AnonymBruker Skrevet 26. mai 2023 #1 Skrevet 26. mai 2023 Hei, Som tittelen sier, hvordan forstå forskjellen? Kan forklare litt av situasjonen min i håp om at noen har noen råd, kjenner seg igjen eller har litt mer "livserfaring". Er 28 år og har jobbet i min første jobb siden juni i fjor, så snart ett år. Har en mastergrad, som jeg leverte samme måned som jeg startet i jobb. Synes jobben er stressende, det forventes at jeg skal være effektiv og få gjort mye. Jeg har aldri vært særlig effektiv av meg, så føler det allerede her føles feil. Trodde jeg skulle like jobben godt, og liker til dels enkelte arbeidsoppgaver. Problemet er at jeg føler at jeg ikke får utfordret meg nok, og at jeg alltid får de samme kjedelige arbeidsoppgavene igjen og igjen. Føles veldig "rutinepreget". Er vel sånn det er å være ny antar jeg. Ønsker sterkt å bidra og være motivert, men det sier bare stopp.. Klarer ikke helt å forklare kjenner jeg, men umotivert er nok det riktige ordet å bruke. Problemet er at jeg gradvis det siste året føler at jeg har mistet meg selv mer og mer. Gråter ofte etter jobb, uten å egentlig vite hvorfor. Må bare få det ut liksom.. Føler meg sliten, tiltaksløs og motløs. Har noen bekymringer ellers i livet som jeg kverner på i perioder hvor jeg er sliten. Har forsøkt å snakke med psykolog, men føler ikke helt det har ført frem. Klarer å legge det fra meg på gode dager, problemet mitt er at det er flere av de dårlige dagene. Sliter mye med hodepine, svimmelhet og mageproblemer. Har ikke hatt ferie på over ett år, og føler meg så ekstremt sliten. Har helt mistet motivasjonen på jobb, jeg pleide alltid å være "flink pike" og ønsket å gjøre en god jobb. Nå føles det som det ikke er mer å gi. Enkelte dager føles livet nesten meningsløst, og det skremmer meg. Har egentlig mye å sette pris på, men klarer ikke å verdsette det Tvinger meg selv til å være sosial fordi jeg vet at jeg har godt av det, men alt føles tungt. Trening som jeg en gang elsket føles helt fjernt. Det er helg og og jeg føler meg bare helt utkjørt. Vil bare gråte. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom en ny uke, har begynt å grue meg til tirsdag allerede. Det er jo veldig destruktivt å holde på sånn når det er langfri og jeg heller burde være glad for det.. Sliter med å sette fingeren på hva som egentlig er problemet mitt. Noen som har noen tanker? Anonymkode: a3d7d...bbc 1
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2023 #2 Skrevet 26. mai 2023 Er ikke lett å vite hva det er. Har hatt det litt likt selv, og jeg har gått til fastlegen og fortalt hvordan jeg har det. Så tar man det sammen derfra. Det trenger ikke nødvendigvis å bety sykemelding selv om du går til legen, men de bidrar med gode råd og veiledning for veien videre. Anonymkode: ea9cf...0f9
Andro Skrevet 26. mai 2023 #3 Skrevet 26. mai 2023 Det høres ut som du er et sunt og ressursterkt menneske som har havna i feil jobb. Du beskriver ikke et normalt arbeidsliv, og det er ikke noe rart at du strever. Jeg har også hatt noen jobbperioder som det du beskriver, og jeg ble faktisk syk. Søk deg inn i en annen jobb. Ikke alle passer til alt, og jeg hører med en gang at du og stillingen din er en dårlig match. Dette kunne vært drømmejobben for noen som liker repetisjon og fart, men ikke for den som liker selvstendig arbeid og å kunne være kreativ, bruke faget sitt og føle mestring. Kom deg videre før du blir syk av det! Det er et hav av muligheter for deg i arbeidslivet, og det er ingen skam å bytte jobb.
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2023 #4 Skrevet 26. mai 2023 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Er ikke lett å vite hva det er. Har hatt det litt likt selv, og jeg har gått til fastlegen og fortalt hvordan jeg har det. Så tar man det sammen derfra. Det trenger ikke nødvendigvis å bety sykemelding selv om du går til legen, men de bidrar med gode råd og veiledning for veien videre. Anonymkode: ea9cf...0f9 Håper det ordner seg for deg. Kanskje jeg også bør nevne det for fastlegen. Tok akkurat blodprøver og alt var normalt. Anonymkode: a3d7d...bbc
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2023 #5 Skrevet 26. mai 2023 Andro skrev (2 timer siden): Det høres ut som du er et sunt og ressursterkt menneske som har havna i feil jobb. Du beskriver ikke et normalt arbeidsliv, og det er ikke noe rart at du strever. Jeg har også hatt noen jobbperioder som det du beskriver, og jeg ble faktisk syk. Søk deg inn i en annen jobb. Ikke alle passer til alt, og jeg hører med en gang at du og stillingen din er en dårlig match. Dette kunne vært drømmejobben for noen som liker repetisjon og fart, men ikke for den som liker selvstendig arbeid og å kunne være kreativ, bruke faget sitt og føle mestring. Kom deg videre før du blir syk av det! Det er et hav av muligheter for deg i arbeidslivet, og det er ingen skam å bytte jobb. Tusen takk for gode ord ❤️ Du er nok inne på noe, for jeg føler meg svært lite kreativ med de arbeidsoppgavene jeg har nå, og føler at jeg ikke får brukt hodet like mye som jeg skulle ønsket. Det skaper lite mestringsfølelse. Har hatt vanskelig for å forstå om jeg bare er inne i en ond sirkel fordi jeg er sliten og trenger ferie, eller om jobben faktisk ikke passer meg så godt. Skal (endelig) ha ferie i august, men det føles så uutholdelig lenge til at jeg ikke vet hvordan jeg skal holde ut frem til det. Tenkte å gi det litt tid og se hva jeg føler etter ferien, men arbeidspresset og tempoet kommer nok ikke til å forsvinne, og da handler det nok kanskje om å komme seg videre før jeg blir syk, ja. Anonymkode: a3d7d...bbc 1
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2023 #6 Skrevet 26. mai 2023 Jeg synes det høres ut som depresjon. Anonymkode: 7f55b...9f6
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2023 #7 Skrevet 26. mai 2023 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Jeg synes det høres ut som depresjon. Anonymkode: 7f55b...9f6 Kan man bli deprimert pga stress/høy arbeidsbelastning/krav over tid? De siste to årene med master var utrolig tøffe, og jeg lurer litt på om jeg sliter nå fordi det føles som at jeg ikke har hatt en pause på tre år. Samtidig som jeg har hatt utfordringer i noen nære relasjoner de siste årene. Er dette jeg kverner mye på.. Anonymkode: a3d7d...bbc
Andro Skrevet 26. mai 2023 #8 Skrevet 26. mai 2023 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Kan man bli deprimert pga stress/høy arbeidsbelastning/krav over tid? De siste to årene med master var utrolig tøffe, og jeg lurer litt på om jeg sliter nå fordi det føles som at jeg ikke har hatt en pause på tre år. Samtidig som jeg har hatt utfordringer i noen nære relasjoner de siste årene. Er dette jeg kverner mye på.. Anonymkode: a3d7d...bbc Det kan man, eller man kaller det en depressiv reaksjon, fordi den er situasjonsbetinget. Derfor tenker jeg at du skal velge deg en annen jobb, og velge vekk stresset. En annen jobb kan gi deg lykke, rett og slett. Jeg tror det er situasjonen som tærer på deg, og situasjonen kan du endre. Jeg synes at du skal søke jobber med en gang. Det tar fort tre måneder i en ansettelse. Du har god tid til å tenke og kjenne i den prosessen. Kanskje kommer du på intervju i ferien? Relasjonsvansker å bearbeide på toppen av jobbstress kan slå ut hvem som helst, men det hjelper å finne et sted som gjør deg bedre altså.
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2023 #9 Skrevet 26. mai 2023 Andro skrev (11 minutter siden): Det kan man, eller man kaller det en depressiv reaksjon, fordi den er situasjonsbetinget. Derfor tenker jeg at du skal velge deg en annen jobb, og velge vekk stresset. En annen jobb kan gi deg lykke, rett og slett. Jeg tror det er situasjonen som tærer på deg, og situasjonen kan du endre. Jeg synes at du skal søke jobber med en gang. Det tar fort tre måneder i en ansettelse. Du har god tid til å tenke og kjenne i den prosessen. Kanskje kommer du på intervju i ferien? Relasjonsvansker å bearbeide på toppen av jobbstress kan slå ut hvem som helst, men det hjelper å finne et sted som gjør deg bedre altså. Setter veldig stor pris på at du tar deg tid til å svare meg, tusen takk! Har lurt på om det er relasjonsvanskene som har gjort at jeg ser negativt på alt - men samtidig er det jo reelt at jeg gruer meg til jobb og føler meg mer og mer motløs for hver time som går på jobb. I helgene klarer jeg meg jo fint, selv om "støyet" fremdeles ligger bak i hodet. Og egentlig går det bedre med tanke på de utfordringene jeg har hatt, er mer det at jeg kverner på det og sliter med å legge det bak, nettopp fordi jeg føler meg utslitt tror jeg. Føles som jeg aldri får hentet meg inn igjen og at livet bare dreier seg om jobb, og det er vel ikke et godt tegn. Jeg skal prøve å tenke litt nytt, eventuelt søke meg til en lignende jobb hvor jeg vet det ikke stilles like høye krav til tempo og effektivitet. Tenker også på det du sa om å jobbe selvstendig, og jeg føler meg litt vel litt kvelt av måten jeg jobber på nå - med krav til tidsfrister og effektivitet. Jeg hadde jo sett for meg at jeg skulle bli der en stund og får dårlig samvittighet av tanken på å skulle slutte så tidlig, men jeg vet innerst inne at jeg ikke kan tenke sånn. Må prioritere meg selv først og fremst. Anonymkode: a3d7d...bbc
Andro Skrevet 26. mai 2023 #10 Skrevet 26. mai 2023 Det er ganske vanlig at nyutdannede jobber et år eller to før de prøver noe nytt. Du lærer fortsatt.
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2023 #11 Skrevet 26. mai 2023 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Hei, Som tittelen sier, hvordan forstå forskjellen? Kan forklare litt av situasjonen min i håp om at noen har noen råd, kjenner seg igjen eller har litt mer "livserfaring". Er 28 år og har jobbet i min første jobb siden juni i fjor, så snart ett år. Har en mastergrad, som jeg leverte samme måned som jeg startet i jobb. Synes jobben er stressende, det forventes at jeg skal være effektiv og få gjort mye. Jeg har aldri vært særlig effektiv av meg, så føler det allerede her føles feil. Trodde jeg skulle like jobben godt, og liker til dels enkelte arbeidsoppgaver. Problemet er at jeg føler at jeg ikke får utfordret meg nok, og at jeg alltid får de samme kjedelige arbeidsoppgavene igjen og igjen. Føles veldig "rutinepreget". Er vel sånn det er å være ny antar jeg. Ønsker sterkt å bidra og være motivert, men det sier bare stopp.. Klarer ikke helt å forklare kjenner jeg, men umotivert er nok det riktige ordet å bruke. Problemet er at jeg gradvis det siste året føler at jeg har mistet meg selv mer og mer. Gråter ofte etter jobb, uten å egentlig vite hvorfor. Må bare få det ut liksom.. Føler meg sliten, tiltaksløs og motløs. Har noen bekymringer ellers i livet som jeg kverner på i perioder hvor jeg er sliten. Har forsøkt å snakke med psykolog, men føler ikke helt det har ført frem. Klarer å legge det fra meg på gode dager, problemet mitt er at det er flere av de dårlige dagene. Sliter mye med hodepine, svimmelhet og mageproblemer. Har ikke hatt ferie på over ett år, og føler meg så ekstremt sliten. Har helt mistet motivasjonen på jobb, jeg pleide alltid å være "flink pike" og ønsket å gjøre en god jobb. Nå føles det som det ikke er mer å gi. Enkelte dager føles livet nesten meningsløst, og det skremmer meg. Har egentlig mye å sette pris på, men klarer ikke å verdsette det Tvinger meg selv til å være sosial fordi jeg vet at jeg har godt av det, men alt føles tungt. Trening som jeg en gang elsket føles helt fjernt. Det er helg og og jeg føler meg bare helt utkjørt. Vil bare gråte. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom en ny uke, har begynt å grue meg til tirsdag allerede. Det er jo veldig destruktivt å holde på sånn når det er langfri og jeg heller burde være glad for det.. Sliter med å sette fingeren på hva som egentlig er problemet mitt. Noen som har noen tanker? Anonymkode: a3d7d...bbc Huff, dette høres slitsomt ut for deg. Jeg ville satt meg ned og laget et livshjul for a kartlegge litt (google livshjul). Hvilke deler i livet er bra og hvilke deler må du jobbe med for at blir bedre? Deretter: hva skal du gjøre for at disse delene i livet blir bedre? Lag deg en plan. Kjedsomhet på jobb er ikke bra. Jeg har selv vært i en situasjon der jeg kjedet meg over lang tid, noe som gjorde meg lat, småsur og litt deppa. Det gjorde også at jeg mistet nesten all motivasjon for å jobbe i yrket (men det er vel også fordi det er feil for meg), så jeg er nå i en prosess med å bytte jobb og bransje. Har du snakket med sjefen din om at du ønsker flere utfordringer? Jeg gjorde det, og det gikk veldig bra. Sjefen min ga meg vanskeligere og mer spennende oppgaver, og gjør sitt beste for å beholde meg. Det gjør at jeg trives bedre og at jeg ikke bytter jobb uten å tenke meg godt om først. Tror du at en ny jobb bedrer livskvaliteten din, og i så fall hvordan? Anonymkode: b159f...945
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2023 #12 Skrevet 26. mai 2023 52 minutter siden, AnonymBruker said: Kan man bli deprimert pga stress/høy arbeidsbelastning/krav over tid? De siste to årene med master var utrolig tøffe, og jeg lurer litt på om jeg sliter nå fordi det føles som at jeg ikke har hatt en pause på tre år. Samtidig som jeg har hatt utfordringer i noen nære relasjoner de siste årene. Er dette jeg kverner mye på.. Anonymkode: a3d7d...bbc Ja, men man kan også bli deprimert helt uten grunn. Jeg ville nok fortsatt med psykolog. Det er ikke noen quick fix, så det gjelder å ikke gi opp. Mye kverning kan faktisk bidra til å gjøre en syk. Les gjerne disse: https://www.metakognitivterapi-oslo.no/blog/slutt-a-gruble-bli-frisk-fra-depresjon https://www.kognitiv.no/selvhjelp/kontroll-over-kvernetanker-og-vedvarende-grubling/ Anonymkode: 7f55b...9f6
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2023 #13 Skrevet 27. mai 2023 Andro skrev (12 timer siden): Det er ganske vanlig at nyutdannede jobber et år eller to før de prøver noe nytt. Du lærer fortsatt. Det er nok veldig sant! Skal huske på det Anonymkode: a3d7d...bbc
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2023 #14 Skrevet 27. mai 2023 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Huff, dette høres slitsomt ut for deg. Jeg ville satt meg ned og laget et livshjul for a kartlegge litt (google livshjul). Hvilke deler i livet er bra og hvilke deler må du jobbe med for at blir bedre? Deretter: hva skal du gjøre for at disse delene i livet blir bedre? Lag deg en plan. Kjedsomhet på jobb er ikke bra. Jeg har selv vært i en situasjon der jeg kjedet meg over lang tid, noe som gjorde meg lat, småsur og litt deppa. Det gjorde også at jeg mistet nesten all motivasjon for å jobbe i yrket (men det er vel også fordi det er feil for meg), så jeg er nå i en prosess med å bytte jobb og bransje. Har du snakket med sjefen din om at du ønsker flere utfordringer? Jeg gjorde det, og det gikk veldig bra. Sjefen min ga meg vanskeligere og mer spennende oppgaver, og gjør sitt beste for å beholde meg. Det gjør at jeg trives bedre og at jeg ikke bytter jobb uten å tenke meg godt om først. Tror du at en ny jobb bedrer livskvaliteten din, og i så fall hvordan? Anonymkode: b159f...945 Tusen takk for gode tips! Jeg skal sette meg ned å reflektere litt (tross alt er det en av tingene jeg liker å gjøre😅). Tror at en ny jobb kunne gitt meg litt mer fleksibilitet og muligheten til å jobbe med egne oppgaver i eget tempo. Oppgavene hadde vel stort sett vært det samme, med mindre jeg tenker helt nytt. Mulig jeg kommer til å gjøre det etter hvert. Men jeg burde nok gjøre som du har gjort og snakke med sjefen. Har vel bare følt at det har føltes litt feil at jeg kommer som nyutdannet og sier at jeg ikke blir utfordret nok - for jeg er den yngste på jobben og de fleste som jobber der er både eldre og har mer erfaring. Men når det går utover motivasjonen og påvirker hverdagen min i såpass stor grad, er det nok viktig å si ifra. Tror at jeg også har vært litt redd for å si ifra fordi jeg da kan få større og mer utfordrende arbeidsoppgaver, men at det fremdeles stilles de samme kravene til effektivitet og høyt tempo, og at det bare skal gjøre vondt verre. Anonymkode: a3d7d...bbc
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2023 #15 Skrevet 27. mai 2023 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Ja, men man kan også bli deprimert helt uten grunn. Jeg ville nok fortsatt med psykolog. Det er ikke noen quick fix, så det gjelder å ikke gi opp. Mye kverning kan faktisk bidra til å gjøre en syk. Les gjerne disse: https://www.metakognitivterapi-oslo.no/blog/slutt-a-gruble-bli-frisk-fra-depresjon https://www.kognitiv.no/selvhjelp/kontroll-over-kvernetanker-og-vedvarende-grubling/ Anonymkode: 7f55b...9f6 Jeg har nok grublet altfor mye. Først grublet over de tingene som har vært utfordrende i livet mitt, så grublet over situasjonen min og så har jeg grublet ekstremt mye over hva som feiler meg. Og så har jeg grublet mye på jobb og fremtid. Blir jo en ond sirkel. Tusen takk, skal prøve å ta litt mer kontroll over tankene. Blir jo vanskelig å se situasjonen klart når jeg grubler så mye. Anonymkode: a3d7d...bbc
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2023 #16 Skrevet 27. mai 2023 Jeg anbefaler deg å ta deg en tur til legen og forklare situasjonen din. Kjenner meg igjen i mye av det du beskriver, og selv var jeg godt på vei til utbrenthet den gangen. Hadde det ikke vært for at jeg har gode mennesker rundt meg som satte ned foten, så hadde jeg nok blitt ordentlig utbrent. Jobben blei en større og større påkjenning, jeg gråt på vei hjem og måtte ofte sitte litt i bilen på parkeringsplassen hjemme før jeg gikk inn. Jeg begynte å grue meg til å reise på jobb, brukte hele sommerferien på å grue meg til å begynne igjen. Til slutt ble jeg sykemeldt og var det i 6mnd. Har byttet jobb og har det mye bedre! Anonymkode: d3f13...1d7 1
Jamk Skrevet 27. mai 2023 #17 Skrevet 27. mai 2023 Hei du! Så leit å høre om situasjonen din, jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver og vært gjennom dette nylig. Grubling er veldig slitsomt og kan tappe deg for energi. Jeg oppsøkte psykolog for dette, og testet ut metakognitiv terapi som handler om å trene på hvordan vi forholder oss til våre tanker. Det funket for meg, det er ikke sikkert at det vil treffe deg, da det er svært individuelt hva som fungerer for den enkelte. Men ville likevel bare nevne det som et tips ettersom du nevnte at behandlingen du har oppsøkt ikke har fungert:)
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2023 #18 Skrevet 27. mai 2023 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg anbefaler deg å ta deg en tur til legen og forklare situasjonen din. Kjenner meg igjen i mye av det du beskriver, og selv var jeg godt på vei til utbrenthet den gangen. Hadde det ikke vært for at jeg har gode mennesker rundt meg som satte ned foten, så hadde jeg nok blitt ordentlig utbrent. Jobben blei en større og større påkjenning, jeg gråt på vei hjem og måtte ofte sitte litt i bilen på parkeringsplassen hjemme før jeg gikk inn. Jeg begynte å grue meg til å reise på jobb, brukte hele sommerferien på å grue meg til å begynne igjen. Til slutt ble jeg sykemeldt og var det i 6mnd. Har byttet jobb og har det mye bedre! Anonymkode: d3f13...1d7 Takk for at du deler, er glad for å høre at du har det mye bedre! Grublet du mye/følte deg nedstemt/depressiv eller var du bare fysisk utmattet? Føler meg emosjonelt og fysisk utslitt etter arbeidsuken, men er jo vanskelig å adressere roten til problemet synes jeg. Du sier du byttet jobb - vil du si det var jobben som medførte sykemelding? Anonymkode: a3d7d...bbc
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2023 #19 Skrevet 27. mai 2023 Jamk skrev (4 timer siden): Hei du! Så leit å høre om situasjonen din, jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver og vært gjennom dette nylig. Grubling er veldig slitsomt og kan tappe deg for energi. Jeg oppsøkte psykolog for dette, og testet ut metakognitiv terapi som handler om å trene på hvordan vi forholder oss til våre tanker. Det funket for meg, det er ikke sikkert at det vil treffe deg, da det er svært individuelt hva som fungerer for den enkelte. Men ville likevel bare nevne det som et tips ettersom du nevnte at behandlingen du har oppsøkt ikke har fungert:) Tusen takk:) Er det jeg har forsøkt faktisk, men hvor mange timer trengte du? Har vel hatt 6-7 timer over nett, men har tenkt på om jeg burde gå til en psykolog fysisk i stedet. Eventuelt kanskje prøve en annen lignende psykolog før jeg gir opp. Har du lyst til å dele noen tips om hvordan du har lært å forholde deg til dem?:) Anonymkode: a3d7d...bbc
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2023 #20 Skrevet 27. mai 2023 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Tusen takk:) Er det jeg har forsøkt faktisk, men hvor mange timer trengte du? Har vel hatt 6-7 timer over nett, men har tenkt på om jeg burde gå til en psykolog fysisk i stedet. Eventuelt kanskje prøve en annen lignende psykolog før jeg gir opp. Har du lyst til å dele noen tips om hvordan du har lært å forholde deg til dem?:) Anonymkode: a3d7d...bbc Jeg hadde 6-7 timer før det begynte å ha en effekt. Men jeg fjernet en del stressmomenter fra livet mitt ( droppet en del sosiale sammenkomster, reduserte mobilbruk) samtidig fordi jeg sov veldig lite, og fylte på med aktiviteter som roer ned, som å lese bøker, løse kryssord, spille spill. Høres kjedelig ut, men det fungerte for meg. Jeg var 100% sykemeldt i tre uker for å komme til meg selv igjen. Men det er ingen fasitsvar på dette, fordi det er så individuelt og din situasjon kan være helt annerledes. Jeg husker at jeg flere ganger tenkte at jeg burde skifte jobb, men jeg hadde ikke noe reservelager til å gjøre det fordi jeg ikke klarte å tenke konstruktivt. I og med at du har hatt en del timer allerede har du sikkert trent en del på å sette av tid til grubling og bekymring for at det ikke er noe som skal oppholde deg gjennom hele dagen. Som f. Eks hvis du er på jobb og merker at oppmerksomheten forsvinner inn i et negativt tankemønster kan du bryte det med å gi deg et valg hvor du tillater deg selv å gruble i 15 minutter etter jobb. Dette er ikke lett, og er noe jeg trente masse på og gjør det fortsatt:) Anonymkode: 13dcc...964
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå