Barnas feil

[AnonymBruker]

Merker dere hvordan det gang på gang legges frem som at det er barna det er noe galt med her? De omtales som «krevende», «hypersensitive», «små monstre» osv.

Det er veldig sjeldent å se foreldre se sine egne tilkortkommenheter, og tåle dem.

Sannheten er vel at ingen foreldre er perfekte, og vi alle har tilkortkommenheter, noen av dem kan til og med være så store at det skaper store problemer i relasjonen til barna våres. 

Da har vi to valg: å tåle at vi ikke er perfekte foreldre, og ta ansvaret for egne mangler selv. Eller å nekte å tåle det, og heller skylde på barna for alt som ikke funker som man vil. Da vil barnet først lide under foreldrenes uperfekthet (som er uunngåelig, fordi ingen foreldre er perfekte), og så lide den helt unødvendige ekstrabelastningen av å få skylden for noe som er foreldrenes feil. Det er skadelig, urimelig og unødvendig.

 

Det er deres valg, men i dette innlegget står det nok informasjon til at dere kan revurdere noen av tankene deres. Jeg håper dere klarer.

Anonymkode: 45ebd...573

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt poenget med tråden din? Mener du at hvis man opplever barnet sitt som krevende så er det foreldrenes feil? For i så fall lurer jeg på om du i det hele tatt har kjennskap til barn og hvordan et barns hjerne fungerer😂

Anonymkode: 99abd...0d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt poenget med tråden din? Mener du at hvis man opplever barnet sitt som krevende så er det foreldrenes feil? For i så fall lurer jeg på om du i det hele tatt har kjennskap til barn og hvordan et barns hjerne fungerer😂

Anonymkode: 99abd...0d2

Nå har jeg relativt god kunnskap om dette, men før jeg utdyper det noe mer så fikk jeg et par spørsmål ut i fra det lille du skrev. 

Hvor står det skrevet at det ikke trenger være noen sammenheng mellom krevende barn og foreldres feil? 

Og hvorfor var det viktig for deg å avslutte med et latteremoji? 

Anonymkode: ee2e0...58e

[AnonymBruker]

Noen ganger må man kalle en spade for en spade. For noen barn ER krevende! Men man må likevel finne en måte å takle dem på, veilede dem, etc. 

 

Anonymkode: fa71d...672

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Nå har jeg relativt god kunnskap om dette, men før jeg utdyper det noe mer så fikk jeg et par spørsmål ut i fra det lille du skrev. 

Hvor står det skrevet at det ikke trenger være noen sammenheng mellom krevende barn og foreldres feil? 

Og hvorfor var det viktig for deg å avslutte med et latteremoji? 

Anonymkode: ee2e0...58e

Fordi en emoji vanligvis er en respons på mottakerens reaksjon når man leser noe, derfor en latteremoji. Dette var en merkverdig tråd som jeg fortsatt ikke skjønner poenget med. 

Barn styres av sine følelser, og de har ikke kapasitet til å regulere dem. Hvis et barn for eksempel er sulten/trøtt/går gjennom en utviklingsfase vil det naturlig nok oppføre seg krevende. Det har ingenting med foreldrene å gjøre. Hva er det egentlig du prøver å skape debatt om? 

Anonymkode: 99abd...0d2

[AnonymBruker]

Innlegget ditt er et typisk innlegg fra noen som har enkle barn og null forståelse for at andre barn kan være krevende helt uten at foreldrene kan gjøre noe for å bedre det. Jeg er så lei av bedreviterinnlegg fra foreldre som ikke aner noe som helst om hvordan det er å ha krevende barn og derfor innbiller seg at det er foreldrenes skyld at andres barn ikke er like flinke og enkle gullunger som ens egne. Blæh. 

Anonymkode: e36a6...da1

[AnonymBruker]

Det som oppfattes som krevende barn av noen vil ikke nødvendigvis bli ansett for det av alle voksne. Noen har mer tålmodighet enn andre, ulike verdier, ulik toleransegrense, ulik språkbruk, ulik helse, livssituasjon +++ Så det kan godt være en kombinasjon av både barnas og foreldrenes utfordringer som vi ser resultatet av. Har barna helt ulik personlighet enn foreldre blir det også gjerne litt dårlig match. 

Anonymkode: 3e892...50f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det som oppfattes som krevende barn av noen vil ikke nødvendigvis bli ansett for det av alle voksne. Noen har mer tålmodighet enn andre, ulike verdier, ulik toleransegrense, ulik språkbruk, ulik helse, livssituasjon +++ Så det kan godt være en kombinasjon av både barnas og foreldrenes utfordringer som vi ser resultatet av. Har barna helt ulik personlighet enn foreldre blir det også gjerne litt dårlig match. 

Anonymkode: 3e892...50f

I tillegg har vi de barna som foreldre hevder er krevende. Så synes også besteforeldre og tanter/onkler at barnet er krevende. Lærerne synes også at barnet er en håndfull...

 

Anonymkode: fa71d...672

[AnonymBruker]

Noen barn er mer "krevende" enn andre, uten at det betyr at det er noe galt med verken barn eller foreldre. 

De har kanskje mer behov for hjelp til å regulere følelser, og en større trang til utforsking enn andre barn, og foreldrene må bruke mer tid og jobb på å hjelpe barnet. Det oppleves naturlig nok mer krevende enn barn som ikke har like sterke behov for denne hjelpen.

Anonymkode: bcbb7...bf5

[AnonymBruker]

Jeg mener også at det er foreldre-atferden som bør stå i fokus, barn vil gjøre det barn gjør. Noen ganger vil det kreve at foreldre søker hjelp eller veiledning, andre ganger ikke. 

Så har foreldre ulik tåleransevindu for stress, ulik grad av innsikt, ulikt nivå av interesse for å endre egen atferd, ulik psykisk helse, ulik økonomisk situasjon. Alle disse tingene vil påvirke foreldre-atferden. 

Anonymkode: 8b017...840

[AnonymBruker]

Snakk for deg selv. Jeg er en perfekt mor og barnet mitt er også perfekt

Anonymkode: 2e6f9...faf

[AnonymBruker]

Selv om jeg sier at mitt barn er krevende, betyr det ikke at jeg ikke takler det. Jeg kaller en spade for en spade, fremfor å skape en illusjon om noe som ikke er sant. Jeg tror faktisk det kan være til hjelp, i alle fall mer enn de glansbildene som skapes på sosiale medier. Livet er ikke sånn for de fleste av oss. 

Anonymkode: 446e2...c45

[AnonymBruker]

Tror det er få foreldre som vurderer seg selv som foreldre så kritisk som oss som får barn med store avvik i personlighet i forhold til normalen. Jeg personlig har til og med måtte gå til psykolog for å klare å slutte med å grave i hva jeg gjorde feil, for holdninger om at det er foreldre som har feilet når barna blir annerledes er veldig utbredt, og man tror derfor på at man må ha gjort noe veldig feil. 

Jeg har ett barn med store avvik, og to helt normale barn. Barnet med store avvik har jeg med annen far enn de to yngre. Barnet med store avvik har nøyaktig samme avvik i sin personlighet som sin farmor. Noen ganger vinner rett og slett genetisk arv. 

Anonymkode: 628e9...d0f

[AnonymBruker]

Trollerollerei....

Anonymkode: 29ca8...589