Noen som mislikte så sterkt å være gravid, at det ble bare et barn?

[AnonymBruker]

Jeg har to mnd igjen til termin, og jeg har hatt et kjempelett svangerskap. Ingen plager, men jeg hater å være gravid. Har en liten struttende mage, ikke lagt på meg noe annet enn baby osv. Alt tilsier at jeg burde vært kjempe fornøyd, og jeg synes jo at jeg er heldig, men hater det intenst. Tenker at aldri mer! For et eventuelt neste svangerskap kan man jo få enda mer plager, og hate det enda mer! 

Er det noen her som bare har et barn pga noe lignende? 

Anonymkode: 74a5c...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har to mnd igjen til termin, og jeg har hatt et kjempelett svangerskap. Ingen plager, men jeg hater å være gravid. Har en liten struttende mage, ikke lagt på meg noe annet enn baby osv. Alt tilsier at jeg burde vært kjempe fornøyd, og jeg synes jo at jeg er heldig, men hater det intenst. Tenker at aldri mer! For et eventuelt neste svangerskap kan man jo få enda mer plager, og hate det enda mer! 

Er det noen her som bare har et barn pga noe lignende? 

Anonymkode: 74a5c...5b7

Nei, elsket å være gravid. Hvorfor hater du det? Fødselen derimot, var grusom. Ikke lyst til det igjen 

Anonymkode: bfb1e...4d4

[AnonymBruker]

Likte det første gangen, var så stolt over magen og gledet meg enormt mye. Nr 2 og 3 var bare dritt. 

Anonymkode: 4c120...3ed

[AnonymBruker]

Jeg nøyer meg med ett barn. Graviditeten var fysisk lett, men psykisk veldig tung. 

Jeg makter ikke å ha det så kjipt en gang til. 😟

Anonymkode: f1d3c...79b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, elsket å være gravid. Hvorfor hater du det? Fødselen derimot, var grusom. Ikke lyst til det igjen 

Anonymkode: bfb1e...4d4

Er vel ingen annen grunn enn at jeg mistrives med å være gravid. En tilstand jeg ikke finner trivelig. 

Anonymkode: 74a5c...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, elsket å være gravid. Hvorfor hater du det? Fødselen derimot, var grusom. Ikke lyst til det igjen 

Anonymkode: bfb1e...4d4

Samme her. Svangerskapet var null stress (til tross for noen plager). Fødsel og fødselsskader derimot... Kunne gått gravid mange ganger til om jeg slapp å føde.

Anonymkode: 9ee74...497

[mereo]

Føder heller enn å være gravid. 
 

[AnonymBruker]

Ja, mislikte sterkt å være gravid. Sa til mannen at skulle det bli en til, måtte det skje ganske kjapt etter nr 1, ellers ville det ikke skje... og vi planla å sette i gang med en til, men så døde mannen fra meg, så da ble det bare en

Anonymkode: f521a...917

[AnonymBruker]

Hadde det tøft i første svangerskapet og fødsel. Men, fikk flere barn og det gikk veldig fint.

Anonymkode: 6e87f...290

[AnonymBruker]

Svangerskapet gikk knirkefritt, mens fødselen satte en stopper for flere barn. 

Gikk fort, litt for fort, men aldri i livet om jeg skal gjennom det igjen. Nå er det også for sent og jeg er lykkelig med det ene barnet jeg valgte å få ❤️ 

Anonymkode: bcd13...905

[frøkna]

Svangerskapet ødela meg psykisk og fysisk, og jeg sverget aldri igjen. Men kom meg psykisk veldig fort etter fødselen (heldigvis). Har tenkt at en holder, men jeg hadde et svangerskap med tett oppfølging grunnet høy vektoppgang, svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes ++

Tror jeg ville tenkt annerledes om det om jeg hadde et problemfritt svangerskap. 

[AnonymBruker]

Hater både graviditet og fødsel. Ønsket egentlig 4 barn, men blir maks to. 

La på meg enormt mye i svangerskapet, Store bekkenplager, masse vann i hele kroppen, klarte ikke å bøye leddene og alt var bare vont. Vont i ryggen, vont i hodet, tisset hele tiden, sov ikke, smerter i hoftene fordi jeg bare kunne ligge på siden, svær kompakt mage og for ikke å snakke om den jævla fødselen hvor alt gikk galt. Slet også med ammingen, så ble pumpemamma. Funker fint med en super mann, men var enormt stress å vaske+sterilisere så mye flasker hver dag ellers hadde ikke ungen mat.. 

Men elsker babytiden. Alle plagene forsvant, vekten er på vei til å bli normal og jeg har selvsagt verdens beste baby. 

Anonymkode: 2c32a...2e0

[Susan Sto Helit]

Jeg mislikte sterkt å være gravid, og selv med en lang, komplisert og smertefull fødsel, så sa jeg rett etterpå at jeg heller hadde født en ekstra gang, om det gjorde at jeg slapp å gå gravid i mange måneder. 

Jeg vegret meg også ganske mye for å bli gravid igjen. Men til slutt ble jeg og mannen bare enige om at skal vi ha to barn slik vi alltid har snakket om, så måtte vi bare hoppe i det. Og så regnet vi bare med at han måtte håndtere det meste i de månedene graviditeten varte. (Jeg er ganske ubrukelig som gravid. Kvalm og trøtt og lite bevegelig.) 
Graviditet nr 2 opplevdes heldigvis MYE kortere (Takket være et barn fra før, som tok mye fokus.) 
Jeg tenkte faktisk ikke så mye på det som første gangen, og med mindre fokus ble det faktisk ikke så ille.

 

Anbefaler absolutt å få hele greia litt på avstand, og kjenne litt på det å være forelder, før man tar avgjørelsen. 
Men også å være forberedt på at det er helt OK å ikke synes det å være gravid er den største lykke i verden. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Samme her. Svangerskapet var null stress (til tross for noen plager). Fødsel og fødselsskader derimot... Kunne gått gravid mange ganger til om jeg slapp å føde.

Anonymkode: 9ee74...497

Samme her. Sitter her en måned etter fødsel og det verker i underlivet etter en tur på butikken. Er skikkelig handikappet. Har jo egentlig lyst på to barn, men akkurat nå frister det ikke!

Anonymkode: b0cfb...c04

[AnonymBruker]

Jeg HATET å gå gravid. Det er et nødvendig onde for å få et barn til. Fødsel er null stress i forhold. Gikk i mange uker med vobde bekkensmerter, kunne nesten ikke snu meg i senga uten å begynne å gråte, var tung, hormonell og følte meg som en hvalross. Fødselen gikk supert og jeg slapp unna med skrubbsår, så det gjør jeg heller 10 ganger til. 

Anonymkode: 8e986...744

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Samme her. Sitter her en måned etter fødsel og det verker i underlivet etter en tur på butikken. Er skikkelig handikappet. Har jo egentlig lyst på to barn, men akkurat nå frister det ikke!

Anonymkode: b0cfb...c04

Trøst deg med at det kan bli nokså bra med tiden

Anonymkode: 9ee74...497

[AnonymBruker]

Ser at de fleste skriver at de hadde et vist antall barn de hadde lyst på i utgangspunktet. Da skjønner jeg jo at det er lettere å trosse både svangerskap og fødsel på ny, når man har et sterkt iboende ønske. Jeg har ingen preferanser på antall, kanskje lettere å bli fornøyd/ta til takke med/slå meg til ro, vet ikke helt hva som er best, med et barn. 

Anonymkode: 74a5c...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har to mnd igjen til termin, og jeg har hatt et kjempelett svangerskap. Ingen plager, men jeg hater å være gravid. Har en liten struttende mage, ikke lagt på meg noe annet enn baby osv. Alt tilsier at jeg burde vært kjempe fornøyd, og jeg synes jo at jeg er heldig, men hater det intenst. Tenker at aldri mer! For et eventuelt neste svangerskap kan man jo få enda mer plager, og hate det enda mer! 

Er det noen her som bare har et barn pga noe lignende? 

Anonymkode: 74a5c...5b7

Det glemmer du fort.

Anonymkode: b5cd8...2c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ser at de fleste skriver at de hadde et vist antall barn de hadde lyst på i utgangspunktet. Da skjønner jeg jo at det er lettere å trosse både svangerskap og fødsel på ny, når man har et sterkt iboende ønske. Jeg har ingen preferanser på antall, kanskje lettere å bli fornøyd/ta til takke med/slå meg til ro, vet ikke helt hva som er best, med et barn. 

Anonymkode: 74a5c...5b7

Med ett barn, må du leke mer med barnet enm når du har to. Sier seg selv. 

Anonymkode: b5cd8...2c0

[AnonymBruker]

Nei, elsket å gå gravid og elsket å føde. Fantastisk begge deler. Fikk tre friske barn. Kunne fått flere, men så er det jo slik at de krever 18 år ++ med oppfølging så tre barn holder med full jobb, hus og mann. 

Anonymkode: c2b68...7d9