke som at jeg tar initativt til kyssing for tidlig eller noe slikt, halvparten av tiden kysser de meg først. Så på magisk vis forsvinner gnisten. Jeg hadde tenkt før og begynte å tenke igjen, er jeg så utrolig dårlig å kysse at jeg bør lære meg noen nye tekniker? Så jeg tok kontakt med de 4 siste og ba dem være helt ærlige at jeg ikke kom til å bli fornærmet, at jeg skjønte ikke hva som skjer fordi jeg kommer til kysse fasen og så dør interessen. Samtlige av dem sa det hadde ingenting med det å gjør, en sa til og med at jeg var veldig god og hun vurderte å gå på en date til fordi hun gjerne skulle villet ha en kline kveld, men trodde jeg kom til å forvente mer. Noe jeg ble veldig skuffet over da jeg gjerne hadde tatt en kline kveld. Det var bare andre diverse ting de sa som gjorde at de innså at vi ikke matchet like godt som de trodde etter den siste daten. Ting som hadde å gjøre med hvor jeg og de var i livet, hva de var ute etter, to sa at de heller skulle ville hatt meg som venn enn kjæreste, men skjønte at det ville blitt vanskelig.

Jeg skjønner at de fortsatt kan lyve fordi de vil spare følelsene mine, men med mindre det finnes en kysse skole jeg ikke vet om som kan objektivt fortelle om det er problemet mitt kan jeg ikke gjøre så mye mer enn jeg har gjort.

Det å være alene er jeg faktisk veldig god på, jeg trenger alene tid for å ladde opp batteriene da jeg er introvert som har lært meg å være ekstrovert. Men det å se alle vennene mine ikke bare ha kjærester men bli gift og ha barn, mens jeg har vært singel siden VGS. Fikk ikke en gang festet i 20 årene mine slik resten gjorde hvor de hadde det gøy og eksperimenterte med ulike jenter. Ikke at jeg ser på det som et kjempe tap, jeg skulle heller ville vært i et stabilt forhold i alle de årene enn slik som noen venner hvor de hadde jenter på rotasjon. Det virker som at det er mye mas for å være ærlig. Men de har fått leve og nå slå seg til ro, mens jeg var klar å slå meg til ro siden jeg ble sammen med kjæresten som det så ble slutt med fordi vi skulle studere i ulike byer.

Anonymkode: 6656d...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Wtf kan du forklare logikken i å gå etter lavere alder når man er ensom? Hva slags omsorg skal en tenåring kunne gi deg? Gir mere mening å gå opp i alder eldre enn deg når det er omsorg og nærhet du søker. 

Å ha den innstillingen om at du helst vil gå så langt ned i alder som mulig så lenge det er lovlig vitner bare om at du i realiteten ønsker å utnytte noen som er enda mere vanskeligstilt og svakere enn deg. Det er pedofil og overgriper tankegang. Så det er for langt å gå. 

Normale folk går seg en tur og finner andre verdier i livet eller kjøper seg en katt. 

 

Anonymkode: d2eaa...11d

Prøv å les hele " Hvor så lenge de hadde et 20 tall foran seg"

Anonymkode: 6656d...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Føler jeg har mestret det å være alene, og jeg har gode relasjoner både med venner og søsken. Er bare på dating fronten at jeg ikke får det til. Sist gang jeg var med noen var jeg 20 år, nå er jeg 29 og de siste 4 årene har jeg mistet fordi jeg var inn og ut av sykehuset. Så det er foreståelig at det ikke har gått bra. Men før det kom jeg meg aldri forbi tredje date, det kanskje ble litt klining men det var som at etter det forsvant alt interessen, noe som har skjedd igjen det siste halvåret. Får date, vi holder skikkelig god kontakt, og det er ikke som at jeg tar initativt til kyssing for tidlig eller noe slikt, halvparten av tiden kysser de meg først. Så på magisk vis forsvinner gnisten. Jeg hadde tenkt før og begynte å tenke igjen, er jeg så utrolig dårlig å kysse at jeg bør lære meg noen nye tekniker? Så jeg tok kontakt med de 4 siste og ba dem være helt ærlige at jeg ikke kom til å bli fornærmet, at jeg skjønte ikke hva som skjer fordi jeg kommer til kysse fasen og så dør interessen. Samtlige av dem sa det hadde ingenting med det å gjør, en sa til og med at jeg var veldig god og hun vurderte å gå på en date til fordi hun gjerne skulle villet ha en kline kveld, men trodde jeg kom til å forvente mer. Noe jeg ble veldig skuffet over da jeg gjerne hadde tatt en kline kveld. Det var bare andre diverse ting de sa som gjorde at de innså at vi ikke matchet like godt som de trodde etter den siste daten. Ting som hadde å gjøre med hvor jeg og de var i livet, hva de var ute etter, to sa at de heller skulle ville hatt meg som venn enn kjæreste, men skjønte at det ville blitt vanskelig.

Jeg skjønner at de fortsatt kan lyve fordi de vil spare følelsene mine, men med mindre det finnes en kysse skole jeg ikke vet om som kan objektivt fortelle om det er problemet mitt kan jeg ikke gjøre så mye mer enn jeg har gjort.

Det å være alene er jeg faktisk veldig god på, jeg trenger alene tid for å ladde opp batteriene da jeg er introvert som har lært meg å være ekstrovert. Men det å se alle vennene mine ikke bare ha kjærester men bli gift og ha barn, mens jeg har vært singel siden VGS. Fikk ikke en gang festet i 20 årene mine slik resten gjorde hvor de hadde det gøy og eksperimenterte med ulike jenter. Ikke at jeg ser på det som et kjempe tap, jeg skulle heller ville vært i et stabilt forhold i alle de årene enn slik som noen venner hvor de hadde jenter på rotasjon. Det virker som at det er mye mas for å være ærlig. Men de har fått leve og nå slå seg til ro, mens jeg var klar å slå meg til ro siden jeg ble sammen med kjæresten som det så ble slutt med fordi vi skulle studere i ulike byer.

Anonymkode: 6656d...2ed

Du fokuserer på helt feil ting. 

Det er ikke kyssingen din åpenbart, men sannsynligvis verdiene og holdningene dine når du har en sånn moral og samvittighet til å utnytte så unge jenter som mulig så lenge det er lovlig. Det vil si at om det ikke var en juridisk aldergrense eller straff ville du vært tilbøyelig for å være pedofil. 

Det er massevis av folk som ikke er på date på ti år pga sykdom eller operasjoner eller annet. Du er ikke unik, så slutt å se på deg selv som en unik stakkar. Så lenge du skjerper personligheten og verdiene dine og velger å bli et godt forbilde istedet for en umoralsk idiot så vil nok ting ordne seg for deg også 👍

Anonymkode: d2eaa...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du fokuserer på helt feil ting. 

Det er ikke kyssingen din åpenbart, men sannsynligvis verdiene og holdningene dine når du har en sånn moral og samvittighet til å utnytte så unge jenter som mulig så lenge det er lovlig. Det vil si at om det ikke var en juridisk aldergrense eller straff ville du vært tilbøyelig for å være pedofil. 

Det er massevis av folk som ikke er på date på ti år pga sykdom eller operasjoner eller annet. Du er ikke unik, så slutt å se på deg selv som en unik stakkar. Så lenge du skjerper personligheten og verdiene dine og velger å bli et godt forbilde istedet for en umoralsk idiot så vil nok ting ordne seg for deg også 👍

Anonymkode: d2eaa...11d

Hvor henter dere pedofil ifra? Leser dere ikke hele eller handler det om at dere tenker alle menn egentlig er pedolfile griser som ønsker seg en 16 åring hvis ikke samfunnet hadde sett ned på dem?

For å gjøre det krystalklart i en alder av 29, føler jeg å gå under 24, egentlig 25 er over grensen jeg er komfortabel med. Men er kommet til et punkt hvor jeg er blitt litt desperat så om de har et 20 tall selv om det er noe jeg normalt sett ikke ville gått etter er jeg litt mer villig til å tenke på det enn jeg har vært før. 

 

Anonymkode: 6656d...2ed

[AnonymBruker]

Andro skrev (40 minutter siden):

Desperat ensom?? Aldri vært. Jeg trives i mitt eget selskap, og kan oppsøke eller invitere venner når jeg har lyst.
Skjønner virkelig ikke denne aldersgreia som ts snakker om? Er det overgrep som er løsningen på ensomhet mener du? Eller har du ingen formening om hva som er rett og galt ut over det som loven angir?

Kanskje du skal melde deg inn i pensjonistforeningen eller bridgeklubben heller?

Som jeg sa over, jeg har en grense jeg har satt selv men bare av ren nysgerrighet når er man voksen egentlig? For ifølge deg og andre så er jeg en pedofil overgriper om jeg hadde blitt sammen med en 20-21 åring. Les ovenfor for mer info, for meg siden jeg nå er 29 er grensen egentlig 24 helst 25. Men sist gang jeg var 20 så var det forventet at jeg nå var voksen som skulle kunne ta mine egne avgjørelser og valig i livet så om jeg hadde villet bli sammen med en 30 eller 40 åring som også ville det. Hadde det ikke vært noe som hadde stoppet oss.

Anonymkode: 6656d...2ed

[Andro]

Så du er altså en stråmannsbygger som lyver sammen en story om at folk fordømmer at en i tjueårene har et vennskap til en person i tjueårene. Snakk om å trolle.

[AnonymBruker]

Andro skrev (4 minutter siden):

Så du er altså en stråmannsbygger som lyver sammen en story om at folk fordømmer at en i tjueårene har et vennskap til en person i tjueårene. Snakk om å trolle.

Vel gratulere, for øyeblikket er jeg hverken ensom eller desperat men derimot utrolig forvirret. 

Jeg vet ikke hva i alle dager jeg har sagt som får det til å tro det verste, skape en løgn om at jeg prøver å bygge opp et stråmannsargument og får deg til å være så aggressiv, men jeg håper at du ikke behandler folk i hverdagen din på den måten.

Hvor har du den ideen ifra om at jeg sier at folk fordømmer en i tjueårene har et vennskap til en person i tjueårene? Har ikke nevnt noe om at jeg har venner i 20 årene og blir dømt for det. Jeg har venner i 20 årene men de er alle gjevnaldrene. Om du har diktet opp en historie nå det kommer til de jeg nevnte som heller ville være venn var ene 32 og den andre 27. Tror du på alvor at jeg hadde gått rundt å sagt at folk fordømmer meg hvis jeg hadde endt opp med å bli venn med dem?

Anonymkode: 6656d...2ed