Jeg er så ekstremt konfliktsky, jeg er drittlei av meg selv pga det.

[AnonymBruker]

Jeg er så drittlei av meg selv pga jeg er så forbanna konfliktsky. 

Jeg ble ekstremt mobbet i oppveksten,  og opplevde omsorgssvikt hjemme. Jeg ble tråkket på i alle år og det formet meg som voksen, det er en grunn til at jeg er som jeg er, men nå er jeg drittlei. 

Jeg lar folk tråkke på meg, overkjøre meg og le av meg. Ikke tør jeg be faren til barnet mitt bidra med penger til konfirmasjon, ikke tør jeg sette ned foten ordentlig for folk som sårer meg, ikke tør jeg ordne opp i ting som føles ubehagelig, ikke tør jeg si ifra hvis noen sniker i butikken, ikke tør jeg si ifra til min mor at jeg et skuffet over hun, ikke tør jeg si til kjæresten min at jeg vet han har jugd til meg, ikke tør jeg stå ordentlig opp for meg selv, ikke ber jeg venninna mi som overkjører meg om å slutte.  Going on, going on. 

Jeg lar meg bli behandlet som dritt,og jeg er så sinnsykt lei. Jeg har prøvd å utfordre meg selv, men det hjelper ikke. Jeg har så lavt selvbilde og føler meg ikke verdt noe. 

Hvordan bryte dette mønsteret? 

Anonymkode: 95fda...145

[AnonymBruker]

Jeg har vel ikke noe gode råd om hvordan bryte mønsteret men ville si jeg forstår deg så godt. Jeg er HELT lik, jeg ble diagnosert med unnvikende personlighetsforstyrrelse pga disse symptomene og diagnosen kommer av omsorgssvikt i barndommen.  Jeg blir tråkket på av familien hele tiden, blir brukt av venner og folk vet hvordan dem kan utnytte meg for jeg tør ikke å si ifra. Jeg er en typisk Ja person som sier ja til ALT tiltross for jeg ikke vil og sier alltid ting går fint selv om dem ikke gjør det.  Og di gangene jeg FAKTISK har stått opp for meg selv får jeg bare hate som ender med krangling. Skal nå på 2 års behandling for min diagnose for å bli bedre rundt dette. Har du vært hos psykolog? Masse lykke til.

Anonymkode: c6392...2d6

[AnonymBruker]

Bli sint! 

Du må la deg selv bli sint og faktisk leve ut sinnet - sånn først og fremst. Ta for deg kjæresten din når du føler på dette sinnet; "Hvorfor faan løy du til meg?? " Du setter blikket i han og fingeren i været og konfronterer han. Du trenger ikke være sint hele tiden, eller stå opp for deg selv hele tiden, men av og til når noen har trådt deg for nært på føttene, så smeller du til! Da vet de at du har den evnen. 

Jeg har ikke hatt en veldig omsorgsfull oppvekst, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har flyttet, og hvor mange skoler jeg har gått på, tidvis mobbet osv osv. Så what? Det er da ingen grunn til å ikke stå opp for seg selv? Det er jo en større grunn til å stå opp for seg selv! 

Det er jo helt riktig at det er du som svikter deg. For du må sette dine grenser. Du må tillate deg selv å bli sint-. Du sier nå at du er drittlei. Så bra! Kjenn på den følelsen og dyrk den. 

Jeg er tidvis utrolig tålmodig, men jeg kan bli veldig sint når det går for langt. Det skjer ikke ofte, men når det skjer så har jeg satt den grensen en gang for alle. Så du trenger faktisk bare å bli skikkelig sint på hver og en av dem en eneste gang. 

Anonymkode: 91e38...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er så drittlei av meg selv pga jeg er så forbanna konfliktsky. 

Jeg ble ekstremt mobbet i oppveksten,  og opplevde omsorgssvikt hjemme. Jeg ble tråkket på i alle år og det formet meg som voksen, det er en grunn til at jeg er som jeg er, men nå er jeg drittlei. 

Jeg lar folk tråkke på meg, overkjøre meg og le av meg. Ikke tør jeg be faren til barnet mitt bidra med penger til konfirmasjon, ikke tør jeg sett ned foten ordentlig for folk som sårer meg, ikke tør jeg ordne opp i ting som føles ubehagelig, ikke tør jeg si ifra hvis noen sniker i butikken, ikke tør jeg si ifra til min mor at jeg et skuffet over hun, ikke tør jeg si til kjæresten min at jeg vet han har jugd til meg, ikke tør jeg stå ordentlig opp for meg selv, ikke ber jeg venninna mi som overkjører meg om å slutte.  Going on, going on. 

Jeg lar meg bli behandlet som dritt,og jeg er så sinnsykt lei. Jeg har prøvd å utfordre meg selv, men det hjelper ikke. Jeg har så lavt selvbilde og føler meg ikke verdt noe. 

Hvordan bryte dette mønsteret? 

Anonymkode: 95fda...145

Så bra du er lei og at du har lyst til å stå mer opp for deg selv!

Når jeg leser innlegget ditt, og tillater meg å fjerne all selvkritikken, ser det ut som at du har skjønt så mye. Du ser at du har blitt behandlet dårlig, du er sint for det, du ser hvordan det har fått deg til å bli mer passiv enn du vil, og du ser hvilke grenser som må settes. Alt dette er inni deg!

Også kommer det litt selvkritikk som hindrer det fra å skje. Og det er helt vanlig og å forvente, og jeg kan relatere. Helt i orden, og sannsynligvis var det viktig å vende alt sinnet ditt innover da du var liten og opplevde omsorgssvikt og mobbing, Jeg tipper det ikke ville gått særlig pent for seg hvis du skulle rettet det utover da?

Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver, både med bakgrunnen din og konfliktskyheten, men har heldigvis det siste året klart å komme meg ganske langt ut av dette. Det er så deilig! Og du kan også klare det, for du har jo alt du trenger inni deg, klart for å bryte ut. 

Prøv å gi slipp på noe av den selvkritikken, merk deg når den kommer, og hva den gjør, registrer hvordan den, akkurat som i innlegget ditt, kanskje kan være med på å nulle ut kraften du har inni deg. I innlegget ditt virker det i alle fall som at selvkritikken din fjerner kraften i setningene dine, når det er akkurat den kraften som må ut!

Du har det inni deg allerede, prøv å slipp det ut.

Anonymkode: ef304...c9c