Abort eller ikke abort

[AnonymBruker]

Hei, håper noen vil gi meg noen gode råd. 

Jeg og sambo har vært sammen i snart 10 år. Vi har begge (store) barn fra tidligere forhold. Sambo har sagt han skal klippe strengen da han ikke ønsker flere barn, noe jeg har purret på leeenge,men ennå ikke blitt gjort. 

Å nå har jeg blitt gravid, dette var selvfølgelig ikke planlagt. Han krevde jeg bestilte time til abort asap. Timen er bestilt, men nå når beskjeden har synket inn, så begynner jeg å tvile om jeg vil utføre aborten. 

Jeg har masse symptomer som kvalme, bryster som føler de skal sprenges, etc. Er 6 uker på vei og timen til aborten er i uke 7. Det er ingen sympati fra han og Jeg gråter meg i søvn hver kveld og tenker på lille spiren. 

Han har ikke spurt meg en eneste gang om hva jeg tenker om situasjonen og bare krever at jeg kvitter meg med det. Jeg klarer ikke se på han lenger engang. 

Jeg tror at om jeg velger å beholde barnet så kommer vi til å gå fra hverandre, og om jeg tar abort så kommer jeg bare til å se på han som tvang meg til å fjerne babyen min. 

Jeg har kommet i den alderen at om jeg noen gang skulle få barn igjen så det nå eller aldri. 

Han er flink med de barna han har før og jeg vet at han kommer nok til å være en del av barnets liv om jeg velger å beholde. Men jeg må nok belage meg på å bli alenemor. 

Kan tilføye at vi har god økonomi, begge er i jobb, har hus og plass så det er ikke noe av det som er et hinder. Han vil bare ikke ha flere barn. Han er så sta, og jeg vet at jeg ikke kan endre meningen hans. Jeg føler dette er et valg jeg må ta alene, men ser ut som at uansett hva jeg velger kommer ikke dette forholdet til å vare.

Fortell meg gjerne hva du ville gjort. 

Anonymkode: f6728...3df

[AnonymBruker]

Jeg hadde først og fremst dumpet han. Det er utrolig respektløst og uempatisk sånn som han tar det som en selvfølge at du skal ta abort og ikke bryr seg om hvordan du har det! Det hjelper ikke for et forhold at han er flink med de andre barna, han kan godt være en god pappa for de uten å være partneren min. Dessuten er de barna store så de trenger ikke faren sin på samme måte som før lenger uansett. 

Om du skal ta abort eller ikke må du nesten kjenne på selv. Halvparten av de som tar abort er voksne kvinner med barn fra før som har nok med de, bare du vet om du ønsker å dedikere livet ditt til en ny periode med småbarn eller om du vil pleie forholdet med de barna du har og utfolde ditt eget liv nå som de er store. Jeg tar tatt en abort og angrer ikke på det, det var riktig for meg. 

Forstår det er en vanskelig situasjon å være i, og du fortjener virkelig mye bedre enn sånn mannen din behandler deg! 

Anonymkode: 9660b...b4b

[Maskinfører]

Behold det dersom du vil  

[Lorieen]

Uavhengig av hva du velger, ville jeg dumpet mannen! 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Forstår det er en vanskelig situasjon å være i, og du fortjener virkelig mye bedre enn sånn mannen din behandler deg! 

Anonymkode: 9660b...b4b

100% enig - dump ham, men behold barnet.

Sitat

Det er ingen sympati fra han og Jeg gråter meg i søvn hver kveld og tenker på lille spiren. 

Han har ikke spurt meg en eneste gang om hva jeg tenker om situasjonen og bare krever at jeg kvitter meg med det. Jeg klarer ikke se på han lenger engang.

Han burde seg selv i speilet, og innse at han er en like stor drittsekk som Vladimir Putin.

Å ofre et ufødt barn for hans skyld ville vært fullstendig, fullstendig meningsløst.

Anonymkode: 5948f...3c9

[AnonymBruker]

Det blir nok slutt uansett om du tar abort slik du beskriver det. Du kommer ikke til å klare å leve med en slik mann når han behandler deg så dårlig når du virkelig trenger han. 

Det er kun du som kan avgjøre om du vil ta abort eller gå gjennom ny småbarnsperiode. Det er helt greit både å ta abort og å beholde; så lenge det er din avgjørelse. Jeg vil ikke anbefale noen å ta abort mot egen vilje. Jeg har gjort det og tror aldri jeg kommer til å tilgi meg selv før det. 

Anonymkode: 08f49...252

[ariel01]

Jeg tolker det som at det virker som at du egentlig vil beholde barnet - og da synes jeg virkelig ikke du skal la mannen få avgjøre dette! Det er en betydelig sjanse for at du vil angre om du lar ham få bestemme. Ikke minst, tenk på det barnet og den fremtiden du kan ha. Ikke la ham få frata deg muligheten til å få dette barnet!

Dessuten synes jeg vel egentlig du bare skal la det forholdet mellom dere rakne, dersom han ikke greier å se deg og dine behov nå og bare er opptatt av seg selv..

Endret 27. mai 2023 av ariel01

[AnonymBruker]

Behold ♥️

Anonymkode: 009d1...c7d

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon som deg i 2012. Ville beholde og han ikke. Alle ba meg beholde, men jeg var dum og hørte på han. Angrer pr dags dato. Selv fikk han 4 barn etter den aborten, men jeg har lidd og angret. 
 

behold barnet så du ikke må lide samme skjebne som meg. 

Anonymkode: fa585...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, håper noen vil gi meg noen gode råd. 

Jeg og sambo har vært sammen i snart 10 år. Vi har begge (store) barn fra tidligere forhold. Sambo har sagt han skal klippe strengen da han ikke ønsker flere barn, noe jeg har purret på leeenge,men ennå ikke blitt gjort. 

Å nå har jeg blitt gravid, dette var selvfølgelig ikke planlagt. Han krevde jeg bestilte time til abort asap. Timen er bestilt, men nå når beskjeden har synket inn, så begynner jeg å tvile om jeg vil utføre aborten. 

Jeg har masse symptomer som kvalme, bryster som føler de skal sprenges, etc. Er 6 uker på vei og timen til aborten er i uke 7. Det er ingen sympati fra han og Jeg gråter meg i søvn hver kveld og tenker på lille spiren. 

Han har ikke spurt meg en eneste gang om hva jeg tenker om situasjonen og bare krever at jeg kvitter meg med det. Jeg klarer ikke se på han lenger engang. 

Jeg tror at om jeg velger å beholde barnet så kommer vi til å gå fra hverandre, og om jeg tar abort så kommer jeg bare til å se på han som tvang meg til å fjerne babyen min. 

Jeg har kommet i den alderen at om jeg noen gang skulle få barn igjen så det nå eller aldri. 

Han er flink med de barna han har før og jeg vet at han kommer nok til å være en del av barnets liv om jeg velger å beholde. Men jeg må nok belage meg på å bli alenemor. 

Kan tilføye at vi har god økonomi, begge er i jobb, har hus og plass så det er ikke noe av det som er et hinder. Han vil bare ikke ha flere barn. Han er så sta, og jeg vet at jeg ikke kan endre meningen hans. Jeg føler dette er et valg jeg må ta alene, men ser ut som at uansett hva jeg velger kommer ikke dette forholdet til å vare.

Fortell meg gjerne hva du ville gjort. 

Anonymkode: f6728...3df

Jeg vil ikke fortelle deg hva jeg ville gjort. Jeg vil fortelle deg at du bør gjøre det du ville gjort. Altså beholde barnet❤️

Alt i innlegget ditt tilsier at  det er å beholde som føles mest riktig for deg. Det at mannen din vil hindre deg i det, gjør at du mister alle følelsene dine for ham. Du vil med andre ord mest sannsynlig bli alenemor uansett.
Du har også økonomi til å takle det. Og du skal selvfølgelig  ta i mot et solid barnebidrag fra ham med god samvittighet de første årene når du har  hovedomsorgen for barnet. Just do it!

Lykke til❤️

Anonymkode: bbbc1...f81

[Apekatten]

Behold barnet og dump mannen. Jeg var i lignende situasjon for noen år siden. Eksen min presset meg til abort, jeg var så dum som ga etter. Jeg har angret helt siden aborten ble utført. 

[Andro]

Hadde jeg ønsket meg barn så hadde jeg beholdt barnet uavhengig av konsekvensene.
Dette er din beslutning alene, og du må bare fortelle ham det når du har bestemt deg.
Så får du ta det derfra. Kanskje tar han det bedre enn du frykter, men det kan også ryke...
Gjør det som gir deg best samvittighet om ti år.

[AnonymBruker]

Du må finne ut hva som er riktig og viktig for deg - men hvorfor er du sammen med noen som lar deg gråte deg i søvne og gir faen i det?

Anonymkode: 81a4b...05f

[Solstrålenjeg]

Uansett,abort eller ei; forholdet må revurderes.

 

Men vil du beholde barnet fordi du vil ha flere barn, eller fordi du føler det er "Nå eller aldri"? 

Om du ikke er 100% sikker, ville jeg ikke satt et barn til verden. Spesielt ikke når barnet kan risikere å vokse opp med følelsen av at far ikke ønsket at hen skulle bli født.

 

Uansett, dette er ditt valg. Og uansett hva du velger så ordner det seg! Lykke til.

Endret 28. mai 2023 av Solstrålenjeg

[AnonymBruker]

Hadde bedt han dra til helvete, fordi han ikke gadd kappe strengen selv om han ikke ønsket flere barn.

Så hadde jeg hadde jeg beholdt barnet og latt det være opp til han om han vill være en decent far eller rasshøl. Videre ville jeg sagt han kan oppfatte seg selv som singel til han evt. viser at han er en bedre mann enn en idiot som krever abort for at han vifter rundt med spermen sin selv om han ikke ønsker barn 

Anonymkode: 1b88a...504

[AnonymBruker]

Dette er ditt valg ene og alene og jeg fatter ikke de som kan gi deg råd verken å beholde eller ikke. Det er jo nesten like gale som samboeren sin som forteller deg hva du skal gjøre. 

Jeg var i denne situasjonen for noen år siden og tok mitt valg og har aldri angret på det jeg valgte. Men uavhengig av hva jeg gjorde eller hva noen skal fortelle deg hva du skal gjøre så husker jeg ennda hvordan det var og hvor tydelig jeg erindrer følelsen av "kan ikke noen bare fortelle meg hva jeg skal gjøre, så slipper jeg å være den som bestemmer"... Men sånn er det ikke og slik skal det ikke være. 

Du må tenke igjennom valgene dine her, hva som er det beste for deg, kanskje er det å ta abort, kanskje beholde, gå ifra samboeren og stå på egne bein med en liten og dine store barn. Uansett hva du velger så er jeg 100% sikker på at dette fikser du💪 En er alltid sterkere enn hva en tror. Men det er du som må finne ut av hva du vil! Ikke noen på kg som sier "beholde" eller samboeren din som sier "abort". 

Anonymkode: d6986...103

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt abort viss jeg hadde vørt i denne situasjonen 

Anonymkode: 7174d...3fe

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan en man har delt så mange år av livet med kan behandle kjæresten sin på den måten. Som om abort er det letteste i verden. Kanskje om han var mer trygg og forståelsesfull om at dette var vanskelig for deg, så ville det også gjort det lettere for deg å gjennomføre det, men nå skaper det jo kun splittelse mellom dere. Jeg har aldri gått gjennom dette selv, men jeg tror ut i fra det du skriver at enten beholder du barnet - du er glad, han er sur… eller så fjerner du det - du er lei deg, han er glad. Så kan det jo skje at han er sur for en periode og når baby kommer så går det greit likevel. Men det er jo ikke noe garanti, så det kan jo være at han vil avslutte forholdet. Er det mulighet for at du reiser bort en natt eller to for å tenke deg om uten hans innflytelse? Hvem ønsker du å please her, deg eller mannen? Og ønsker du å beholde eller ikke? Det er nok naturlig å tvile når datoen nærmer seg, det betyr ikke at det ene eller det andre nødvendigvis er det du ønsker, så kanskje lurt å bare få de rundt på avstand sånn at du kan sortere tankene litt for deg selv? Jeg går ut i fra at dere har vært sammen så mange år av en grunn, at dere generelt har det fint sammen? Og da er det ikke bare å gå slik som flere her oppfordrer til. Men: nå er det en potensiell baby i bildet, så om du lander på at du ikke ønsker å fjerne det, er vel neste spørsmål hva du vil med samboeren din.

Anonymkode: ef3f7...486

[AnonymBruker]

Solstrålenjeg skrev (5 timer siden):

Uansett,abort eller ei; forholdet må revurderes.

 

Men vil du beholde barnet fordi du vil ha flere barn, eller fordi du føler det er "Nå eller aldri"? 

Om du ikke er 100% sikker, ville jeg ikke satt et barn til verden. Spesielt ikke når barnet kan risikere å vokse opp med følelsen av at far ikke ønsket at hen skulle bli født.

 

Uansett, dette er ditt valg. Og uansett hva du velger så ordner det seg! Lykke til.

Enig i mye av det du skriver her, men å ta abort fordi far potensielt ikke vil være til stede er jeg ikke enig i. Ungen vil da ha en mor som elsker barnet. Det er ganske vanlig at fedre stikker av, og ja det er vondt, og noe som helst skulle vært annerledes, men å ta abort pga faren, når man har andre som elsker barnet, da har en mann mye makt altså… jeg er født inn i denne verden med hverken mor eller far som ville ha meg, ei heller fars side av familien, og vokste opp hos besteforeldre på mors side. Det er klart det er sårt, men jeg er jo ufattelig glad for at jeg er her og fikk et liv, et utfordrende, men godt liv også. Jeg har aldri brydd meg om å ikke ha en pappa. Det vonde har vært å ikke ha en mamma.

Anonymkode: ef3f7...486

[AnonymBruker]

Unnskyld for å si det, men for en idiot du har valgt å bli sammen med, ts! Og du er ikke den eneste, det er tråd inn og tråd ut på dette forumet med nøyaktig samme problemstilling. Jeg er så drittlei dumme idioter av noen menn som ikke evner til å kutte den forbanna strengen. Også setter de jord og himmel i bevegelse når dama er gravid. Hva faen forventer de da? Unnskyld ranten min, men jeg blir så sint. 

Jeg hadde ikke orket å være alenemor til flere barn med forskjellige fedre, så jeg hadde tatt abort. Hva du velger, er helt opp til deg. Du klarer deg sikkert uansett. 

Anonymkode: 70225...ce8