Arbeidskonflikt som bare øker... :(

[AnonymBruker]

Jobber i et stort firma. Jeg har fantastiske arbeidsoppgaver som jeg er flink i. Jeg trives med så og si alle kollegaene, og jeg har fått mye positiv annerkjennelse.

Men nå har jeg egentlig litt krise her. I firmaet jobber vi i forskjellige team. Og i jeg er teamleder i mitt team. MEN problemet er nå blitt min 15 år yngre kollega. Hun startet etter meg, og var veldig usikker i starten. Jeg tok henne under vingene mine, og vi ble venner. Jeg tok henne med på møter, på bedriftsbesøk, temamøter, konferanser, lønningspils, osv. 
Hun har hele tiden vært på sidelinjen og tatt del i "min glans".
Problemet er at jeg nå over flere episoder har merket at hun nå begynner å prøve "ta æren" for det jeg har gjort.
Enten det er mine resultater, å presentere ideer (som jeg har kommet med) som sine, kopiere mine handlinger og mine ord. Ta æren for kontrakter jeg har fått i havn. O.l.
Dette har jeg lagt merke til over en gitt periode, men jeg har latt være å bemerke dette iom at jeg ville støtte og bygge opp hennes selvtillit.

Men sist vi hadde en diskusjon, hvor vi var uenige i teamet, og hun ble nedstemt-så gikk hun til øverste leder for å begrunne sine argumenter. Hun fikk selvfølgelig støtte da for vi som motargumenterte ikke var tilstede! 

Dette gjorde meg både irritert og frustrert, og jeg ga tydelig utrykk for dette. Både fremfor henne, lederen, og resten av teamet.
Hun ble veldig lei seg, beklaget at hun hadde "gått bak ryggen" vår. Hun gråt og beklaget, og jeg beklaget at jeg ble så irritert for dette. Vi ble videre enige m mellomleder om å legge det bak oss og gå videre.

Neste dag er hun sykemeldt. All arbeidsmengden hennes faller over på meg slik at jeg står med 200 % jobb! Jeg sliter meg ut, er frustrert, sliten, sover dårlig. Hun legger ut snap om egen dårlig psykisk helse, og jeg føler meg max ansvarlig for knekken hennes- og får i tillegg til min frustrasjon også dårlig samvittighet! 

Hun kommer så 20% tilbake i jobb, og velger å bruke 2 timer av dette til å se på et fremlegg jeg er ansvarlig for! Mao hun ser på at JEG jobber i arbeidstiden! I tillegg tar hun igjen etterpå æren for mitt fremlegg!

Jeg går så til både mellomleder og leder og lufter min frustrasjon. Leder påpeker mitt tydelige kroppsspråk og hvor tydelig irritert jeg sist var. Han sier indirekte at min atferd har gjort henne sykemeldt..!
Jeg snakker med mellomleder og hun bekrefter at arbeidsfordeling er sjev og hun ser mitt ståsted, og sier hun skal ta grep. Etter den samtalen følte jeg meg bedre. 

MEN idag blir jeg kalt inn til samtale. Både av leder og mellomleder. Hvor tema er arbeidsmiljø. At jeg påvirker negativt og har vært mye negativ i det siste! Jeg har hele tiden vært åpen om at jeg er sliten og overarbeidet, men fått lite gehør for dette. De sier jeg må slutte å være så stille-for folk rundt meg blir påvirket.
Ja tidligere var jeg glad. Jeg trivdes. Jeg følte meg respektert. Da lo jeg mye og stemningen var helt anderledes.
Nå er jeg nedstemt og irritert, men istedenfor å snakke om dette jobber jeg heller stille. Jeg har trukket meg unna mine kollegaer før føler jeg har lite positivt å komme med.

Og idag etter møte knakk jeg helt sammen. Gråt gråt og gråt! Jeg føler det er så urettferdig. Ja jeg ble synlig irritert, men det var jo en grunn til det. Ja stemningen er anderledes, men er det virkelig bare MITT ansvar å lage god stemning? Er det ikke godt nok at jeg gjør jobben min og går hjem? Jeg føler meg som en stor syndebukk, og vet ikke lenger om dette kanskje er fakta. Kanskje er jeg det? Er jeg det?

Ledelsen vet ikke hvordan jeg har opplevd min kollega tidligere og all grums som har samlet seg opp. De så bare den ene episoden hvor nok ble nok for min del. Føler heller ikke det er noen vits i å prøve forklare det heller. Føler de har tatt min kollega "sitt parti" - iom at hun både gråt og sykemeldte seg først..

Jeg har aldri før hatt konflikter med noen på jobb, så jeg vet virkelig ikke hva jeg kan eller bør gjøre.
Jeg har skrevet søknad til annen jobb, og skal sende den i neste uke. Føler jeg har mistet noe kjært nå.. Tillit til min kollega. Til min leder. Til jobben min som jeg egentlig elsker. Men slik det er nå kan jeg ikke fortsette å ha det. 

Anonymkode: e0681...529

[AnonymBruker]

Ta kampen💪

Les boken: Gråsteinsmetoden, blogg : psykopati og kjærlighet- du finner info om boken der.

Ikke vær naiv, det er typisk cluster B adferd på din "kjære kollega"

Anonymkode: ff9c8...8f8

[AnonymBruker]

Men du må jo fortelle dine ledere HELE historikken. 
og snakk med HR og evt tillitsvalgt. 
hvis du blir taus rundt hva som har skjedd vil du bli taperen i dette. 
Vis følelser og vær åpen. Stort sett responderer folk bedre på det enn hard taushet

Anonymkode: 2f51c...f70

[Hengebuksvinet]

Pust. Prøv å møte opp med rett rygg, selv om det er tungt å gå inn på mandag. Fokuser på jobben din, og fokuser på å være ryddig i møte med kollegaene dine.

Så lenge du vet at du har rett, er det mulig å stå i en tung situasjon. En fot foran den andre, bit tennene sammen.

Jeg har opplevd litt av det samme, og er bare sikker på en ting. Jeg vil ikke være den som gråter meg til fordeler.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok søkt ny jobb. Når ledelsen svikter deg blir det aldri helt bra igjen...

Anonymkode: 35622...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Men du må jo fortelle dine ledere HELE historikken. 
og snakk med HR og evt tillitsvalgt. 
hvis du blir taus rundt hva som har skjedd vil du bli taperen i dette. 
Vis følelser og vær åpen. Stort sett responderer folk bedre på det enn hard taushet

Anonymkode: 2f51c...f70

Dette. Du kan ikke på forhånd vite hvordan noen vil reagere. Du må selvsagt fortelle alt. Hvorfor gir du opp uten å prøve? Du høres ganske konfliktsky ut  

Hvis det er et stort selskap har de antagelig proffe HR folk og flinke tillitsvalgte. Hvis du ikke klarer å fortelle så sender du en mail. 
 

lykke til ❤️

Anonymkode: 2d7f6...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette. Du kan ikke på forhånd vite hvordan noen vil reagere. Du må selvsagt fortelle alt. Hvorfor gir du opp uten å prøve? Du høres ganske konfliktsky ut  

Hvis det er et stort selskap har de antagelig proffe HR folk og flinke tillitsvalgte. Hvis du ikke klarer å fortelle så sender du en mail. 
 

lykke til ❤️

Anonymkode: 2d7f6...cb4

Ja jeg er nok konfliktsky, og etter idag har det ikke blitt bedre.. Mest av alt vikle jeg at hendelsen aldri skulle funnet sted og at vi hadde vært foruten situasjonen jeg nå står i.. Men jeg vet samtidig at irritasjonen over hennes mangel på respekt mot meg fortsat hadde plaget meg. 

Jeg vet jeg burde fortelle alt, men vil heller ikke virke som en som er langsint eller bærer med meg gnag.. Selv om jeg vet at det er jo akkurat det jeg gjør. Jeg vet jo at jeg burde vært mye mer konfronterende og direkte mot henne i starten når små problemer begynte å oppstå, men samtidig som jeg er konfliktsky ville jeg heller ikke ødelegge selvtilliten hennes.. Jeg forsøkte tom å si til meg selv at eneste grunn til hun gjør slik hun gjør er fordi hun ser opp til meg.. 

Og nå er jeg bare helt tom. Så utrolig sliten av alt. 

Vurdere sende mail båe til leder, mellomleder, verneombud og tillitsvalgt, men samtidig vil jeg bare bli ferdig med situasjonen.. Og en slik mail vil bare eskalere ko flukten ennå mer... 

Anonymkode: e0681...529