Emosjonelt umoden kjæreste

[AnonymBruker]

Dårlig kommunikasjon er et relativt stort problem i forholdet vårt, noe jeg har prøvd å ta opp med kjæresten flere ganger. Han avviser meg som regel fordi han mener jeg blåser ting ut av proporsjoner, eller småliggjør situasjonen. Når ting har roet seg, later han bare som ingenting har skjedd. 

Han har også en lei tendens til å bli fort sur, ofte fordi jeg misforstår ting han ber meg om å gjøre (han er ekstremt dårlig til å gi klare beskjeder og har lett for å forvirre meg). Når jeg sier ifra om dette, får jeg som regel kjeft eller en kald skulder til svar. Det er alltid min feil fordi jeg ikke "hører ordentlig etter".

Han er ellers snill, omtenksom og veldig støttende (vi har vært gjennom noen kriser det siste halve året, og han kunne virkelig ikke ha vært en bedre kjæreste), men når det kommer til ting som gnager på forholdet eller det å ta selvkritikk, så går han fullstendig i vranglås. Han evner ikke å diskutere uten å gå til angrep, i forsvarsmodus, eller å bli fullstendig usaklig. Jeg mistenker at det hele er en forsvarsmekanisme som grunner i en vanskelig oppvekst, men hele situasjonen gjør meg så mentalt sliten at jeg snart ikke vet hva jeg skal gjøre.

Noen som har noen råd? 

Anonymkode: 74905...b54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dårlig kommunikasjon er et relativt stort problem i forholdet vårt, noe jeg har prøvd å ta opp med kjæresten flere ganger. Han avviser meg som regel fordi han mener jeg blåser ting ut av proporsjoner, eller småliggjør situasjonen. Når ting har roet seg, later han bare som ingenting har skjedd. 

Han har også en lei tendens til å bli fort sur, ofte fordi jeg misforstår ting han ber meg om å gjøre (han er ekstremt dårlig til å gi klare beskjeder og har lett for å forvirre meg). Når jeg sier ifra om dette, får jeg som regel kjeft eller en kald skulder til svar. Det er alltid min feil fordi jeg ikke "hører ordentlig etter".

Han er ellers snill, omtenksom og veldig støttende (vi har vært gjennom noen kriser det siste halve året, og han kunne virkelig ikke ha vært en bedre kjæreste), men når det kommer til ting som gnager på forholdet eller det å ta selvkritikk, så går han fullstendig i vranglås. Han evner ikke å diskutere uten å gå til angrep, i forsvarsmodus, eller å bli fullstendig usaklig. Jeg mistenker at det hele er en forsvarsmekanisme som grunner i en vanskelig oppvekst, men hele situasjonen gjør meg så mentalt sliten at jeg snart ikke vet hva jeg skal gjøre.

Noen som har noen råd? 

Anonymkode: 74905...b54

Gå i parterapi. 

Anonymkode: 581f0...8f7

[AnonymBruker]

Levde med en sånn mann og aldri mer! Hjalp ikke at han var fantastisk ellers. 

Anonymkode: f130e...249

[AnonymBruker]

Han er mentalt  4 år. Du kan ikke oppdra ham

Anonymkode: 411ce...04e

[Perle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gå i parterapi. 

Anonymkode: 581f0...8f7

Nei, slå opp! Parterapi er ikke noe unge kvinner med skadede kjärester skal kaste bort tiden sin på. Parterapi er noe man involverer seg i som etablert voksen, hvis ulemper ved brudd vil ha större konsekvenser ökonomisk, sosialt, og kansje til og med involvere en tredjepart (les:barn)

Igjen, ikke kast bort dine unge år på en emosjonellt umoden type med skadede familebånd, barndomstraumer, og gud vet hvilket biologisk arvemateriale.

 

Hilsen "K38", som var i et tolv år langt forhold med en skadet type fra 16-28(!), men slapp unna uten barn (Amen!), fant meg en mentalt stabil og normal ung mann uten bagasje av noe slag og er nå på tiende året sammen, med et barn på tre.

Tenker med gru på hvordan livet mitt kunne ha blitt...

 

Endret 26. mai 2023 av Perle
Leifer

[Andro]

All modenhet som mangler i noen ved 25-årsalder er det bortkasta å håpe på at blir bedre.
Jeg fikser på ingen måte slik type oppførsel ved uenighet. Jeg forventer at folk kan stå saklig og rolig gjennom en diskusjon, uten å bli oppfarende, usaklige eller stikke av. Ellers får man jo ikke snakket skikkelig sammen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Gå i parterapi. 

Anonymkode: 581f0...8f7

Her er det nok mannen som bør gå i terapi alene og bli emosjonelt moden. TS bør finne seg en annen mann. 

Anonymkode: 67ce7...2e4

[AnonymBruker]

Takk for svar. Han mener terapi er bortkastet tid og penger (han har gått i det tidligere), så parterapi får jeg ham neppe med på...

Jeg har fått et så ambivalent forhold til ham i det siste, og vurderer å gå, men det er en vanskelig prosess. Jeg har blitt så knyttet til ham og hans familie, og det samme gjelder min. I de gode periodene går det kjempebra, men jeg føler jeg må gå på akkord med meg selv for å bevare husroen i de dårlige. 

Søren, altså, hvorfor kan ikke folk jobbe med seg selv før de blir innblandet med andre 😟

Anonymkode: 74905...b54