Hvordan forholde meg til gammel venninne?

[AnonymBruker]

Jeg var veldig god venninne med ei gjennom ungdomsskolen, VGS og de to første årene som student. Jeg reiste til og med og besøkte henne i utlandet.

Av uforklarlige grunner så sluttet hun plutselig å ville ha kontakt en stund etter siste besøk. Gjennom årene har jeg gjentatte ganger prøvd å opprettholde kontakt. Feks. når jeg plutselig så at hun var gravid og etter en sykdomsperiode hun hadde og delte på sosiale medier tok jeg kontakt og gratulerte eller hørte hvordan det gikk. Hun svarte høflig, ikke for korte svart, men spurte ikke noe om meg tilbake. Hun har aldri tatt kontakt selv, kun jeg som har tatt kontakt. Jeg har fortsatt å like innlegg hun legger ut på sosiale medier, men hun har bevisst eller ubevisst ikke engasjert seg i noe av det jeg har lagt ut selv de siste årene, selv om jeg ikke legger ut mye. Mens hun har likt ting en felles venninne har lagt ut.  Jeg har gratulert henne med dagen, men hun har de siste 10 årene aldri gratulert meg tilbake.

Det har omsider demret for meg at hun ikke ønsker å ha kontakt med meg/oppretteholde vennskapet og jeg har omsider gitt opp å engasjere meg så veldig. Særlig siden jeg etterhvert oppdaget også at hun holder kontakt med en fellesvenninne av oss som gikk i samme klasse, så det føles litt personlig og sårt.

Hun har ikke vært på hjemplassen her på flere år (jeg bor her) og jeg har litt inntrykk av at hun har ønsket å kutte litt bånd med dette stedet. For noen dager siden fikk jeg melding av vår felles venninne om at hun hadde fått melding fra henne om at moren hennes var død, og at hun kom til å dra hit i forbindelse med begravelsen. Min felles venninne ville organisere en felles blomst som vi sender til venninnen vår, og ville høre om vi ville bli med. Noe jeg har takket ja til.

Men nå vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til denne informasjonen jeg sitter på. Jeg føler jeg burde sende en melding til min gamle venninne og kondolere. Samtidig så ønsker hun åpenbart ikke kontakt med meg, så føler det blir merkelig også. Og er ganske lei av at det har vært så enveis. Men det føles litt som jeg er skikkelig kald som ikke tar kontakt og kondolerer personlig også når jeg sitter på denne informasjonen. Samtidig så er jeg med på den blomsten, så det holder kanskje. Rasjonelt sett så vet jeg det er hun som ikke vil oppretteholde vennskapet, og helt ærlig tror jeg ikke at hun hadde sendt meg melding om en av mine foreldre hadde gått bort og hun hadde fått nyss om det.

Det som er litt kinkig er at jeg kanskje plutselig bumper borti henne på butikken eller noe, så ting kan bli skikkelig rart. Men det gjør det vel uansett om jeg hadde sendt melding. Har egentlig planer om å unngå butikken så fremt jeg kan til begravelsen er over og hun har reist hjem, feks. ved at jeg drar noen kilometer lenger for handle.

Uff, føler det blir feil uansett hva jeg gjør.

Prøver å se det fra hennes side også. Nå som hun er i sorg, så er kanskje det siste hun ønsker at folk hun bevisst har kuttet båndene med plutselig tar kontakt?

Anonymkode: 732c9...56c

[Zelda_]

Dette hørtes vondt og vanskelig ut. 
Jeg tror det beste, siden hun i bunn og grunn har kuttet kontakten, at det holder fint at du har spleiset på blomst. 
Du viser alminnelig omtanke, og utover det tror jeg kan bli for mye- akkurat nå.

Jeg ville ventet til evt hun tok kontakt selv. 

[AnonymBruker]

Du hadde ikke trengt å spleise på den blomsten. Du har gjort ditt, og det er nok. Legg henne bak deg og gå videre. Fokuser på de vennene du har som du er glad i.

Anonymkode: 2ddab...1ba

[AnonymBruker]

Enig med de over, ved å være med på blomsten har du gjort mer enn nok. Og, ikke dra langt avgårde for å handle, møter du på henne så møter du på henne. Ty til høflighetsfraser og avslutt raskt ved å si du dessverre har dårlig tid men at det tross alt var hyggelig å møte på henne - og gå! (Eller handle ferdig først). Dette høres ut som ligger hovedsakelig hos henne, det vil være rarere for henne å møte på deg (burde være ihvertfall).

Anonymkode: 0ccd2...ee7