God stemning med en fyr - men vet ikke om jeg vil date han?

[ariel01]

Hei!

Jeg har de siste ukene hatt mer kontakt med en venn av meg av det motsatte kjønn, og det har vært veldig god stemning mellom oss. Jeg har flere ganger tidligere mistenkt at han kanskje har likt meg, men tenkt at det kanskje kun er noe jeg forestiller meg. Han gir uttrykk for å ønske å treffes noen ganger, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Personlighetsmessig er det ganske bra treff, men utseendemessig er han nok ikke helt min type - med andre ord, jeg opplever ikke relasjonen som potensiell seksuell og føler egentlig ikke på slike ønsker når det gjelder han. Men samtidig har han en rekke kvaliteter jeg ville satt pris på i et forhold. Hva bør jeg gjøre?

Har lurt på om jeg skal "teste det ut" og treffe han litt, men samtidig er jeg redd for å såre ham - da det virkelig ikke er mitt ønske, og jeg vet for sikkert at han ønsker seg noe seriøst (noe jeg også gjør). Han er en flott person, og fortjener det beste! Jeg er også redd for at de positive følelsene jeg opplever nå stammer fra et ønske om oppmerksomhet og nærhet heller enn at jeg ønsker meg et forhold til akkurat han. Det siste året har vært krevende på den personlige fronten, og jeg har hatt nok i hendene bare med å ta vare på meg selv, så jeg vet heller ikke om jeg er klar eller ønsker det akkurat nå. Samtidig vil jeg ikke kaste vekk noe som kunne fått lov til å utvikle seg positivt på et tidlig tidspunkt heller..

Jeg har gjort ham oppmerksom på at jeg har flere venner av det motsatte kjønn, og at jeg ofte kan være venn med menn uten at det ligger noe mer bak det. Men vet ikke om han har tenkt noe mer omkring det. 

Setter pris på om noen vil dele sine tanker om situasjonen:)

 

[AnonymBruker]

Prøv å date å se om det føles bra

Anonymkode: a8d16...86e

[Hemme]

Fortell han at du ønsker å bli bedre kjent og møtes, men at han ikke skal få noe store forventninger. Altså at dere tar det som det kommer. Kan hende han har en så flott personlighet at du ignorerer at han ikke er helt din type utseendemessig, og hvis ikke så unngår du å såre han ved at han allerede er klar over at det er ikke garantert at det blir noe mellom dere

[Andro]

"Jeg liker å møte deg, men jeg er redd for å såre deg. Jeg skjønner at du vil noe mer enn vennskap, men jeg er i en fase hvor jeg ikke egentlig er klar for forhold. Hva tenker du rundt det?"

[AnonymBruker]

Andro skrev (6 timer siden):

"Jeg liker å møte deg, men jeg er redd for å såre deg. Jeg skjønner at du vil noe mer enn vennskap, men jeg er i en fase hvor jeg ikke egentlig er klar for forhold. Hva tenker du rundt det?"

Det kan hun jo ikke si. Foreløpig er det kun en gjetning at denne mannen vil noe mer. Det har han aldri sagt.

Anonymkode: 53fc6...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan hun jo ikke si. Foreløpig er det kun en gjetning at denne mannen vil noe mer. Det har han aldri sagt.

Anonymkode: 53fc6...51e

Nettopp, og hun er garantert klar for et forhold, men kanskje ikke med ham.  

Anonymkode: 3c09a...4c6

[exictence]

ariel01 skrev (7 timer siden):

Hei!

Jeg har de siste ukene hatt mer kontakt med en venn av meg av det motsatte kjønn, og det har vært veldig god stemning mellom oss. Jeg har flere ganger tidligere mistenkt at han kanskje har likt meg, men tenkt at det kanskje kun er noe jeg forestiller meg. Han gir uttrykk for å ønske å treffes noen ganger, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Personlighetsmessig er det ganske bra treff, men utseendemessig er han nok ikke helt min type - med andre ord, jeg opplever ikke relasjonen som potensiell seksuell og føler egentlig ikke på slike ønsker når det gjelder han. Men samtidig har han en rekke kvaliteter jeg ville satt pris på i et forhold. Hva bør jeg gjøre?

Har lurt på om jeg skal "teste det ut" og treffe han litt, men samtidig er jeg redd for å såre ham - da det virkelig ikke er mitt ønske, og jeg vet for sikkert at han ønsker seg noe seriøst (noe jeg også gjør). Han er en flott person, og fortjener det beste! Jeg er også redd for at de positive følelsene jeg opplever nå stammer fra et ønske om oppmerksomhet og nærhet heller enn at jeg ønsker meg et forhold til akkurat han. Det siste året har vært krevende på den personlige fronten, og jeg har hatt nok i hendene bare med å ta vare på meg selv, så jeg vet heller ikke om jeg er klar eller ønsker det akkurat nå. Samtidig vil jeg ikke kaste vekk noe som kunne fått lov til å utvikle seg positivt på et tidlig tidspunkt heller..

Jeg har gjort ham oppmerksom på at jeg har flere venner av det motsatte kjønn, og at jeg ofte kan være venn med menn uten at det ligger noe mer bak det. Men vet ikke om han har tenkt noe mer omkring det. 

Setter pris på om noen vil dele sine tanker om situasjonen:)

 

Da jeg var ung, tenkte jeg at det måtte være seksuell tiltrekning til utseende med det samme, ellers var det ikke noe aktuelt med kjæreste.

For å si det kort; det resulterte i et langt destruktivt ekteskap. Følelsene gikk ganske raskt over. Man får ikke varme seksuelle følelser for en som ikke er grei.

Nå har jeg truffet en mann som har så utrolig gode egenskaper, varm og god, som jeg har valgt å være sammen med. Og etter hvert kom den store seksuelle tiltrekningen, fordi han for meg ble vakrere og vakrere, og fordi jeg elsker hans måte å være på.

Men kanskje man må oppleve å kysse noen frosker først. Det har jeg tenkt på. For hadde jeg ellers satt så uendelig stor pris på min nåværende kjæreste som er så snill? Nå nyter jeg hvert sekund med ham, og kan ikke få nok.

Er du moden, så treff ham videre og kjenn etter om du smiler mer, om du føler deg trygg, tatt vare på. Det som teller er at det er dere to som har det godt sammen.

Endret 28. mai 2023 av exictence

[ariel01]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nettopp, og hun er garantert klar for et forhold, men kanskje ikke med ham.  

Anonymkode: 3c09a...4c6

Det er det jeg lurer litt på. Er ikke tvil i min sjel om at jeg ønsker meg et forhold. Men lurer på om personlighet og god kjemi vil være "nok" på en måte. Er da litt redd for at jeg vil angre på det en dag og føle på at jeg utseendemessig "kunne fått bedre" om jeg ventet lenger. Ikke at jeg akkurat er noen supermodell utseendemessig selv, men usikker på om jeg vil komme til å kjenne på det.

Kan tenkes at jeg er blitt mer kresen etter et par år som singel også.. eller funnet ut at det ikke er så krise å være singel som jeg en gang trodde:)

Endret 28. mai 2023 av ariel01

[ariel01]

exictence skrev (4 timer siden):

Da jeg var ung, tenkte jeg at det måtte være seksuell tiltrekning til utseende med det samme, ellers var det ikke noe aktuelt med kjæreste.

For å si det kort; det resulterte i et langt destruktivt ekteskap. Følelsene gikk ganske raskt over. Man får ikke varme seksuelle følelser for en som ikke er grei.

Nå har jeg truffet en mann som har så utrolig gode egenskaper, varm og god, som jeg har valgt å være sammen med. Og etter hvert kom den store seksuelle tiltrekningen, fordi han for meg ble vakrere og vakrere, og fordi jeg elsker hans måte å være på.

Men kanskje man må oppleve å kysse noen frosker først. Det har jeg tenkt på. For hadde jeg ellers satt så uendelig stor pris på min nåværende kjæreste som er så snill? Nå nyter jeg hvert sekund med ham, og kan ikke få nok.

Er du moden, så treff ham videre og kjenn etter om du smiler mer, om du føler deg trygg, tatt vare på. Det som teller er at det er dere to som har det godt sammen.

Det var gode råd - til ettertanke. Tusen takk for at du deler 

[ariel01]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det kan hun jo ikke si. Foreløpig er det kun en gjetning at denne mannen vil noe mer. Det har han aldri sagt.

Anonymkode: 53fc6...51e

Det har definitivt vært noen hint her og der i ny og ne. Vi har mange felles venner og omgås mye i samme miljø, så det har vært en gjenganger når vi støter på hverandre - men blitt mye tydeligere nå i det siste.

Også tenker jeg jo på alderen. Han er flere år eldre og sannsynligvis på utkikk etter å slå seg til ro. Da hinter han nok ikke sånn, uten å mene noe med det. Jeg har ofte tidligere vært naiv og tenkt at menn bare er veldig hyggelige uten å mene noe med det (for det kan jeg gjerne være selv), men jeg tror virkelig det vil være merkelig om dette ikke skulle vært "fisking"😅

[AnonymBruker]

En viktig forskjell - synes du han er "frastøtende" eller bare ikke helt din type? Tiltrekning kan komme etterhvert som man blir mer kjent (har dere allerede kjent hverandre lenge er kanskje dette mindre sannsynlig), en man først ikke legger spesielt merke til kan over tid bli en man er ekstremt tiltrukket av uten at man forsøker  - det har jeg hvertfall opplevd igjen og igjen blant folk jeg har møtt jevnlig over tid (medstudenter og kolleger).  Men de jeg spesifikt har tenkt "du ser ikke så bra ut", de endrer jeg sjeldent tanker om, selv om jeg kan bli veldig glad i de som venner/kollegaer

En annen grunn til at den forskjellen er viktig er at du med tiden kommer til å tenke på "kunne fått bedre" som noe irrelevant håper jeg. For å være kjekk er jo definitivt ikke "noe bedre", etter 10 år sammen er utseendet til mannen min langt ned på lista over egenskaper som er vesentlig 😛 men man skal jo bli/være tiltrukket, og ikke måtte presse seg til nærhet, så ingen vits å begynne ordentlig  dating før man på noen måte er tiltrukket slik. Men å bli bedre kjent, fordi man lurer på om man kan få følelser, det tenker jeg ikke er urimelig (og om han senere prøver seg, og det da er blitt uaktuelt, så er det jo bare å si akkurat det "jeg lurte litt på om det kunne blitt noe mer, men jeg har dessverre ikke fått den type følelser")

Anonymkode: 7f964...8d3

[AnonymBruker]

ariel01 skrev (1 time siden):

Det er det jeg lurer litt på. Er ikke tvil i min sjel om at jeg ønsker meg et forhold. Men lurer på om personlighet og god kjemi vil være "nok" på en måte. Er da litt redd for at jeg vil angre på det en dag og føle på at jeg utseendemessig "kunne fått bedre" om jeg ventet lenger. Ikke at jeg akkurat er noen supermodell utseendemessig selv, men usikker på om jeg vil komme til å kjenne på det.

Kan tenkes at jeg er blitt mer kresen etter et par år som singel også.. eller funnet ut at det ikke er så krise å være singel som jeg en gang trodde:)

Selvsagt skal du like utseende, og tenne på ham,  men etter en stund er det nesten utelukkende personlighet, som gjør at forholdet varer, eller ikke.  Er du kanskje avhengig av at andre kommenterer hvor vakker kjæreste du har,  for at du skal like ham? 

Anonymkode: 3c09a...4c6

[ariel01]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvsagt skal du like utseende, og tenne på ham,  men etter en stund er det nesten utelukkende personlighet, som gjør at forholdet varer, eller ikke.  Er du kanskje avhengig av at andre kommenterer hvor vakker kjæreste du har,  for at du skal like ham? 

Anonymkode: 3c09a...4c6

Jeg tror ikke jeg er avhengig av det. Men ville synes det var kjipt hvis det var motsatt på en måte - dersom folk skulle tenke at hans utseende ikke var all verdens. 
 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En viktig forskjell - synes du han er "frastøtende" eller bare ikke helt din type? Tiltrekning kan komme etterhvert som man blir mer kjent (har dere allerede kjent hverandre lenge er kanskje dette mindre sannsynlig), en man først ikke legger spesielt merke til kan over tid bli en man er ekstremt tiltrukket av uten at man forsøker  - det har jeg hvertfall opplevd igjen og igjen blant folk jeg har møtt jevnlig over tid (medstudenter og kolleger).  Men de jeg spesifikt har tenkt "du ser ikke så bra ut", de endrer jeg sjeldent tanker om, selv om jeg kan bli veldig glad i de som venner/kollegaer

En annen grunn til at den forskjellen er viktig er at du med tiden kommer til å tenke på "kunne fått bedre" som noe irrelevant håper jeg. For å være kjekk er jo definitivt ikke "noe bedre", etter 10 år sammen er utseendet til mannen min langt ned på lista over egenskaper som er vesentlig 😛 men man skal jo bli/være tiltrukket, og ikke måtte presse seg til nærhet, så ingen vits å begynne ordentlig  dating før man på noen måte er tiltrukket slik. Men å bli bedre kjent, fordi man lurer på om man kan få følelser, det tenker jeg ikke er urimelig (og om han senere prøver seg, og det da er blitt uaktuelt, så er det jo bare å si akkurat det "jeg lurte litt på om det kunne blitt noe mer, men jeg har dessverre ikke fått den type følelser")

Anonymkode: 7f964...8d3

Det er sant, man kan jo prøve seg litt forsiktig frem. Men når jeg tenker disse tingene allerede nå er det kanskje et negativt signal?

 

Jeg vet ikke helt akkurat hva jeg synes om han sånn sett. Men med min tidligere eks, var dette med å ta lyst på hverandre noe som var forholdsvis sentralt. Gjorde at jeg følte at det har veldig annerledes fra en vennskapssituasjon. Her mangler liksom det litt. Mens med eksen meldte det skal ganske raskt. Vet ikke om det er noen nyttig indikasjon da..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selvsagt skal du like utseende, og tenne på ham,  men etter en stund er det nesten utelukkende personlighet, som gjør at forholdet varer, eller ikke.  Er du kanskje avhengig av at andre kommenterer hvor vakker kjæreste du har,  for at du skal like ham? 

Anonymkode: 3c09a...4c6

Enig i at det er personlighet som er avgjørende for om et forhold varer. Men et forhold der man etter ti år ikke i det hele tatt et fysisk tiltrukket av fyren, vil heller ikke holde. Uansett hvor hyggelig man har det sammen. Tro meg. 

Anonymkode: 53fc6...51e

[ariel01]

Hei, dere!
 

Trenger litt mer hjelp nå. Han har mer eller mindre bedt meg ut, og jeg vet ikke helt hva jeg skal svare.. 

[AnonymBruker]

ariel01 skrev (13 timer siden):

Hei, dere!
 

Trenger litt mer hjelp nå. Han har mer eller mindre bedt meg ut, og jeg vet ikke helt hva jeg skal svare.. 

Dette er en del av å bli voksen. Du må tørre å ta egne avgjørelser. Det innebærer også å si nei, når du egentlig ikke vil noe. Tør du ikke nå, så tør du ikke neste gang, og du havner fort inn i ting som er både vanskelige og farlige.  

Anonymkode: 3c09a...4c6

[ariel01]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette er en del av å bli voksen. Du må tørre å ta egne avgjørelser. Det innebærer også å si nei, når du egentlig ikke vil noe. Tør du ikke nå, så tør du ikke neste gang, og du havner fort inn i ting som er både vanskelige og farlige.  

Anonymkode: 3c09a...4c6

Godt råd. Jeg landet på å fortelle ham at jeg kun anser ham som en venn, men at vi gjerne kan treffes som nettopp det - venner. Det gikk faktisk bedre enn ventet.

Så nå har vi i alle fall klarert at vi har tilsvarende forventninger til situasjonen.

Jeg tror jeg hadde godt av dette som en øvelse også. Jeg har ofte lett for å søke å gjøre det som folk synes er fint - blir nok gjerne en people pleaser fremfor å lytte til egne behov - og det er høyest destruktivt. Viktig å sette grenser og lære seg respekt for en selv og sine behov.

Hele tråden her har jeg forsøkt å finne grunner til hvorfor jeg skal date en mann jeg egentlig ikke er interessert i - så her må jeg rett og slett ta meg sammen og tørre å ha egenvilje!

Takk for input & alt godt!

Endret 30. mai 2023 av ariel01

[AnonymBruker]

Ja, jeg mener også at det må være en fysisk tiltrekning der, ellers blir det som å være sammen med kun en venn. Du vil møte forventninger til sex osv., og da blir det virkelig ulevelig hvis du etter hvert føler det som et ork og et mas.

Det kan nok tenkes at han håper at vennskapet skal utvikle seg til noe mer, det er mitt inntrykk når menn ønsker vennskap.

 

Anonymkode: 63ab2...158

[Maskinfører]

Sett i gang og lykke til  

[ariel01]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, jeg mener også at det må være en fysisk tiltrekning der, ellers blir det som å være sammen med kun en venn. Du vil møte forventninger til sex osv., og da blir det virkelig ulevelig hvis du etter hvert føler det som et ork og et mas.

Det kan nok tenkes at han håper at vennskapet skal utvikle seg til noe mer, det er mitt inntrykk når menn ønsker vennskap.

 

Anonymkode: 63ab2...158

Akkurat, og den finnes ikke i denne situasjonen dessverre.. Selv om han rasjonelt sett kanskje kunne vært et godt valg. Det holder ikke. Da er man på et vennskapelig plan. Jeg har virkelig null tenning, og da er det rett og slett bare sånn det er.

Det kan være han ønsker seg mer på sikt, men da får jeg bare avslå når den tid kommer. Jeg kan godt møte han denne gangen på tomannshånd (vil ikke gjøre ting rart heller), men det kommer ikke til å bli en vane. Ellers ville jeg jo kunne komme til å legge opp til mer enn det jeg kan følge opp.