Et voksent menneske

[AnonymBruker]

Hva vil dere si er tegn på at man er en voksen person? Møtte en tidligere god kamerat igår kveld. Slo meg at han er liksom akkurat den samme som for 20 år siden (vi er begge 41). Vi har bodd i hver vår by etter vgs, så jeg har ikke sett han så mye etter vi ble voksne. Men jeg føler meg heller ikke noe spesielt voksen til vanlig,  så jeg begynte å lure på hva er det å være voksen, egentlig? Sånn bortsett fra ytre markører som jobb, barn og partner?

Anonymkode: b9fb9...481

[skreppamedleppa]

Stikkordene for meg vil være; å være konsekvenstenkene, å ha integritet, være stabil, kunne leve selvstendig. Selvkontroll, autonomitet. Du slutter å ta  avgjørelser basert bare på ytre press og lar deg ikke manipulere i å ta valg basert kun på det naboen gjør. Du har evne til kritisk tenkning og evner også å ta konsekvensene ut ifra livet en lever. Du velger selv om du går på jobb eller ikke, men er også klar over at viss du ikke møter på jobb der dette ikke er avtalt får det konsekvenser.

Du lar ikke følelser som f.eks sinne kjøre bilen men du putter de heller ikke i bagasjerommet.

Jeg har ikke troen på dette "hvit stakittgjerde, 1, 41 barn, hus som banken eier osv", jeg har ikke troen på at en må være rutinepreget i et og alt. Men mer heller summen av deg selv. At en evner å tenke litt ut over sin egen nesetipp, at en gir og tar i relasjoner, at en ønsker å skape et godt liv for seg selv men at det ikke er ensbetydende med at en trenger å gå over lik for å skape et godt og harmonisk liv for seg selv. Sette sunne gode grenser for seg selv. Ikke være selvutsettende. Ikke være en mobber! Skjønne at slik du lever ditt liv er kanskje rett for deg men at det finnes mange andre varianter som er vel så bra. Og ha respekt for det og andre mennesker.

Og så finnes det selvsagt unntakstilstander, jeg mener at det å være økonomisk selvstendig faller under voksenlivet men er også klar over at mye kan skje; sykdom, arbeidsledighet osv og en må leve med det å ikke være så økonomisk selvstendig pga uforutsette ting, sånn er også voksenlivet. 

Endret 27. mai 2023 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Ta ansvar. For alt egentlig, blant annet å sørge for sin familie (barna). 

 

Anonymkode: 7f293...61f

[AnonymBruker]

Når en klarer å sette sammen et IKEA møbel 

Anonymkode: ffd4d...5d6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Når en klarer å sette sammen et IKEA møbel 

Anonymkode: ffd4d...5d6

Jeg klarer ikke det ! Uff, da er det jeg som ikke er voksen av oss. Ts.

Anonymkode: b9fb9...481

[AnonymBruker]

30 minutter siden, skreppamedleppa said:

Stikkordene for meg vil være; å være konsekvenstenkene, å ha integritet, være stabil, kunne leve selvstendig. Selvkontroll, autonomitet. Du slutter å ta  avgjørelser basert bare på ytre press og lar deg ikke manipulere i å ta valg basert kun på det naboen gjør. Du har evne til kritisk tenkning og evner også å ta konsekvensene ut ifra livet en lever. Du velger selv om du går på jobb eller ikke, men er også klar over at viss du ikke møter på jobb der dette ikke er avtalt får det konsekvenser.

Du lar ikke følelser som f.eks sinne kjøre bilen men du putter de heller ikke i bagasjerommet.

Jeg har ikke troen på dette "hvit stakittgjerde, 1, 41 barn, hus som banken eier osv", jeg har ikke troen på at en må være rutinepreget i et og alt. Men mer heller summen av deg selv. At en evner å tenke litt ut over sin egen nesetipp, at en gir og tar i relasjoner, at en ønsker å skape et godt liv for seg selv men at det ikke er ensbetydende med at en trenger å gå over lik for å skape et godt og harmonisk liv for seg selv. Sette sunne gode grenser for seg selv. Ikke være selvutsettende. Ikke være en mobber! Skjønne at slik du lever ditt liv er kanskje rett for deg men at det finnes mange andre varianter som er vel så bra. Og ha respekt for det og andre mennesker.

Og så finnes det selvsagt unntakstilstander, jeg mener at det å være økonomisk selvstendig faller under voksenlivet men er også klar over at mye kan skje; sykdom, arbeidsledighet osv og en må leve med det å ikke være så økonomisk selvstendig pga uforutsette ting, sånn er også voksenlivet. 

Fantastisk svar! Ts.

Anonymkode: b9fb9...481

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når en klarer å sette sammen et IKEA møbel 

Anonymkode: ffd4d...5d6

Uten å få meltdown, sinneutbrudd eller krampegråt 😆 Ansvar for egne impulser og emosjonsregulering.

🤡

Eller... Jeg tenker at det å være voksen er å ta ansvar for seg selv og sitt, som å ha bolig, inntekt, jobb osv.
men også det å ikke skylde på andre om man ikke får det til. Det er eventuelt jeg som surrer det til,
uten å kunne skylde på mamma, en venn som snøt meg eller Jonas Gahr Støre. Og jeg som må ta tak.

Å være voksen vil også si å kunne sette sine egne umiddelbare behov til side iblant, for å kunne ta vare på andres behov. Som et barn som gråter eller en far som har falt i trappa. En voksen ser også sin plass i samfunnsmaskineriet, og ikke bare det som ligger nærmest sin egen navle. Jeg betaler dine sykepenger med min skatteinnbetaling, så du kan bli frisk igjen og trø til når jeg blir pensjonist.  Du brøyter min gårdsvei, fordi vi som bor her alltid gir skyss til ungene dine når vi skal samme vei.

Umodenhet handler om vansker med å sette seg inn i andres situasjon, forplikte seg eller takle å ikke være i sentrum for andres oppmerksomhet blant annet, og det er vanskelig for den selvsentrerte å bli godt likt over tid.

[AnonymBruker]

Ansvar. Å ta ansvar for barn eller andre levende. 

Anonymkode: 98079...20b