Dere som har mistet omsorgsretten (bv), hva kan fosterforeldre gjøre?

[AnonymBruker]

Vi skal snart ta imot et barn (ikke familie/nære relasjoner) i fosterhjem. Det er snakk om et lite barn, en frivillig plassering men der foreldrene allikevel naturligvis er veldig lei seg for dette og synes det er vanskelig. 

Vi har blitt forespeilet samvær en gang i måneden, pluss feks bilder/oppdatering en gang i uken. 

For dere som har "mistet" barna i lignende tilfeller, hva var det som gjorde dette lettere/hva kan vi som fosterforeldre gjøre?

Anonymkode: 24dfc...56c

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring, men tenker en god og omsorgsfull dialog må være godt for biologisk forelder 

Anonymkode: d551d...030

[AnonymBruker]

Ikke få foreldrene til å føle seg i veien, at de må mase på tid før samvær, litt info om dagene til barnet, bilder osv. Ikke la kommunikasjonen gå kun en vei der dere ikke prioriterer å svare fosterforeldrene. 

Svar høflig, gi tilbake medlig hvis barnet får en gave eller annen oppmerksomhet. Ikke hold noe skjult for foreldrene hvis det er som er viktig.

Hvis barnet har det vondt så videreformidle dette, men også ved fine ting.

Trenger barnet ro eller ikke vil på samvær så hver ærlig.

Rett og slett god kommunikasjonen og høflighet.

Pass på at barnet føler at de kan være seg selv, utrykke følelser og oppførsel, ta hensyn til alt det vanskelige som skjer og at det er mye følelser i sving. 

Viktigste av alt få barnet til å føle at foreldrene deres ikke er noe negativt. Han en positiv innstilling til foreldrene.

Desverre opplevd at fosterforeldrene er så negative til foreldrene at dette påføres barna.

Så vær gode, ærlige, rause og medmenneske selv der det må settes grenser.

Anonymkode: 468bf...313

[AnonymBruker]

Det barnet får dobbelt opp med voksne som syns det er vanskelig 🙄

Anonymkode: 7581f...462

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke få foreldrene til å føle seg i veien, at de må mase på tid før samvær, litt info om dagene til barnet, bilder osv. Ikke la kommunikasjonen gå kun en vei der dere ikke prioriterer å svare fosterforeldrene. 

Svar høflig, gi tilbake medlig hvis barnet får en gave eller annen oppmerksomhet. Ikke hold noe skjult for foreldrene hvis det er som er viktig.

Hvis barnet har det vondt så videreformidle dette, men også ved fine ting.

Trenger barnet ro eller ikke vil på samvær så hver ærlig.

Rett og slett god kommunikasjonen og høflighet.

Pass på at barnet føler at de kan være seg selv, utrykke følelser og oppførsel, ta hensyn til alt det vanskelige som skjer og at det er mye følelser i sving. 

Viktigste av alt få barnet til å føle at foreldrene deres ikke er noe negativt. Han en positiv innstilling til foreldrene.

Desverre opplevd at fosterforeldrene er så negative til foreldrene at dette påføres barna.

Så vær gode, ærlige, rause og medmenneske selv der det må settes grenser.

Anonymkode: 468bf...313

Takk for supert svar Jeg håper og tror jo vi vil klare være ganske rause i denne situasjonen. Vi jobber begge med mennesker til vanlig og er nok godt over snittet interessert i å se mennesket bak handlingene, ordene o.l. Det er jo allikevel litt "skummelt" og selv om vi tenker nå hvordan det blir, aner vi sikkert ikke helt. 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det barnet får dobbelt opp med voksne som syns det er vanskelig 🙄

Anonymkode: 7581f...462

Hva mener du?

Anonymkode: 24dfc...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vi skal snart ta imot et barn (ikke familie/nære relasjoner) i fosterhjem. Det er snakk om et lite barn, en frivillig plassering men der foreldrene allikevel naturligvis er veldig lei seg for dette og synes det er vanskelig. 

Vi har blitt forespeilet samvær en gang i måneden, pluss feks bilder/oppdatering en gang i uken. 

For dere som har "mistet" barna i lignende tilfeller, hva var det som gjorde dette lettere/hva kan vi som fosterforeldre gjøre?

Anonymkode: 24dfc...56c

Tenker forutsigbarhet er nøkkelen. Lag faste avtaler og tidspunkt. Etterhvert vil savnet bli mindre, og man venter seg til samvær tidspunktene 

Sammenlign med samvær. Ikke så ulikt 50 % av voksne befolkningen med barn har det egentlig 

Anonymkode: 7581f...462

[Gjest WhisperingWind]

Hadde sendt bilder og videoer dere tar. Sendt ukes rapport og evt ekstra innimellom om det er noe spesielt eller nytt barnet gjør. 

Og ha fast samværesdatoer og tider. 

[AnonymBruker]

Samvær bestemmer vel ikke dere? Er vel bv/retten som fastsetter det.

 

Når det er frivillig vil jeg tro det er enklere for alle parter, har dere direkte kontakt med de? Jeg ville sendt de bilder og litt info hver 14 dag.  

Anonymkode: 48d04...5d5

[AnonymBruker]

Å si fra om barnet havner på sykehus , slår seg kraftig osv 

Anonymkode: 48d04...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det barnet får dobbelt opp med voksne som syns det er vanskelig 🙄

Anonymkode: 7581f...462

🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 48d04...5d5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Samvær bestemmer vel ikke dere? Er vel bv/retten som fastsetter det.

 

Når det er frivillig vil jeg tro det er enklere for alle parter, har dere direkte kontakt med de? Jeg ville sendt de bilder og litt info hver 14 dag.  

Anonymkode: 48d04...5d5

Det er riktig, det er retten som bestemmer et minimumssamvær. Så kan BV øke det om de vil. Vi kan også ha direkte kontakt med de, ha besøk o.l. 

Anonymkode: 24dfc...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er riktig, det er retten som bestemmer et minimumssamvær. Så kan BV øke det om de vil. Vi kan også ha direkte kontakt med de, ha besøk o.l. 

Anonymkode: 24dfc...56c

Det er ikke slik ved frivillig plassering. Men det er selvsagt ikke opp til fosterhjemmet, men noe som avtales mellom foreldre og barnevern.

Anonymkode: ee51a...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Samvær bestemmer vel ikke dere? Er vel bv/retten som fastsetter det.

 

Når det er frivillig vil jeg tro det er enklere for alle parter, har dere direkte kontakt med de? Jeg ville sendt de bilder og litt info hver 14 dag.  

Anonymkode: 48d04...5d5

Det er det, men det er bio og fosterforeldre som avtaler dem i mellom når det passer.

 

Etter vår erfaring som fosterforeldre var det beste vi gjort å få de til å føle seg velkommen. Ordnet alltid noe å bite i til de kom, omså middag eller bare litt kjeks og slikt. Være imøtekommende og hyggelig. Var ikke i helt samme situasjon som dere, mindre samvær pluss det var alltid vi som etterlyste om de var interessert i samvær sa de ikke tok kontakt selv. Men de trivdes alltid hos oss å sa det var som å komme hjem.

 

Det er veldig krevende å være fosterforeldre, veldig mye oppfølging. Ikke slit dere ut med å forsøke å være alt for mye tilstede for foreldrene og deres behov - kan bli tungt i lengden. Barnet er viktigst.  Iløpet av ett år hadde vi 8 møter med bv (forskjellige kommuner), 4 samvær med foreldre, 2 samvær med søsken og 2 samarbeidsgruppemøter. Møter og styr hver mnd, mye oppfølging, veldig krevende barn og mye styr. Håper det er går fint for dere, lykke til 😊

Anonymkode: a2ea4...d98

[AnonymBruker]

Kommer vel kanskje an på om barnet vil komme til å bo permanent hos dere, eller om det er snakk om tilbakeføring til biologiske foreldre på sikt? 
Skal barnet tilbake er det viktig å ha en tettere dialog med foreldrene. 
Skal ikke barnet tilbakeføres kan det være opprivende for barnet å ha for mye kontakt.

snakk med oppdragsgiver som er barnevern om hva som er best i deres situasjon. 

Anonymkode: aad6d...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er riktig, det er retten som bestemmer et minimumssamvær. Så kan BV øke det om de vil. Vi kan også ha direkte kontakt med de, ha besøk o.l. 

Anonymkode: 24dfc...56c

Ok:) 

 

Anonymkode: 48d04...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er ikke slik ved frivillig plassering. Men det er selvsagt ikke opp til fosterhjemmet, men noe som avtales mellom foreldre og barnevern.

Anonymkode: ee51a...465

Det var ts som svarte og hun vet nok hvordan det gjøres 

Anonymkode: 48d04...5d5