Hvorfor valgte du et liv uten barn? Selv syns jeg livet med barn virker utrolig slitsomt

[AnonymBruker]

Selv valgte jeg bort barn fordi det virker slitsomt. Så mye tid man må sette av til barnet som man heller vil bruke på seg selv. Kom ikke her å si at noen liker å være hjemme med sykt barn, liker å få dårlig sovn natt etter natt, liker å spise pølser og potetmos og tomatsuppe med makaroni til middag. For ikke å snakke om hvor dyrt det er, når man ma ha barnehageplass, hus osv.

Jeg har det perfekt uten barn! Jobber frivillig deltid, reiser rundt, har masse sex med spennende mennesker på ferie og koser meg!

Hvorfor valgte du/dere bort barn?

Anonymkode: 0efc9...d36

[AnonymBruker]

Fordi jeg har slitt så innmari mye tidligere. Jeg har søvnproblemer og kompliserte familieforhold 

Anonymkode: 307a6...afc

[AnonymBruker]

Jeg har valgt barn og er forsåvidt fornøyd. Men kunne fint valgt annerledes og trivdes med det også. 

Det livet du skisserer i HI kunne jeg nok likt

Det betyr ikke at jeg angrer altså. Bare at det er ikke dette som avgjør om livet mitt er bra eller ikke tror jeg. Har det fint nå og kunne hatt det fint uten. 

Anonymkode: 56629...8fd

[AnonymBruker]

Selvfølgelig. Slitsomt, bråk, null frihet og spontanitet. 

Anonymkode: b277d...938

[AnonymBruker]

Det finnes ikke noen ekte gleder uten barn.

Anonymkode: 8ce11...fbf

[AnonymBruker]

Fordi fremtiden skremmer meg med alt av klima og miljø. Senest i dag skriver Dagbladet om at rundt år 2030 vil 2 milliarder mennesker bo på steder der det vil være ulevelig. Disse må flykte. Norge vil kjenne klimaforandringene godt, men vi bor relativt trygt sånn sett. Men når 2 milliarder klimaflykninger begynner å bevege på seg.., det vil bli et helvete.

Matproduksjonen er ikke lenger trygg. Med så mange miljøgifter og sprøytemidler. Inseksdøden vil bare blir større og større og påvirke matproduksjonen. Hva skjer da? Aner ikke. Enten mer sprøytemidler for å bevare den maten vi klarer å dyrke med god hjelp av pollinerende insekter, eller pollinere ved menneskelig hjelp og produsere mindre mat med de massive konsekvensene det vil få.

Havene er fulle av plast og microplast er et kjempeproblem som vi enda ikke vet rekkevidden av. Så lenge Kina og India dumper alt av avfall i elvene og havet så blir krisen bare større og større.

Altså jeg er ikke så redd for økonomi eller frihet, men hva slags liv barnet vil få. Jeg tror barn som blir født i dag vil få en vondt skjebne.

Kloden er ødelagt, og det går bare dårligere og dårligere for oss. Stakkars barn! Unner ingen å vokse opp med en så dyster fremtid i møte.

Anonymkode: cb98e...d01

[AnonymBruker]

Valgte det aldri. Det bare ble sånn. Har tatt to aborter pga idioter som aldri føler seg voksen nok til å bli far, samt spontanabortert. Etter det orket jeg hverken tanken på ny graviditet eller menn. Jeg har ikke psyke til all dritten kvinner forventes å takle fra menn.

Anonymkode: b06a5...bc8

[AnonymBruker]

i hovedsak fordi jeg er ufør.
jeg har me, så selv om økonomien er dårlig er det pga. minus i energien jeg har valgt å ikke få barn.

jeg er godt utdannet- lærer, mange søsken som jeg t ok vare på da de var små. tror jeg ville blitt en god mor,... menen del av det å  være ansvarlig er også å se sine egne begrensninger. vil ikke ha et barn som vil føle på at at mamma kun lå på sofaen og ikke tok vare på de mesteparten av tiden.


 

Anonymkode: ca03a...0fd

[JaVel]

Jeg bestemte meg allerede som 11-åring at jeg ikke ville ha barn, hvis jeg ikke fikk en tjener da som kunne ta seg av arbeidet med barnet  . Men jeg vokste opp i en stor familie og så alt kaoset som medfølgte 😄.

[Gjest Vikarsykepleier]

Du gjør det ikke litt vanskelig da? Elletr kanskje ikke du, hele samfunnet, med dette med Prosjekt Barn.

Selv fikk jeg barn så tidlig at jeg ikke visste hva jeg gikk til, var en under middelmådig god mamma, og barna mine har blitt vanlige voksne med kjærester og jobb. Det hjalp antageligvis at jeg selv var helt vanlig. Det er jo bare unger, men av og til høres det ut på dere som står i valget at det handler om en livsstil.

Når det er sagt, det fins mange gode grunner til ikke å få barn, og på grunn av fremtiden, som jeg er utrolig bekymret for, så er det kanskje lurt å ikke få barn hvis det regnes inn.

[AnonymBruker]

Jeg har bare aldri hatt noe ønske om barn. Jeg hater ikke barn, men jeg synes ikke de er søte eller morsomme, og det er kjedelig å være sammen med dem. Hvis jeg skulle vært nødt til å ta meg av noen, ville jeg heller adopert en gammel besteforelder som har levd et liv og har historier og sånn. Jeg skjønner det der med å skape et menneske, men det appellerer ikke til meg. 

Jeg er snart for gammel til få barn, men jeg føler meg fortsatt ikke voksen nok til å styre med mye av det foreldre må. Barnedåper og konfirmasjoner for eksempel - jeg hadde aldri klart eller orket å organsiere det. 

Og jeg hater å være pålagt og nødt til å gjøre ting, eller at andre skal blande seg inn i hva jeg gjør. Jeg vil ikke småprate med naboer eller kjøre til fotballturneringer eller bake kake til 17. mai eller alle de andre tingene foreldre er pålagt.

Jeg er litt rar og så lenge det bare er meg er det liksom greit, men straks man får barn tror jeg folk begynner å mase og skal mene ting. Feks er jeg vegetarianer og vil ikke at barna mine skal spise kjøtt hjemme, og jeg kan se for meg at jeg hadde fått mase tyn for det. 

Ellers synes jeg livet uten barn også er slitsomt, jeg har da jobb og familie og nok av forpliktelser likevel. 

Anonymkode: c1779...dd9

[AnonymBruker]

Det er slitsomt. Lever for de små fine øyeblikkene innimellom all driten.

Anonymkode: 66449...c93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det finnes ikke noen ekte gleder uten barn.

Anonymkode: 8ce11...fbf

Prøver du og overbevise deg selv med det? 🤣

Helt ærlig kan jeg ikke se noen gleder ved å ha barn. Når jeg ser hvor slitne venner med barn er, og hvor mange unødvendige bekymringer som følger med. Nei takk.  

Hvis jeg ser noen som kommer med en liten baby, tenker jeg kun; stakkars.... Jeg er så glad det ikke er meg. 😅

Anonymkode: 1c46e...221

[AnonymBruker]

Har aldri fått noe glede av barn. Passet aldri barn som tenåring, orket ikke gnålet. Lekte forøvrig ikke med babydukker heller som barn.

Passet mye heller kjæledyr. Slik er det ennå. Syns babyer, barn, aaaalt det der rundt (graviditet, kostnader, roping og gnåling og mas og fastbundethet osv) virker helt grusomt. 

Smårollinger er litt gøy når de er 8+ men selv da er jeg så glad jeg ikke trenger forholde med til noe av det der.

Det er så deilig å få gjøre hva jeg vil med fritiden min 🤩 

Anonymkode: d3026...404

[skreppamedleppa]

Jeg har ikke lyst på. På samme måte som jeg ikke har lyst på en traktor, sauefarm eller å flytte til Svalbard. Det er ikke et liv jeg ønsker for meg selv. Jeg har respekt for at andre ønsker noe annet enn meg i livet således også barn men for min del er det fulstendig uønsket. Hadde jeg ønsket det hadde det nok sikkert vært verd strevet, og jeg hadde nok følt jeg ikke hadde ofret så mye som jeg fikk, for slik er det jo når en ønsker noe høyt nok.

Men slik jeg leser at mange mødre kan synes synd i meg kan nok også jeg tenke at det er synd i de, fordi de lever mitt verste mareritt. Samtidig har jeg også forståelsen på at de ser det ikke slik, i og med at de trives i morsrollen og lever livet sitt slik de ønsker og det gir de glede og en rikdom og sånn sett er det jo bra for de og slett ikke noe å synes synd i, men det er bare så milevis fra det jeg ser på som et godt liv.

Men i og med at jeg aldri, i et mikrosekund har ønsket det livet så ser jeg jo bare posetive ting med livet om barnfri Å være fri i fra barn involverer mye: tid og energi til å ha relasjoner på tvers av min egen inngangsdør, å tilbringe tid med mennesker en ikke må bytte bleie på, økonomi frihet som involverer mye. Sove lenge når jeg har fri, det å kunne være syk når en er syk uten at en må "fake it til you make it", slippe trassalder, grineanfall osv.. Tilbringe ferier hvor jeg ønsker og ikke nødvendigvis på kaptein Sabeltann skuten, forholde meg til andre ting enn peppa gris..  Friheten til å ikke være utslitt, sliten, på randen av 12 nervøse sammenbrudd hver dsg slik mange på kg gir inntrykk av å være med barn. Det er mye (u) lyd med barn, dette slipper jeg å forholde meg til, foreldremøter, dugnader, alt sånn sosiale tvangsgreier er meget godt å slippe..

Å være et voksent selvstendig individ uten å være i morsrollen for resten av livet er for mitt vedkommende amaizing. Friheten til å leve rett og slett og ikke bare eksistere. 

[AnonymBruker]

Har aldri hatt økonomi, helse eller stabilitet nok til å få barn. Har heller ikke særlig god kontakt med familie selv om den er ganske stor. Unner et barn bedre oppvkestforhold.

Anonymkode: 65876...e2c

[Tomas77]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Selv valgte jeg bort barn fordi det virker slitsomt. Så mye tid man må sette av til barnet som man heller vil bruke på seg selv. Kom ikke her å si at noen liker å være hjemme med sykt barn, liker å få dårlig sovn natt etter natt, liker å spise pølser og potetmos og tomatsuppe med makaroni til middag. For ikke å snakke om hvor dyrt det er, når man ma ha barnehageplass, hus osv.

Jeg har det perfekt uten barn! Jobber frivillig deltid, reiser rundt, har masse sex med spennende mennesker på ferie og koser meg!

Hvorfor valgte du/dere bort barn?

Anonymkode: 0efc9...d36

Jeg/ vi fikk barn fordi vi følte oss ferdige med reisingen, festingen og hadde ikke noe behov for nye sexpartnere. Ingen av oss er veldig opptatt av karriere. Da var barn det ganske åpenbare valget.

Sosialt sett, og dette var ikke noe vi tenkte på før vi fikk barn, så hadde vi nok slitt litt uten barn siden alle venner nå har barn og vi har ferier sammen på hotell med bamseklubber og hytteferier på hverandres hytter. 

[AnonymBruker]

Vikarsykepleier skrev (7 minutter siden):

Du gjør det ikke litt vanskelig da? Elletr kanskje ikke du, hele samfunnet, med dette med Prosjekt Barn.

Selv fikk jeg barn så tidlig at jeg ikke visste hva jeg gikk til, var en under middelmådig god mamma, og barna mine har blitt vanlige voksne med kjærester og jobb. Det hjalp antageligvis at jeg selv var helt vanlig. Det er jo bare unger, men av og til høres det ut på dere som står i valget at det handler om en livsstil.

Når det er sagt, det fins mange gode grunner til ikke å få barn, og på grunn av fremtiden, som jeg er utrolig bekymret for, så er det kanskje lurt å ikke få barn hvis det regnes inn.

Du sier du var under middels god mamma, så sier du videre at det "bare er unger, ikke en livsstil". Men for dem som ønsker å være gode foreldre så er det nettopp en livsstil! Man kan ikke bare overlate ungene til seg selv og tro at det skal gå bra, man må være på hele tiden. Det betyr ikke å være slave, men å sette grenser f.eks, noe som kan være helt utmattende i krevende perioder.

Anonymkode: cb98e...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Selvfølgelig. Slitsomt, bråk, null frihet og spontanitet. 

Anonymkode: b277d...938

Ikke alle opplever det slik  Jeg velger heller dette enn å være alene. 

Anonymkode: ffc5c...e59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Prøver du og overbevise deg selv med det? 🤣

Helt ærlig kan jeg ikke se noen gleder ved å ha barn. Når jeg ser hvor slitne venner med barn er, og hvor mange unødvendige bekymringer som følger med. Nei takk.  

Hvis jeg ser noen som kommer med en liten baby, tenker jeg kun; stakkars.... Jeg er så glad det ikke er meg. 😅

Anonymkode: 1c46e...221

Det er en dimensjon av kjærlighet, glede, tilkbytning, stolthet og lykke du ikke klarer å forstå 😊 Og det er helt greit å velge det bort selvfølgelig, men du trenger ikke å late som at du forstår dybden og gleden i det. Det er greit å velge på bakgrunn av at man ikke forstår.

 

Det er tross alt en grunn til at folk velger å få flere barn, så det er vel bevis nok i seg selv på at folk finner glede i det 😬

Anonymkode: 5f50f...a49