Skal jeg virkelig måtte tåle dette fra en venninne

[AnonymBruker]

Vi åpnet hjemme vårt for en venninne av oss, og det var kun snakk om noen få dager, som ble til uker. Nå er hun fremdeles her og jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å holde på med dette.

For se her: 

• Hun forlater matbordet med mat gris overlat for å kunne leke ute med barna og det er veldig bra men hun verken dekker på eller rydder av.
• Badet ser ut som et herjet sted etter en orkan eller noe sånt, dopapir ruller ligger i dusjen , i doen, og det er smurt tannkrem på gulv, baderoms møblement og speil. 
• Møkkete bleier ligger overalt etter henne, både på soverommet de har, på toalettet oppe som de bruker, på badet som vi alle bruer.
• Hun forlater frokost bordet som makkverk etter at hun har laget frokost til barna, hun rydder ikke dette vekke før hun tar de med seg til barnehagen, og ofte reiser hun på jobb rette etter så ja det blir jeg som må gjøre det.
• Hun tar det som en selvfølge at vi skal hjelpe til med henting av barn i barnehagen, problemet er at jeg får ofte mld om dette 45 min før de stenger.
• Den maten vi lager er ikke god nok for henne, hun griner på nesa og ender med å gå i skapet og fikse annen mat til seg og barna. Problemet er at det er vårt matskap og jeg ender med å handle igjen dagen etter.
• VI har ordnet en plass i kjøleskapet der hun har sin mat, og det er greit nok, men det er vår mat som forsvinner mens hennes er like fult, og hun blir dritsur hvis jeg tar derfra.
• Alle de boligene jeg har hjulpet henne å finne er det noe feil med. Og jeg innser at det kanskje tar mye lengre tid for hun å flytte ut enn jeg innså.
• Hun blir irritert og  små sur hvis jeg reiser vekk uten henne, og enda mer irritert hvis ikke hun kan bruke bilen vår som hun kan.

I de siste dagene har jeg ikke hørt annet enn hvor tynn hun er blitt, mens hun samtidig sier til meg at jeg kanskje bør miste litt vekt. Problemet hennes er at jeg veier 1,5 kg mindre enn henne, noe jeg måtte vise henne ved å veie meg. Men jeg kjenner at jeg får nok, og jeg er mye ute på tur når hun er hjemme. Men jeg føler meg utnyttet og sint, såret osv... Noen gode tips

 

Anonymkode: 9e8f5...12f

[AnonymBruker]

Du må si dette til henne og at det ikke går å ha det slik lenger. Hvorfor fant hun seg ikke nytt sted før det forrige ble sagt opp?

Anonymkode: 38cdc...81d

[AnonymBruker]

Jeg regner med du har tatt opp alt dette med henne?

Hva svarer hun når du påpeker at hun faktisk må fjerne bæsjebleier? Eller at hun ikke kan gi beskjed så sent om henting i barnehagen? Hva svarer hun når du sier at dere prøver oppdra barna til å rydde av bordet, så det hadde vært fint om hun kunne oppføre seg som en voksen?

 

Anonymkode: 61b2a...bea

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at du ikke har sagt fra om dette? 

Anonymkode: adb81...d1c

[Søgni]

Allerede "dager som ble til uker" er etter min mening i utgangspunktet nok til at dette er mye mer enn man skal finne seg i. 

Resten av oppførselen du lister opp er helt hinsides, og langt forbi normal folkeskikk. Dette kan nok ikke løses ved at du begynner med voksenopplæring og dialog, du må bare si at hun får finne en ny bolig. Ikke la henne manipulere deg til å tenke at det er slemt, du har allerede gjort mer enn nok.

Hvis hun ikke har mulighet til å finne et sted å bo i mellomtida, så kan hun kontakte kommunen/Nav for hjelp med en nødbolig fram til hun finner seg noe. 

Hvis hun må, så finner hun en løsning, skal du se. Slutt å gi henne muligheten til det hun holder på med.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke holdt ut. Hun tar dere som en selvfølge og utnytter dere.

Du må sette en dato for henne da hun må være flyttet.

Anonymkode: 5a4fa...67c

[Sunshineyellow]

Sett deg ned og prat rolig til henne om at hun må finne et annet sted å bo pga x y z ... i mellomtiden kan hun betale leie for å bo hos dere.  Men kan tenke meg at dette blir vanskelig! Lykke til ♡♡

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi åpnet hjemme vårt for en venninne av oss, og det var kun snakk om noen få dager, som ble til uker. Nå er hun fremdeles her og jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å holde på med dette.

For se her: 

• Hun forlater matbordet med mat gris overlat for å kunne leke ute med barna og det er veldig bra men hun verken dekker på eller rydder av.
• Badet ser ut som et herjet sted etter en orkan eller noe sånt, dopapir ruller ligger i dusjen , i doen, og det er smurt tannkrem på gulv, baderoms møblement og speil. 
• Møkkete bleier ligger overalt etter henne, både på soverommet de har, på toalettet oppe som de bruker, på badet som vi alle bruer.
• Hun forlater frokost bordet som makkverk etter at hun har laget frokost til barna, hun rydder ikke dette vekke før hun tar de med seg til barnehagen, og ofte reiser hun på jobb rette etter så ja det blir jeg som må gjøre det.
• Hun tar det som en selvfølge at vi skal hjelpe til med henting av barn i barnehagen, problemet er at jeg får ofte mld om dette 45 min før de stenger.
• Den maten vi lager er ikke god nok for henne, hun griner på nesa og ender med å gå i skapet og fikse annen mat til seg og barna. Problemet er at det er vårt matskap og jeg ender med å handle igjen dagen etter.
• VI har ordnet en plass i kjøleskapet der hun har sin mat, og det er greit nok, men det er vår mat som forsvinner mens hennes er like fult, og hun blir dritsur hvis jeg tar derfra.
• Alle de boligene jeg har hjulpet henne å finne er det noe feil med. Og jeg innser at det kanskje tar mye lengre tid for hun å flytte ut enn jeg innså.
• Hun blir irritert og  små sur hvis jeg reiser vekk uten henne, og enda mer irritert hvis ikke hun kan bruke bilen vår som hun kan.

I de siste dagene har jeg ikke hørt annet enn hvor tynn hun er blitt, mens hun samtidig sier til meg at jeg kanskje bør miste litt vekt. Problemet hennes er at jeg veier 1,5 kg mindre enn henne, noe jeg måtte vise henne ved å veie meg. Men jeg kjenner at jeg får nok, og jeg er mye ute på tur når hun er hjemme. Men jeg føler meg utnyttet og sint, såret osv... Noen gode tips

 

Anonymkode: 9e8f5...12f

Henne må du jo bare kaste ut . Umiddelbart . Hun er jo en parasitt . Å du er en tilrettelegger ( lar det skje ) 

[AnonymBruker]

Dette er ikke en venninne. Hun bruker deg jo bare. 

Anonymkode: 5ed57...33c

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi åpnet hjemme vårt for en venninne av oss, og det var kun snakk om noen få dager, som ble til uker. Nå er hun fremdeles her og jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å holde på med dette.

For se her: 

• Hun forlater matbordet med mat gris overlat for å kunne leke ute med barna og det er veldig bra men hun verken dekker på eller rydder av.
• Badet ser ut som et herjet sted etter en orkan eller noe sånt, dopapir ruller ligger i dusjen , i doen, og det er smurt tannkrem på gulv, baderoms møblement og speil. 
• Møkkete bleier ligger overalt etter henne, både på soverommet de har, på toalettet oppe som de bruker, på badet som vi alle bruer.
• Hun forlater frokost bordet som makkverk etter at hun har laget frokost til barna, hun rydder ikke dette vekke før hun tar de med seg til barnehagen, og ofte reiser hun på jobb rette etter så ja det blir jeg som må gjøre det.
• Hun tar det som en selvfølge at vi skal hjelpe til med henting av barn i barnehagen, problemet er at jeg får ofte mld om dette 45 min før de stenger.
• Den maten vi lager er ikke god nok for henne, hun griner på nesa og ender med å gå i skapet og fikse annen mat til seg og barna. Problemet er at det er vårt matskap og jeg ender med å handle igjen dagen etter.
• VI har ordnet en plass i kjøleskapet der hun har sin mat, og det er greit nok, men det er vår mat som forsvinner mens hennes er like fult, og hun blir dritsur hvis jeg tar derfra.
• Alle de boligene jeg har hjulpet henne å finne er det noe feil med. Og jeg innser at det kanskje tar mye lengre tid for hun å flytte ut enn jeg innså.
• Hun blir irritert og  små sur hvis jeg reiser vekk uten henne, og enda mer irritert hvis ikke hun kan bruke bilen vår som hun kan.

I de siste dagene har jeg ikke hørt annet enn hvor tynn hun er blitt, mens hun samtidig sier til meg at jeg kanskje bør miste litt vekt. Problemet hennes er at jeg veier 1,5 kg mindre enn henne, noe jeg måtte vise henne ved å veie meg. Men jeg kjenner at jeg får nok, og jeg er mye ute på tur når hun er hjemme. Men jeg føler meg utnyttet og sint, såret osv... Noen gode tips

 

Anonymkode: 9e8f5...12f

Hallo, dette er utnyttelse på høyt plan. Du må sette en dato for utflytting. Hun får leie seg et sted i påvente av å finne noe eget. Hun bør betale litt i mnd.for å bo, samt betale for mat hun tar fra dere. Du må VÆRE TYDELIG. Det er eneste språk hun forstår! Lykke til. 

[AnonymBruker]

Hvis du er intr. i å beholde vennskapet så sier du bare at det trekker ut i tid og at avtalen var noen dager og at det er på tide at hun flytter ut. Hopp over alle (de hinsides!) detaljene, da blir det bare dårlig stemning.

Hvis hun flyttet inn for noen dager, hva var så planen hennes? Skal hun leie et sted?

Anonymkode: 77c4f...f26

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi åpnet hjemme vårt for en venninne av oss, og det var kun snakk om noen få dager, som ble til uker. Nå er hun fremdeles her og jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å holde på med dette.

For se her: 

• Hun forlater matbordet med mat gris overlat for å kunne leke ute med barna og det er veldig bra men hun verken dekker på eller rydder av.
• Badet ser ut som et herjet sted etter en orkan eller noe sånt, dopapir ruller ligger i dusjen , i doen, og det er smurt tannkrem på gulv, baderoms møblement og speil. 
• Møkkete bleier ligger overalt etter henne, både på soverommet de har, på toalettet oppe som de bruker, på badet som vi alle bruer.
• Hun forlater frokost bordet som makkverk etter at hun har laget frokost til barna, hun rydder ikke dette vekke før hun tar de med seg til barnehagen, og ofte reiser hun på jobb rette etter så ja det blir jeg som må gjøre det.
• Hun tar det som en selvfølge at vi skal hjelpe til med henting av barn i barnehagen, problemet er at jeg får ofte mld om dette 45 min før de stenger.
• Den maten vi lager er ikke god nok for henne, hun griner på nesa og ender med å gå i skapet og fikse annen mat til seg og barna. Problemet er at det er vårt matskap og jeg ender med å handle igjen dagen etter.
• VI har ordnet en plass i kjøleskapet der hun har sin mat, og det er greit nok, men det er vår mat som forsvinner mens hennes er like fult, og hun blir dritsur hvis jeg tar derfra.
• Alle de boligene jeg har hjulpet henne å finne er det noe feil med. Og jeg innser at det kanskje tar mye lengre tid for hun å flytte ut enn jeg innså.
• Hun blir irritert og  små sur hvis jeg reiser vekk uten henne, og enda mer irritert hvis ikke hun kan bruke bilen vår som hun kan.

I de siste dagene har jeg ikke hørt annet enn hvor tynn hun er blitt, mens hun samtidig sier til meg at jeg kanskje bør miste litt vekt. Problemet hennes er at jeg veier 1,5 kg mindre enn henne, noe jeg måtte vise henne ved å veie meg. Men jeg kjenner at jeg får nok, og jeg er mye ute på tur når hun er hjemme. Men jeg føler meg utnyttet og sint, såret osv... Noen gode tips

 

Anonymkode: 9e8f5...12f

Du må jo si ifra! Alt du skriver er jo helt uakseptabelt. Jeg hadde aldri funnet meg i noe av det. Bor hun der gratis i tillegg? For et frekt menneske!

Anonymkode: fb1a3...08c

[Kaisamaia]

Få henne ut. Nå. 

[AnonymBruker]

Det der var slit som t å le se pga alle språk feilene. 

Anonymkode: 4b70f...3c0

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg har sagt i fra gjentatte ganger men det ser ikke ut som om hun forstår eller vil forstå. Når det gjelder forrige bolig, r det en hun flyttet inn i da hun giftet seg med mannen/ barnas far men det er brutte bånd der.

Anonymkode: 9e8f5...12f

[AnonymBruker]

Jeg synes at du med rette kan bli rasende som en tornado og sette skapet på plass! Hvis dere er ekte venner så tåler vennskapet deres at du reagerer! Hvorfor skal du finne deg i at hun blir illsint på deg på grunn av normale forventninger men du kan ikke det tilbake, I ditt eget hus?? 

 

Anonymkode: 1ee2b...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det der var slit som t å le se pga alle språk feilene. 

Anonymkode: 4b70f...3c0

Beklager men jeg er litt usikker på hvor språkfeilene er, kan du vise meg, jeg ønsker å bli bedre i dette språket deres

Anonymkode: 9e8f5...12f

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar. Jeg har sagt i fra gjentatte ganger men det ser ikke ut som om hun forstår eller vil forstå. Når det gjelder forrige bolig, r det en hun flyttet inn i da hun giftet seg med mannen/ barnas far men det er brutte bånd der.

Anonymkode: 9e8f5...12f

Nav plikter å hjelpe henne å finne bolig . Si at du nå vil ha huset for deg selv igjen , å sett en frist . Ikke tenk på hva hun mener eller føler om det. Gi det skriftlig om hun ikke oppfatter muntlig beskjed 

[Raven.Writingdesk]

Herregud, bytt lås når hun er på jobb sånn at hun ikke kommer seg inn i boligen, også ringer du barnevernet om du er redd for ungen.

 

[Søgni]

Og en annen ting, hvordan kom dere dit dere er i dag, i relasjonen deres? Det er ikke sikkert det er til hjelp for deg at dette blir et tema i tråden din, men hun har jo ingen respekt for deg, og det er vanskelig å se for seg at dette kom som lyn fra klar himmel. Har det alltid vært sånn? Hvordan er nettverket hennes ellers? Og hva er grunnen til at hun tar seg disse frihetene hjemme hos folk? 

For utenforstående som leser dette om ukjente på et forum, så ringer varselklokkene om at i denne situasjonen er det noe rart, dysfunksjonelt, spesielt, ikke helt A4. Uten tvil hos henne, men også i relasjon til deg.